Humaniora er ryggraden i morgendagens Europa

Onsdag denne uken kommer Kunnskapsministeren til Universitetet i Oslo for å presentere humaniorameldingen. Jeg nøler ikke med å si at denne meldingen vil fremstå som et av de viktigste politiske dokumentene i hans periode som statsråd. For den humanistiske kunnskapen er hjørnestenen i universitetet og ryggraden i morgendagens Europa.

Så vil mange si at jeg overdriver. Men jeg holder fast ved min påstand. Humanioras betydning er økende. Betydningen og egenverdien av den innsikten som humaniora gir om oss selv og våre liv, har alltid vært der. Men i det turbulente Europa vi ser i dag, trenger vi humaniora og samfunnsvitenskap for å bygge tillit og forståelse på tvers av geografiske, kulturelle og sosiale skillelinjer. Europeiske universiteter må være «truth-seeking and trust-building». Vi har skrevet om dette i en ny rapport fra The Guild of Research Intensive Universities: «Enhanced knowledge not only sustains economic growth, it provides sorely needed understanding of social change and cultural uncertainty, and it facilitates trust in the very essence of public life and its institutions». Mer om dette på slutten av bloggen.

Vi ser frem mot stortingsmeldingen om humaniora i Norge med forventning. Kunnskapsdepartementet inviterer ikke bare til lansering og pressetreff, men også til et symposium med konkrete eksempler og smakebiter fra et bredt utvalg humanistisk forskning med stor samfunnsmessig betydning. Som så ofte er det de konkrete eksemplene som gir den beste forståelsen av hvordan forskning preger samfunnet.

Ved Universitetet i Oslo har vi humanistisk forskning med høy kvalitet og stor verdi for samfunnet rundt oss. Forrige uke hadde vi den tradisjonsrike kreeringen av nye doktorander. Presentasjonen av de mange doktorgradsarbeidene fra Det humanistisk fakultet var en påminnelse om bredden og relevansen av dagens humanistiske forskning. Vi kreerte kandidater som hadde studert tospråklighet, urbanisering og sosiale mediers inntog i politikken – for bare å nevne noen få eksempler. Alle disse temaene er høyaktuelle for et Europa i en utfordrende tid.

I forrige uke fikk UiO også de svært hyggelige nyhetene om tildelingene av nye Sentre for fremragende forskning (SFF). Ved Institutt for musikkvitenskap ved Det humanistiske fakultet fikk Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion (RITMO) status som SFF. Dette blir fakultetets tredje senter for fremragende forskning, i tillegg til CSMN - Centre for the Study of Mind in Nature og Multiling – Senter for flerspråklighet.

RITMO er et strålende eksempel på hvordan tverrfaglighet og ny teknologi gir nye muligheter innen humanistisk forskning. Senteret skal forske på noe så grunnleggende menneskelig som rytme. Utgangspunktet er humanistisk grunnforskning, koblet med innsikter fra psykologi og informatikk. Men rytme og bevegelsesmønstre står også sentralt i medisinen og ikke minst innenfor nevrologi. Vi ser hvordan forskning med utgangspunkt i humaniora kan få betydning også for diagnose og behandling innenfor det medisinske fagområdet. Mer enn 50 år etter C.P. Snow’s Two Cultures ser vi hvordan humaniora og naturvitenskapene møtes og integreres.

Sannhetssøkende og tillitsbyggende

I den europeiske konteksten er det økende krav til universiteter at de skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser. Gjennom The Guild of European Research Intensive Universities jobber UiO aktivt med å påvirke veivalgene som nå skal tas for EUs niende rammeprogram. The Guild argumenterer for at universiteter skal bidra til verdiskapning og innovasjon, men at koblingen mellom samfunn, vitenskap og innovasjon må styrkes. Ikke minst må universiteter søke sannhet og bygge tillit mellom mennesker, kulturer og institusjoner. Humanistisk kunnskap er avgjørende for å forstå hvordan ny teknologi påvirker samfunnet og om hvordan interaksjonen mellom mennesker på tvers av generasjoner, språk og kulturer preger samfunnet rundt oss.

May you live in interesting times, var i følge Sir Austen Chamberlain en kinesisk forbannelse. Selv om det kinesiske opphavet til utrykket senere er avkreftet, og vi er langt fra 30-tallets dystre utsikter, treffer det godt som en beskrivelse av vår samtid. Vi lever i tider som blir stadig mer utfordrende – tider som krever mye av våre politikere, våre samfunn og våre universiteter. Den humanistiske forståelsen blir viktigere jo mer «interessante» tidene blir. Humanioras samfunnsbidrag må være høyt på den forskningspolitiske agendaen. Og da er vi tilbake til forventningene til den kommende stortingsmeldingen.

Jeg minner om konferansen «Global Challenges – Nordic Experiences» som UiO:Norden står bak. For fullt program i Aulaen, se her

For oversikt og bakgrunn om bidragsyterne, se her

 

----------------------------

Sammen med rektor på UiB, Dag Rune Olsen, og dekanene på våre Humanistiske fakulteter, Arne Bugge Amundsen (UiO) og Margareth Hagen (UiB) skriver jeg i Khrono om hvordan de humanistiske fagene gir innsikt, som både har verdi i seg selv og gir grunnleggende bidrag til samfunnsutviklingen.

Publisert 20. mars 2017 23:20 - Sist endret 22. mars 2017 08:56

For at akademia og humaniorafagene skal bli oppfattet som sannhetssøkende og samfunnsrelevant, og unngå tøffe kutt i årene som kommer, så tror jeg man må åpne opp de ellers skjulte forskningsprosessene. Både prosessene for tildeling av midler slik Gurwitz D1, Milanesi E2, Koenig T3  foreslår i Plos One: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25460001

Og så må man åpne opp prosessene for fagfellevurdering slik  Niko Kriegeskorte har gjordt siden desember 2015 med å poste alle fagfellevurderingene på sin blogg (Kilde Anna Vlasits i Wired). 

For å få til en slik kulturendring så kan man begynne med å lære opp nye studenter til å praktisere åpne digitale kollokviegrupper og annotere åpent på pensumsamlinger slik at de blir vandt med å jobbe åpent.  For eksempel annotere nyheter på TV. For å få modnet studentene til nivå 3-4 i dette skjemaet fra "Vitae Researcher Development Framework" som , så må man starte tidlig.

Pål Magnus Lykkja - 21. mars 2017 08:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere