Edith Notowicz: Et tidsvitne i Gamle festsal

I dag hadde vi semesterets siste foredrag i Gamle festsal, i serien om krig, okkupasjon og oppgjør- en forelesningsserie som har gått uavbrutt siden januar 2015.

Denne forelesningsserien har vært et samarbeidsprosjekt mellom HL-senteret og UiO. I dag var det Edith Notowicz som stod i sentrum. Hun er et tidsvitne i ordets rette forstand. Hun opplevde Auschwitz, og hun opplevde de perverse eksperimentene som Josef Mengele regisserte og hadde ansvaret for. Vi skal alle være takknemlig for at Edith tar belastningen det er, å la oss ta del i de overgrepene hun, hennes familie og hennes samtidige ble utsatt for under nazistenes terror-regime.

Formidlingen av naziregimets overgrep er samtidig en investering i en bedre fremtid, grunnlagt på individets verdi og verdighet, uansett hudfarge, religion, kultur og seksuell orientering, I min innledning minnet jeg om hva Elie Wiesel sa da han i 1986 mottok Nobels fredspris her i Oslo: "The opposite of love is not hate, it's indifference."

Det er denne likegyldigheten vi som universitet må kjempe imot, med alle midler. Og et av de viktigste midlene vi har, er nettopp de forelesningsseriene vi har her i Gamle festsal, sammen med HL-senteret. At disse forelesningene trekker fulle hus, gang på gang, gir oss grunn til å være optimistiske. Dette vitner om en sunn søken etter kunnskap, også om de mørke og vanskelige epokene i vår felles historie. Takk til Guri Hjeltnes, takk til HL-senteret, og takk til alle dere som trofast møter opp på disse forelesningene. Dere er ikke bare tilhørere - dere er pådrivere for en viktig satsing for en bedre fremtid.

Publisert 10. juni 2017 23:30 - Sist endret 10. juni 2017 23:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere