Bortfall av Kvoteordningen reduserer mangfold på campus

Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland er i ferd med å fases ut, og vi ser tegn til at dette påvirker sammensetningen av studentmassen på campus. Det er all grunn til å følge godt med i utviklingen.

UiO har de seneste årene hatt flest kvoteplasser blant universitetene i Norge - 190 plasser til enhver tid. Etter hvert som studentene fullførte sine studier, ble det ledige plasser til å ta opp nye. De fleste plassene (153 stk.) har vært øremerket studenter fra utviklingsland mens resten har gått til studenter fra Øst-Europa og områder på Vest-Balkan (37 stk.)

Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av utfasingen av Kvoteordningen fordi vi fremdeles har aktive kvotestudenter (105 studenter, 74 av disse fra land i Afrika). Imidlertid melder mange engelskspråklige programmer om dramatisk nedgang i søkere og studenter fra kvotelandene – slik som Ghana og Gambia. Dette betyr en redusert perspektivrikdom i klasserommene. I tillegg er det usikkerhet om l hvordan det skal gå med samarbeid som er bygget opp over lang tid og hvor Kvoteordningen har bidratt til god kontinuitet i kontakten mellom institusjonene.

Som evalueringen til Damwad fra 2014 viste, hadde Kvoteordningen noen viktige forbedringspunkter. Finansieringen av PhD-kandidater var utilstrekkelig og det var mye byråkrati.  Evalueringen beskriver utviklingseffekten av Kvoteordningen som betydelig og sier at internasjonaliseringseffekten ville vært bedre om det også fantes midler til samarbeid om kurser, grader og andre aktiviteter.

Programmet som tar over  -  Norsk partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART) - hadde således vært fint som et supplement til stipendiene i Kvoteordningen, i stedet for å fungere som en erstatning for denne. I kombinasjon kunne disse to programmene ha styrket det strategiske samarbeidet med partnere i utviklingsland og samtidig sørget for at man sikret viktige globale perspektiver og tilstedeværelse av studenter fra disse landene på UiOs studieprogrammer.

UiO har i 2017 fått innvilget 3 NORPART-prosjekter som over en 5-års periode vil bringe 96 studenter fra utviklingsland til utvekslingsopphold ved UiO. De fleste av disse studentene skal kun tilbringe kort tid ved UiO (1-2 semestre).  Til sammenligning har vi de siste årene gitt studieplass til mellom 50 og 70 nye kvotestudenter pr. år på master og PhD. Det er åpenbart at utfasingen av Kvoteordningen vil påvirke sammensetningen av studentmassen ved mange av UiOs engelskspråklige masterprogrammer.

KD sier at det skal fases mer penger inn i NORPART etter hvert som Kvoteordningen fases ut – dvs.  når aktive kvotestudenter fullfører sine grader. Dette må følges opp om NORPART-programmet skal oppfylle forutsetningene satt av Stortinget om at like mange studenter som under Kvoteordningen skal få mulighet til å studere i Norge. Utfasingen av Kvoteordningen uten fullgod erstatning kan vanskelig oppfylle Stortingets forutsetninger. I tillegg sender det et dårlig signal om Norges forpliktelser i oppfølgingen av FNs bærekraftsmål 4b: «Innen 2020 oppnå en vesentlig økning, på verdensbasis, i antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og afrikanske land, for å dem gi tilgang til høyere utdanning, blant annet yrkesfaglig opplæring og programmer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitenskap, i utviklede land og i andre utviklingsland.»

Flere av UiOs fagmiljøer har ved hjelp av Kvoteordningen rekruttert flinke og motiverte lærere til PhD- studier og på denne måten bidratt til kapasitetsbygging ved sine samarbeidsinstitusjoner. Selv om det ikke finnes noen nasjonal eller institusjonell oversikt over hvor kvotestudentene befinner seg, så vet vi at mange kvotestudenter fra UiO i dag sitter i viktige posisjoner i sine hjemland hvor de bidrar til utdanning av studenter og PhD-kandidater ved sine hjemmeinstitusjoner. En av disse ressurspersonene er Tawana Kupe (opprinnelig fra Zimbabwe)  som jeg hadde gleden av å møte under vårt delegasjonsbesøk til Sør-Afrika i 2015. Kupe var en av de aller første som tok en PhD under Kvoteordningen ved UiO, og han sitter i dag som Vice-Chancellor ved Witwatersrand. En annen tidligere kvotestudent fra UiO er Mamady Cham fra Gambia, som ble den yngste General Director of Health i Ministry of Health and Social Welfare.

Jeg har tidligere argumentert for at Kvoteordningen ikke måtte legges ned uten fullgod erstatning. Erfaringene så langt tyder på at erstatningen ikke kan karakteriseres som fullgod. Det er viktig at vi som institusjoner følger nøye med i utviklingen og at departementet gjør det samme. Det dreier seg ikke bare om solidaritet og om ønsket om å bygge kapasitet andre steder i verden. Det dreier seg i høyeste grad om utdanningens kvalitet. For vi trenger den perspektivrikdommen som en mangfoldig studentmasse gir oss.


My earlier blog in English on the quota scheme

Anders Breidlid og Rune Nilsen har skrevet et godt innlegg i Klassekampen om denne saken

Also see my comment in an article in University World News

Publisert 6. juni 2017 14:10 - Sist endret 6. juni 2017 14:34

Anderson Cooper i 60 Minutes dro inn i villmarka i Somaliland (eget land faktisk) og fant studenter som jevnlig ble rekruttert til Harvard og MIT. Skolen ble startet av den rike hedge-fond megleren Jonathan Starr i 2008 da Starr bare var 32 år gammel. Se den fantastiske dokumentaren fra http://www.abaarsoschool.org/ på 60 Minutes her: http://www.cbsnews.com/news/ex-hedge-fund-manager-founds-school-in-somaliland/

Når jeg tenker på de unike perspektivene som somalieren Ayaan Hirsi Ali har på islamisme, så ser man raskt at en løve er mer verd enn hundre harer. Se for eksempel "The Challenge of Dawa", en gratis ebok: http://www.hoover.org/research/challenge-dawa-political-islam-ideology-and-movement-and-how-counter-it  Hvilken vestlig forsker kunne kommet opp med disse perspektivene på islamisme knyttet til temaer som tid, evighet, praksis, fra debatter osv. uten den unike bakgrunnen som Ali har? Kanskje finnes det noen som Iyad el-Baghdadi som kan gi oss helt andre nyanser enn Ali igjen: https://www.civita.no/2017/05/03/det-star-i-koranen

Joy's lov blir bare mer og mer relevant i dagens samfunn: "no matter who you are, most of the smartest people work for someone else,” https://en.wikipedia.org/wiki/Joy%27s_law_(management)  

Pål Magnus Lykkja - 7. juni 2017 09:43

Kvoteordningen har vist seg å være så viktig. Her ved Institutt for Helse og Samfunn noterer vi at studentmassen i vårt masterprogram i International Community Health har forandret seg. Nå er det flere "rich kids", mange av dem useriøse (dvs. de fullfører ikke studiet frem til MPhil graden), og i det siste kullet har vi ingen fra Afrika. Alle de beste studentene fra fattige kår er borte!

Gerd Holmboe-Ottesen - 13. juni 2017 08:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere