Et vitalt Tullinløkka med kunnskap, kunst og kultur

Da jeg som nybakt medisinerstudent begynte å vandre over Tullinløkka på vei mot Domus Media, var løkka en utrivelig bakgård med parkeringsplass og bensinstasjon. Jeg husker jeg reflekterte over hvordan dette sentrale byrommet ble brukt – eller misbrukt. Nå kan vi utvikle en helhetlig strategi for utviklingen av Tullinløkka der de bygningene som nå vender ryggen mot løkka, åpner seg mot den.

Mye har skjedd siden 1970-tallet. Men Tullinløkka har fremdeles et stort uutnyttet potensial og kan vitalisere bykjernen og Kunnskapsbyen Oslo dersom vi tar gode beslutninger. Kunnskapsaksen over Tullinløkka vil bli styrket når Det juridiske fakultet får leiearealer I nytt bygg på løkkas nordside. Og kulturaksen på tvers kan opprettholdes og forsterkes dersom et utflyttet Nasjonalgalleri benyttes til utstillinger av gjenstander og kunst fra en viktig epoke av Norges historie. Jeg sikter til kunstskatten fra middelalderen som Kulturhistorisk museum (KHM) forvalter, og som aldri har blitt vist ordentlig frem, slik den fortjener. Dette skriver vi om i siste nummer av Morgenbladet.

I debattene om Tullinløkka kommer det ikke tydelig nok frem hvilken kraft det er i Historisk museum – bygningen som avslutter kulturaksen i vest. Historisk museum på Tullinløkka er en av Universitetets vakreste og arkitekturhistorisk viktigste bygninger. I mange år hersket det usikkerhet rundt hvilken arealløsning regjeringen ville velge for fremtidens KHM. Bygningen stod derfor i mange år «på vent». Da regjeringen i 2013 besluttet at KHM skulle bli på Tullinløkka, kom interessen for Historisk museum tilbake. Arbeidet med å sette bygningen i stand er godt i gang, men parallelt har KHM fornyet museets utstillingsprogram. Bare i mai måned åpnet tre helt nye utstillinger.

På Tullinløkka markerer UiO seg som byuniversitet. Museumsvirksomheten er en viktig del av dette bildet, for her trekker Universitetet publikum inn i hjertet av vår kunnskapsproduksjon, i utstillinger og gjennom ulike arrangementer. Men museene er også viktige bærere av det som er en av universitetets hovedoppgaver – å ivareta kultur, kulturarv og dannelse for hele landet. UiO har en helt spesiell betydning i dette nasjonale prosjektet.  

Her er en kort beskrivelse av de tre utstillingene - utstillinger som viser museets og universitetets faglige mangfold og kompetanse.

Kollaps

Utstillingen «KOLLAPS – menneske i en uforutsigbar verden» er den første av en rekke nye utstillinger i 1. etasje i Historisk museum. Hvor de gamle utstillinger fortalte om Norges historie fra istid til middelalder, vil de nye utstillingene ta opp store menneskelige utfordringer som vi kan forfølge på tvers av tid og rom.

«KOLLAPS» tar opp to store spørsmål. For det første ser denne utstillingen på hvordan sammenbrudd av økosystemer påvirker menneskelige samfunn. Dermed stiller den også et annet spørsmål, om hvordan vi kan forstå historien. Er historien en kronologisk fremadskridende fortelling, eller oppstår den i uforutsigbare sprang ut fra dramatiske endringer i våre omgivelser?

Utstillingen setter KHMs samlinger og forskning sammen på tvers av de vanlige faginndelinger og tar opp tre temaer som umiddelbart ikke synes å ha noen sammenheng: Den tidligste innvandringen til Norge, polynesisk kosmologi og urban dyrking i dagens storbyer. Til tross for tidsmessige og regionale forskjeller har alle tre temaer en ting til felles: Vi kan lære hvordan naturens kollaps bryter ned kulturelle verdener, men samtidig skaper forutsetningen for at noe nytt kan utvikle seg. Dermed kommenterer utstillingen en av vår tids store samfunnsdebatter.

The art of Fiction

Orhan Pamuk i Uskyldighetens museum i Istanbul. Foto: © Innocence Foundation and Refik Anadol

I forrige uke var jeg med da Jonas Gahr Støre åpnet utstillingen Orhan Pamuk: The Art of Fiction i Historisk museum. Orhan Pamuk var selv til stede. Utstillingen er kuratert av Selene Wendt, The Global Art Project, i samarbeid med Kulturhistorisk museum og The Museum of Innocence, Istanbul.

Utstillingen tilbyr en helt unik reise gjennom Orhan Pamuks forfatterskap, med spesielt fokus på romanen Uskyldighetens museum. Uskyldighetens museum er hverken en bok om et museum eller et museum om en bok, men to sider av samme historie: Det er historien fortalt gjennom ord, og det historien formidlet gjennom objekter. Utstillingen Orhan Pamuk: The Art of Fiction tar for seg Orhan Pamuks rolle både som forfatter og som kunstner. Utstillingen inneholder tjueni replikaer av vitriner fra The Museum of Innocence i Istanbul. Hver vitrine består av omsorgsfullt komponerte gjenstander som refererer direkte til spesifikke kapiteler i romanen Uskyldighetens museum.

The Art of Fiction utfordrer publikum til å tenke gjennom hva et museum er. Hva vil det si at noe er autentisk, hva er en kopi? Utstilling viser oss hvordan museene kan utforske rommet mellom fiksjon og virkelighet. Ikke minst i skapelsen av nasjonale myter har dette intellektuelle rommet hatt stor påvirknings- og utsagnskraft.

Gull verdt – når mynter blir historie

Etableringen av Myntkabinettet sto sentralt under oppbyggingen av landets første universitet. I år feirer Kulturhistorisk museum 200-års jubileum for samlingen med utstillingen Gull verdt. Den viser unike historiske gjenstander, og mange kan sees for første gang. 91 av museets kvart million mynter er valgt ut for å vise gullets og pengenes betydning i 2600 år.

Penger er det mest omfattende tillitsbaserte system mennesker har skapt. Oppfinnelsen av mynter revolusjonerte verdiutvekslingen fordi de bygget tillit på tvers av religion, nasjonalitet og sosiale grenser. Men mynter medførte også grådighet og egoisme og akselererte moralfilosofiens betraktninger omkring frihet og slaveri og det gode liv. Utstillingstittelen retter også blikket fremover: I dag er mesteparten av pengene våre elektroniske. Vil vi stole på tall på en skjerm i en krisesituasjon når fysiske penger har blitt historie?

Noen få mennesker er interessert i enkeltmynter; de fleste er interessert i penger. Utstillingen Gull verdt kobler sammen disse ytterpunktene. En enkelt mynt kan romme verdenshistorie. For 2600 år siden ble det oppfunnet et objekt som kun skulle fungere som penger, nemlig mynten. Den første ble utgitt av faren til Krøsus. Museets ulike fagkompetanser har gått sammen for å kunne vise dette ikonet på helt nye måter.

Gull verdt er en utstilling som også viser Universitetet i Oslos enestående rolle som nasjonal kulturbærer. For der andre land har brukt kongemakt og regjeringsinstitusjoner som instrumenter for å skape en kulturarv, dannelse og identitet, har det i Norge vært lærestedene og da i særdeleshet Universitetet i Oslo, som har tatt denne rollen. Vi feirer dermed også 200 års jubileet for et grunnleggende demokratisk prosjekt der dannelse, innovasjon og arv er tre sider av samme sak.

 

Se vårt innlegg i Morgenbladet fredag 2. juni:

En helstøpt museumsvisjon om Tullinløkka, Morgenbladet, page 24-25 (02. Jun 04:36)

 

Publisert 5. juni 2017 22:56 - Sist endret 6. juni 2017 09:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere