Et Universitetsbibliotek for det 21. århundre: Pådriver for godt læringsmiljø og åpen kunnskap

Mandag 12. juni har jeg gleden av å delta i åpningen av Virak-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek. Der vil jeg få muligheten til å diskutere det jeg mener er de tre største utfordringene for fremtidens universitetsbibliotek.  

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning i Realfagsbiblioteket. Foto: UiO/Anders Lien

For å forbli relevant i det 21. århundre må bibliotekene utvikle seg i takt med endringene i studentenes læring og livsstil, og i takt med teknologienes begrensninger og muligheter. Slik jeg ser det, er dette utfordring nummer én. Videre må bibliotekene – sammen med universitetsledelsen – ta ansvar for å gjøre kunnskapen åpent tilgjengelig. Dette er utfordring nummer to. Utfordring nummer tre er den vanskeligste: Sammen med andre gode krefter må bibliotekene bidra til å skape en felles virkelighet i et samfunn som i økende grad preges av mistillit både til fakta og forskning. Det dreier seg om å etablere åpne debattarenaer, det dreier seg om å formidle forskning til samfunnet i stort, og det dreier seg om å skape respekt for allmenne prinsipper for kildehåndtering og kildekritikk.  

Hvordan møter vi disse tre utfordringene i dag?

Universitetsbiblioteket som læringsmiljø

På UiO ser vi på våre studenter som en viktig del av det akademiske fellesskapet. Dette er en grunnleggende forutsetning for svært mye av det vi gjør. Universitetsbiblioteket spiller en viktig rolle i å inkludere studentene i dette fellesskapet. De siste årene har vi satset mye på å oppgradere og videreutvikle våre bibliotek, for å bygge gode læringsmiljøer og styrke utdanningskvaliteten.

Stortingsmeldingen om utdanningskvalitet, «Kultur for kvalitet i høyere utdanning», legger betydelig vekt på det fysiske læringsmiljøet.

Meldingen sier dette:

Hensiktsmessige og gode bygg er et viktig virkemiddel for å oppnå kvalitet i forskning og høyere utdanning. Det sosiale miljøet og de estetiske og fysiske utformingene av bygg er viktige for studentenes trivsel og forutsetninger for læring. Hvor god den arkitektoniske kvaliteten er, avhenger av hvor egnet den estetiske og fysiske utformingen er for aktivitetene som skjer i læringsprosessen. Måten byggene utformes og brukes på, har stor betydning for hvilke læringsformer og samhandlingsmønstre som utvikler seg. […] God forvaltning av bygg og campus handler derfor ikke bare om å håndtere byggenes tekniske kvaliteter. Det handler i større grad om å se på bygg og campus som strategiske verktøy som bidrar til at institusjonene når sine mål (s. 39).

Gode fysiske læringsmiljøer er et viktig strategisk verktøy for UiO for å nå våre målsetninger om høy utdanningskvalitet og trivsel for våre studenter. Gode arenaer for studier på egenhånd og sammen med medstudenter er også viktig for at hver enkelt student når egne mål.

Som det står i stortingsmeldingen, har «måten byggene utformes og brukes på, […] stor betydning for hvilke læringsformer og samhandlingsmønstre som utvikler seg». Universitetsbiblioteket har vært seg dette ansvaret bevisst og har utviklet og fornyet UiOs bibliotek og læringsmiljøer. Realfagsbiblioteket har blitt svært populært hos både studenter, NRK og statsråder. Tidligere i år gjenåpnet først Sophus Bugges hus, med et helt nytt studentbibliotek og læringssenter for bachelorstudenter ved Det humanistiske fakultet, og deretter 1. etasje i Georg Sverdrups hus, som et modernisert læringslokale. Biblioteket inneholder nå også et nytt akademisk skrivesenter. Utvikling av akademiske skriveferdigheter er viktig for studentene og viktig for utvikling av utdanningskvaliteten ved UiO.

Heldigvis har vi i Norge utdanningspolitikere som ser verdien av fagbibliotekene. Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen ga en treffende og god beskrivelse av fagbibliotekene i sin innstilling til Stortingsmeldingen om utdanningskvalitet:

Komiteen vil peke på at fagbibliotekene har stor betydning for bedre studiekvalitet og redusert frafall. Komiteen mener at fagbibliotekene må utvikle seg i takt med endringene i studentenes måte å lære på og den teknologiske utviklingen. Fagbibliotekene gir tilgang til kunnskapskilder som er avgjørende for forskningsbasert undervisning. Deres undervisning og veiledning i kildekritikk er viktig med økt tilgang på digital informasjon. Mange bibliotek er allerede sterkt involvert i produksjon, publisering og tilgjengeliggjøring av institusjonenes egen forskning og egne læringsressurser. Komiteen vil også understreke bibliotekenes betydning som læringsarena og arbeidssted for studenter. I bibliotekene får studentene tilgang til ulike arbeidsplasser tilpasset deres individuelle læringsstil, samt at de får tilgang til veiledning og kunnskapskilder, både fysisk og digitalt. Digitaliseringen øker behovet for fysiske møtesteder og steder å jobbe sammen. Biblioteket vil mange steder kunne være et slikt sted (s.18)

Universitetsbiblioteket som pådriver for Open Science og Open Access

Overgangen til Open Science og Open Access er en av de store utfordringene som alle universitet og høgskoler står overfor. Universitetsbiblioteket spiller en nøkkelrolle i denne overgangen.

Ved UiO har Universitetsbiblioteket en viktig strategisk funksjon i arbeidet med full overgang til Open Access. Biblioteket sitter på viktig kompetanse, og bidrar med utredning, utforming og oppfølging av Open Access-politikken, blant annet gjennom UiOs nylig gjennomførte kartlegging og analyse av status for Open Access ved vårt universitet.

Open Science er mer enn Open Access. Open Science bør ikke bare begrenses til å handle om tilgang på ferdige forskningsresultater, men bør snarere brukes til å beskrive en åpenhet gjennom hele forskningsprosessen.Universitetsbiblioteket kan spille en viktig rolle i Open Science, gjennom å legge til rette for møteplasser mellom ulike fagretninger og kompetanseområder. Åpenhet, etisk bevissthet og samfunnsengasjement blir stadig viktigere for universitetenes legitimitet.

Universitetsbibliotekets bidrag til felles virkelighet

Hans Rosling – som dessverre døde fra oss tidligere i år – var en sterk forkjemper for «a fact-based worldview». Det virker jo ganske så opplagt at politiske beslutninger må tas på grunnlag av «fakta», men sannheten er jo at fakta i økende grad erstattes av overbevisninger basert på dogmer, følelser og forførende ideologier. Det er ikke uten grunn at uttrykket «post-truth» har fått fotfeste i det offentlige vokabularet. Målet må være at politisk uenighet utspilles innenfor rammen av en felles forståelse av virkeligheten. Det er her Rosling gjorde en kjempeinnsats – han avlivet myter om utviklingen innen helse, befolkningsvekst og fattigdom og skapte dermed et bedre fundament for en fremtidsrettet politikk.

Universitetsbiblioteket – og Realfagsbiblioteket i særdeleshet - tar et betydelig ansvar på dette området. De har gått foran, ved å arrangere debatter og ved å formidle forskning gjennom radio og TV. Sammen med Store norske leksikon, våre åpne forelesningsserier og den daglige formidlingen fra våre forskere, fungerer Realfagsbiblioteket som motgift mot en politikk og diskurs løsrevet fra fakta og kritisk refleksjon.

Fremtidens bibliotek

Universitetsbiblioteket svarer allerede i dag på de tre store utfordringene – som forkjemper for et godt læringsmiljø, en åpen tilgang til kunnskap og en felles virkelighet. Biblioteket er en aktiv forvalter av kunnskap; en pådriver for at kunnskap skal komme ut til studenter og forskere, til politiske beslutningstagere og til en global og åpen kunnskapsallmenning.

Jeg tror at de bibliotekene som svarer på disse utfordringene, vil få en enda større betydning i årene som kommer. For det er i den felles arenaen som bibliotekene er, at man møter det essensielle i universitetets idé. Det er her man fanges inn i universitetenes lange og ubrutte historie og bekreftes i troen på at kunnskap er nøkkelen til utvikling av både samfunn og individ. Og det er her vi finner motvekten til det postfaktuelle samfunn og de sosiale medienes ekkokamre. Aktive biblioteker er vesentlige for at universitetene og høgskolene skal kunne formidle den perspektivrikdommen som er selve forutsetningen for tillit og forståelse på tvers av fag, kultur, religion og region.

Jeg har tro på at Einsteins kjente utsagn om hva man må vite om et universitet, vil ha gyldighet ut hele det århundret vi nå er inne i:

«The only thing that you absolutely have to know, is the location of the Library».


Tidligere relevante blogger

 

Publisert 11. juni 2017 18:47 - Sist endret 12. juni 2017 09:58

Når det gjelder "post-truth" så er det kanskje forskerne selv som er problemet. Minst halvparten av forskningen i livsvitenskap og samfunnsøkonomi er ikke mulig å replikere. "Scholars complain these days that trust in science is in decline. But there are good reasons for it. If we scientists take to the streets to claim we are armed with the truth, only further disillusionment will follow. When it comes to the future of science, we may need to do less marching and more talking among ourselves about how to improve our academic processes." https://www.theguardian.com/higher-education-network/2017/jun/06/why-we-cant-trust-academic-journals-to-tell-the-scientific-truth 

Medisinen mot "post-truth" er etter min mening å lære åpen vitenskap, som dette kurset på Berkeley:"MOOC: Transparent and Open Social Science", oppdateringen på Open Science MOOC: Spring Update,  Foster Open Science sine åpen vitenskapskurs som er under utvikling, Harvard OpenScholar training, Cambridge Office of Scholarly Communication sine tallrike kurs i åpen vitenskap. Kanskje kan de nye praksisen løse problemene med lukket publisering siden de som lærer seg de nye teknikkene og publiserer åpent kanskje blir dem som lykkes med å få forskningsmidler. NIH og andre fond har allerede sagt at publiserte manuskripter teller i prosjektsøknader. 

Universitetsbiblioteket er en fin møteplass for "face to face", "blended courses" og rene digitale kurs innen åpen vitenskap.

Pål Magnus Lykkja - 13. juni 2017 08:11

Manglende reproduserbarhet er et enormt problem, slik Nature dokumenterte for kort tid siden:

http://www.nature.com/news/1-500-scientists-lift-the-lid-on-reproducibility-1.19970

Og Open Science kan være en viktig del av løsningen, slik jeg har blogget om tidligere

http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/arkiv/reproduserbarhet-i-livsvitenskapene.html 

http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/hva-er-riktig-vei-mot-open-access-og-open-science.html

Ole Petter Ottersen - 14. juni 2017 00:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere