Globale helseulikheter: En stor utfordring for akademia

Tross store medisinske fremskritt de siste tiårene er det i dagens verden enorme forskjeller i helse og tilgang til helsetjenester. Hvor ligger årsakene til disse ulikhetene? Hvordan kan vi måle fremgang i lys av FNs nye bærekraftsmål? Og hvordan ser den globale helsen ut, dersom man anlegger et menneskerettighetsperspektiv?

Dette er viktige spørsmål for akademia. Det siste spørsmålet reises i en nyutgitt bok om Forsking og menneskerettar.

Det er over 20 års forskjell i forventet levetid mellom verdens nasjoner, og det er store forskjeller i levetid også innad i den enkelte nasjon, inklusive vår egen. Og for kort tid siden publiserte The Lancet en rapport som viste at fem milliarder mennesker – cirka 2/3 av jordas befolkning – mangler tilgang på «safe, affordable surgical and anaesthesia care when needed». Rapporten forteller oss at det hvert år foretas cirka 300 millioner kirurgiske inngrep i verden. Men bare 6% av disse blir utført i de fattigste landene hvor vi finner 1/3 av verdens befolkning. 

Disse store forskjellene er selvsagt ikke noe verden kan leve med og er samtidig problematiske i et menneskerettighetsperspektiv. I mitt kapittel i Forsking og menneskerettar (redigert av Jakob Lothe og utgitt på Novus forlag) diskuterer jeg hvordan vi har fått en bedre forståelse av de grunnleggende årsakene til de globale helseulikhetene og hvordan disse ulikhetene bryter med FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Nå blir det viktig å kunne måle hvordan global helse utvikler seg i lys av FNs nye bærekraftsmål, the Sustainable Development Goals (SDGs). Dette er en utfordring som det internasjonale forskersamfunnet må ta på alvor.  

Som utgangspunkt for min artikkel brukte jeg den talen Martin Luther King Jr holdt, da han i desember 1964 mottok Nobels fredspris i Universitetets Aula.  I denne talen sa han følgende: «I have the audacity to believe that peoples everywhere can have three meals a day for their bodies, education and culture for their minds, and dignity, equality and freedom for their spirits». Dette er et sitat jeg ofte bruker når jeg taler i Aulaen, det være seg under kreeringsseremonier eller ved åpning av Sommerskolen. I dag – over 50 år etter fredsprisutdelingen til Martin Luther King  Jr – er vi milevidt fra den visjonen han trakk opp for oss. Ulikhetene er store, ikke minst innen helse: «Of all the forms of inequality, injustice in health is the most shocking and inhuman». Dette er også et sitat fra Martin Luther King Jr, denne gang fra den talen han holdt  i mars 1966 ved 2nd National Convention of the Medical Committee for Human Rights i Chicago.

Martin Luther King Jr satte helseulikheter inn i et menneskerettighetsperspektiv. Det samme gjorde FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som ble vedtatt senere på året i 1966. I artikkel 12 pkt. 2d heter det at konvensjonspartene skal sette i verk tiltak som er nødvendige for å skape vilkår som trygger alle legebehandling og pleie under sykdom. Det vi vet, er at svært mange mennesker har blitt stående utenfor den rivende utviklingen som har skjedd innen forebygging, diagnostisering og behandling gjennom det siste halve århundret. Manglende økonomiske ressurser er bare en del av forklaringen på dette.  

The Lancet-University of Oslo Commission, som jeg ledet, søkte etter de grunnleggende årsakene til at helseulikhetene har vedvart og på noen områder forsterket seg, til tross for teknologiske og medisinske gjennombrudd. Vi konkluderte at ulikhetene videreføres på grunn av en rekke svakheter og spesifikke mangler i de politiske styringsmekanismene. Det er disse politiske determinantene for helse som må adresseres når verdenssamfunnet skal realisere de ambisjonene som ligger i FNs nye bærekraftsmål. Spesielt viktig er det å se på det handlingsrommet statene har for å beskytte og innfri innbyggernes rett til helse. Det politiske handlingsrommet som er tilgjengelig for å ivareta denne forpliktelsen, blir ofte begrenset av beslutninger eller manglende styringsmekanismer på overnasjonalt nivå. I et menneskerettighetsperspektiv er dette en av de viktigste konklusjonene fra The Lancet-University of Oslo Commission. I en oppfølging av kommisjonsrapporten diskuterer McNeill et al. hvordan internasjonale handelsavtaler (Trade and Investment Agreements, TIAs) kan underminere statenes muligheter til å utforme lover og reguleringsmekanismer for å ivareta folkehelsen. Dette er bare et eksempel på hvordan statenes «policy space for health» kan innskrenkes av overnasjonale beslutninger og overenskomster.

Menneskerettighetene er et viktig perspektiv for analyse av helseulikhetene, og dette perspektivet kan også skape større oppmerksomhet rundt de politiske determinantene for helse.

Tilbake til den nyutgitte boka som er utgangspunktet for denne bloggen.

I boka Forsking og menneskerettar slår Hans Petter Graver fast at det rettslig bindende vernet av menneskerettighetene er et av de største fremskrittene i det 20. århundret. Og i introduksjonskapitlet konstaterer redaktøren Jakob Lothe at menneskerettighetene nå er integrert i forskning og undervisning over et bredt spektrum av fagområder. Det er fascinerende hvordan de forskjellige fagområdene har helt forskjellige innfallsvinkler til disse rettighetene.    

Som jeg har skrevet i en tidligere blogg: Universitetet skal sette mennesket og dets rettigheter i sentrum og demme opp for forførende ideologier og dogmer, og for autoritære og illiberale strømninger. Og det ligger i vårt oppdrag at vi skal tenke universelt.

Norsk senter for menneskerettigheter ved vårt Juridiske fakultet gjør en stor innsats, og det samme gjør menneskerettighetskomiteen i Det norske Videnskaps-Akademi. Det er fint at globale helseulikheter nå settes tydelig på agendaen for menneskerettigheter.

 

The Lancet - UiO Commission on Global Governance for Health (Ottersen et al., Lancet. 2014 Feb 15;383(9917):630-67)

Global Surgery 2030: evidence and solutions for achieving health, welfare, and economic Development

Political origins of health inequities: trade and investment agreements. Desmond McNeill, Carolyn Deere Birkbeck, Sakiko Fukuda-Parr, Anand Grover, Ted Schrecker, David Stuckler. The Lancet 18 Feb. 2017 (Vol 389: pg 760-62).

McNeill D, Ottersen OP. Global Governance for Health: how to motivate political change? Public Health. 2015 Jul;129(7):833-7.

Engebretsen E, Heggen K, Ottersen OP. The Sustainable Development Goals:ambiguities of accountability. Lancet. 2017 Jan 28;389(10067):365.


 
Publisert 18. juni 2017 19:46 - Sist endret 19. juni 2017 10:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere