Nytt rammeprogram i et endret Europa

Den 18. og 19. april kommer det en topptung delegasjon fra Brussel for å diskutere EUs neste rammeprogram for forskning – FP9. Nå får vi en mulighet til å påvirke utviklingen, selv om vår stemme bare er en av mange. Det viktigste nå er at EU ikke bare fortsetter som før, men på alvor tar innover seg de nye utfordringene Europa står overfor.

(please scroll for abbreviated Version in English)

Innretningen av FP9 er nødt til å reflektere det enkle faktum at dagens Europa er dramatisk forskjellig fra det Europa som eksisterte da det nåværende rammeprogrammet – Horisont 2020 – ble utformet. På få år har vi sett en svekkelse av tilliten til det europeiske prosjektet, illustrert ikke minst gjennom Brexit. Men tilliten er redusert også til eksperter, til fakta og til mye av det som samles under begrepet «globalisering». Kanskje det verste er den svekkede troen på meningsmangfoldet – troen på at det er mangfoldet på perspektiver, brytningen mellom idéer samt en samfunnskritisk holdning som bringer Europa og samfunnet fremover. Når troen på meningsmangfoldet svikter, øker presset mot universitetene som tradisjonelt er de fremste målbærerne av dette mangfoldet.  Universiteter stenges i Tyrkia, og mye tyder på at dette nå også vil skje i Ungarn der myndighetene snakker åpent om et «illiberalt demokrati». Forståelsen av og respekten for ytringsfrihet og akademisk frihet er i ferd med å svekkes, også i vårt eget land.

Så hva har alt dette å gjøre med utformingen av det 9. rammeprogram?

I EUs rammeprogram for forskning ligger det alltid to spor – for forskning som er «curiosity driven»   og for forskning som er «mission driven». Begge sporene er viktig for fremtidens Europa. Sporet for «mission driven research» må rettes inn mot de nye utfordringene som Europa nå står overfor. Tillitskrisen i Europa fortjener plassen som utfordring nummer 1. Det gjelder å forstå hvorfor tillit eroderes, og det gjelder å forstå de kreftene og maktasymmetriene som skaper og forsterker de ulikhetene som gir næring til autoritære strømninger og til isolasjonisme, nasjonalisme og proteksjonisme. Vi snakker ikke bare om de økonomiske ulikhetene, men også om de sosiale ulikhetene og de store forskjellene i tilgang til helsetjenester. Manglende kunnskap om de grunnleggende årsakene til de ulikhetene vi ser, skaper et vakuum som lett fylles med udokumenterte påstander og «alternative facts». Dette så vi på nært hold i debatten forut for Brexit-avstemningen i Storbritannia. Og vi så det i valgkampen i USA.

Det er her samfunnsvitenskapene og humaniora står sentralt. Fremtidens universiteter må være «trust-seeking and truth-seeking». Det nytter ikke å satse på ny teknologi, robotisering og nye forretningsmodeller uten at det også forskes på hvordan teknologier møter samfunn og individ, og på hvordan nye teknologier risikerer å øke forskjeller heller enn å redusere dem. En teknologi har ingen verdi uten et samfunnsvitenskapelig og humanistisk overbygg og sikkerhetsnett. Når FP9 skal utformes, må dette ikke glemmes. Samfunnsvitenskap og humaniora må ikke bli salderingsposter for kortsiktig nytte.

Demokratisering av vitenskap

Tilliten til forskning og eksperter må styrkes gjennom bedre formidling og større åpenhet. Forskningsdata må gjøres tilgjengelig for samfunnet i stort på en måte som befester forskningens legitimitet og som fremmer samarbeid og demokratisering av vitenskap. I en verden med store forskjeller innen helse og økonomi bør vi som akademikere og akademiske institusjoner hindre at det i tillegg oppstår økende forskjeller mellom dem som har tilgang på kunnskap, og dem som ikke har det. Det dreier seg ikke bare om å sikre åpen tilgang til artiklene der forskningsdata publiseres (Open Access), men om å gi tilgang til selve forskningsdataene. Vi må innføre en delingskultur som vil komme hele samfunnet til gode. De tre O-ene som nå gjelder i Horisont 2020 er en god start: Open Innovation, Open Science, and Open to the World. Denne åpenheten må også gjøres gjeldende for diskusjonen rundt forskningens verdigrunnlag.

Horisont 2020 har innført bestemmelser om åpen tilgang til forskningsartikler og arbeider nå for åpning av forskningsdata fra 2017. Prosjektet Open Research Data skal sikre at forskningsdata fra prosjekter under Horisont 2020 er «findable, accessible, interoperable and reusable (FAIR)». Akronymet peker på demokratisering av forskning som et bærende element.

«Open science» var også tema 21. november i fjor da The Guild of Research-Intensive Universities holdt sitt åpningssymposium i Brussel. En av innlederne var António Vicente, Head of Cabinet til EU-kommisær for forskning og innovasjon, Carlos Moedas. Han snakket om planene for en ‘European Open Science Cloud’ (EOSC). Planen er at denne skyen “will offer European researchers and professionals the technology and virtual environment with open and seamless services for storage, management, analysis and re-use of data open across borders and scientific disciplines”. Det som mangler her, er en tydeliggjøring av behovet for åpenhet og debatt også rundt forskningens etikk og verdigrunnlag.

Tenkningen rundt de tre O-ene må videreutvikles i FP9. Det dreier seg om forskningens legitimitet, og det dreier seg om å få forskning og fakta frem til dem som skal ta viktige beslutninger om Europas fremtid. Samtidig må FP9 konstrueres slik at alle deler av Europa får muligheter til å bygge kapasitet for fremragende forskning. Fordelingen av EUs forskningsmidler er i dag svært ujevnt fordelt mellom Europas regioner. Dette truer med å underminere forskningsprogrammenes legitimitet. Et hovedpunkt på The Guilds agenda er nettopp å sikre muligheter for eksellent forskning i hele Europa.   

FNs nye bærekraftsmål

Siden Horisont 2020 ble utformet har vi fått på plass de nye bærekraftsmålene, Sustainable Development Goals (SDGs). Disse bærekraftsmålene er en forskningsagenda i seg selv. FNs 2030 sier at “it will be for all of us to ensure that the journey [to sustainable development] is successful” og at denne reisen vil “involve Governments as well as parliaments, the United Nations system and other international institutions, local authorities, indigenous peoples, civil society, business and the private sector, the scientific and academic community—and all people”. Her er det naturlig at også EU tar ansvar, ikke minst gjennom den forskningen som støttes. Utfordringen er stor, fordi implementeringen av SDGs krever forskning og nye allianser som tar innover seg kompleksiteten som ligger i det å se sammenhengen mellom de tre dimensjonene av bærekraft – langs aksene helse og sosial, økonomi og miljø. De nye bærekraftsmålene krever en tverrfaglig og tverrsektoriell innsats og en nytenkning rundt både forskning og utdanning. Denne nytenkningen bør være tydelig til stede i planleggingen for FP9. Og universitetene har et særskilt ansvar for å utvikle studieprogram som reflekterer kompleksiteten i SDGs. Våre studenter er fremtidens ledere i en verden som gjennom forskning og politikk må ta bærekraftsmålene på alvor.    

Det europeiske forskningsrådet (ERC)

Det europeiske forskningsrådet (ERC) – som er en del av rammeprogrammets Excellence Pillar - har befestet sin posisjon som et av verdens viktigste finansiører av «curiosity driven research» og fortjener hver euro som Rådet har i sitt budsjett i dag. I FP9 bør finansieringen av ERC styrkes eller i det minste holdes på samme nivå som nå. Jeg – og mange med meg - er bekymret for et scenario der budsjettet for ERC tappes for å skaffe inndekning for et europeisk innovasjonsråd. Etter ha sittet som panelleder i ERC i mange år har jeg sett hvordan både ny innsikt og innovasjon springer ut av den eksellente grunnforskningen som støttes gjennom dette rådet.  Også i fremtiden er det langsiktig grunnforskning av høy kvalitet som vil gi oss de gjennombruddene vi trenger for å utvikle en ny og grønnere økonomi. Samtidig må vi ikke glemme egenverdien av ny innsikt.   

Et FP9 i et endret Europa

For å oppsummere: Utformingen av FP9 må ta hensyn til behovet for «trust, truth and transparency» i et endret Europa. Disse ordene henger intimt sammen. Tilliten til forskningen – og rammeprogrammets legitimitet – avhenger av transparens og åpen tilgang til forskning og innovasjon.  Samfunnsvitenskap og humaniora må ikke vingestekkes, men sikres solid finansiering for å stimulere til helt nødvendig forskning på de store ulikhetene og den tillitskrisen vi ser i dagens Europa.  Det trengs også forskning for å forstå og bekjempe ekstremisme og for å bygge opp under inkludering og sosial mobilitet. De nye bærekraftsmålene fordrer nytenkning både i forskning og utdanning. Og ikke minst: Tilliten til rammeprogrammet vil avhenge av at det åpner muligheter for å bygge eksellent forskning også i de delene av Europa som har blitt liggende etter. Det siste punktet står høyt på agendaen for The Guild of Research Intensive Universities.

Innspillene fra The Guild kan du finne her. Her er hovedpunktene:  

The Guild of Research Intensive Universities make nine core propositions for how European funding through Horizon 2020 (H2020) and the next Framework Programme (FP9) can strengthen research and innovation:

1. To ensure that Europe’s scientific, economic, cultural and social potential is optimized, the budget for Research and Innovation – in H2020 and for FP9 – must be significantly increased.

2. Improved success rates are needed to assure continued applications from Europe’s best researchers, through more active management of the application process.

3. The Excellent Science Pillar is a critical foundation to outstanding frontier research. Funding for this Pillar needs to be at least maintained at its current level, and no cuts must be made.

4. Public spending must bring public benefit. The SME instrument must be opened up to allow collaboration with universities for disruptive innovation.

5. Europe’s Societal Challenges can be better addressed through enhanced opportunities for bottom-up collaboration, better use of Social Sciences and Humanities (SSH), and less focus on Technology Readiness Levels (TRL).

6. All stakeholders need to make a concerted effort to overcome barriers to Research and Innovation, encourage meaningful collaboration across Europe and leverage further funding into lower performing regions. This will require change at national and regional, as well as at European levels.

7. We need progress on the European Research Area (ERA) in order to maximize the opportunities afforded by H2020.

8. We welcome the three Os: Open Innovation, Open Science and Open to the World and urge a focus on the ‘quick wins’, removing barriers and enhancing initiatives to collaboration.

9. We need a more trust-based approach between researchers and the Commission to ensure the effective implementation of grants.

 

How should universities confront a post-truth world? Mitt innlegg i University World News: http://www.universityworldnews.com/article.php?story=2016120519520037

Andre tidligere blogger og innlegg om EU:

 

(abbreviated version in English)

EU’s new Framework Programme for Research and Innovation (FP9) must respond to Europe’s new challenges

The next framework program FP 9 will shape European and Norwegian research policy for years to come. The program must take into account the formidable challenges facing Europe and the world.

On the 18th to 19th of April a conference on the perspectives and priorities of FP9 will take place in Oslo.  This is part of the national consultations and is part of a long process where advice has been solicited from universities, government and research councils.

In the discussions over the next few days I will particularly stress the importance of connecting FP9 to UN’s Global Sustainable Development Goals. The ambitions must be that European research and innovation contribute in a significant way to solving the most pressing societal concerns worldwide.

University Rectors of Norway’s position paper

The University Rectors of Norway have presented a position paper on Horizon 2020, the interim evaluation and FP9. The five key points of this paper:

  1. Europe will benefit if Excellent Science continues to be a cornerstone of Horizon 2020 and future framework programmes.
  2. Europe will benefit from a better balance between basic research and innovation.
  3. Europe will benefit from sufficient and sustainable funding levels of collaborative science.
  4. Europe will benefit from a better integration of the social sciences and humanities disciplines in Societal Challenges.
  5. Europe will benefit from more international collaboration with the best researchers in the world.

I am happy that all universities in Norway share an understanding and ambition for our participation and contribution to the European Research Area.  To commit to cooperation across borders is more important than ever in a time where Europe is struggling with an erosion of trust and a disrespect for academic freedom.

Publisert 16. apr. 2017 11:49 - Sist endret 16. apr. 2017 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere