Regjeringens bioøkonomistrategi: Helse må være tydeligere med

I dag arrangerte regjeringen et svært interessant toppmøte om forskning og høyere utdanning, knyttet opp til behovet for å utvikle et nytt og grønnere næringsliv. På møtet var det hyppige referanser til bioøkonomien. Men skal bioøkonomien danne grunnlaget for nytt næringsliv, må helse tas med.

Faksismile av Regjeringens bioøkonomistrategi
Faksimile: Kjente ressurser - uante muligheter

Innlegget er skrevet av: 

Ole Petter Ottersen, UiO

Øystein Lie, NMBU

Lise Lyngsnes Randeberg, President i Tekna

 

Regjeringen la nylig frem sin bioøkonomistrategi, «Kjente ressurser- uante muligheter». Strategien trekker opp flotte perspektiver for norsk bioøkonomi, men det mangler noen kort i kortstokken.

Det er viktig at også medisin og human helse inkluderes i strategien i tråd med den internasjonalt aksepterte definisjonen av bioøkonomi. Hvis den begrenses til prosessindustri basert på råvarer fra skog-, jordbruk og marin sektor, vil vi ikke kunne ta ut det store potensialet som helsenæringen representerer. Strategien og oppfølgende handlingsplaner vil stå sterkere hvis man i større grad utnytter dynamikken i grenseflatene mellom sektorer og fagdisipliner. BioVerdi-rapporten fra 2014 la særlig vekt på innovasjonskraften i skjæringsfeltet mellom de fire sektorene landbruk, marin, human helse og industri og landets ledende forsknings- og universitetsmiljøer. Over 50 aktører fra næringsliv, institusjoner og organisasjoner sto bak BioVerdi-prosjektet.

I bioøkonomien ligger muligheter til å finne bærekraftig løsninger på de store spørsmålene: Matforsyning og mattrygghet, helse og livsstilsykdommer, energi, miljø og ikke minst arbeid og økonomisk trygghet. Verdens bioøkonomi representerer allerede mange tusen milliarder kroner og forventes å bli vår bærende økonomi siden den møter nærmest alle våre fundamentale behov: helse, mat, energi, miljø, klimautfordringer etc.

Norge har en flerfaglig næringstradisjon. Vår oljedominerte økonomi har vært tuftet på en allsidig kompetanse og tilhørende næringsliv, som kan få en ny vår med «det grønne skiftet».

Akvakulturnæringens framvekst er et eksempel på samspill mellom sektorer (fiskeri, landbruk, maritim næring) og mellom fagdisipliner (inklusive genetikk, avl, sykdomskontroll og vaksiner, reproduksjonsbiologi, ernæring/fôr, og utstyrsteknologi). Det er et stort potensial for nye og innovative samspill når helse er med.

Internasjonal legemiddelnæring bruker i økende grad resultater fra universitetenes fremragende grunnforskningsmiljøer i sin produktutvikling. Dette har blant annet ført til revolusjonerende behandlingstilbud som persontilpasset terapi og immunterapi innen kreftbehandling. Innen disse feltene har vi fått en ny vår for innovative vekstbedrifter i Norge. Gjennom bioteknologi og andre muliggjørende teknologier skaffer næringen ny innsikt i sykdoms- og systembiologiske prosesser som gir grunnlag for å framstille nye og mer virkningsfulle og tilpassede legemidler.

Flere samarbeidsprosjekter mellom helse, landbruk, jordbruk og prosessindustrien øker mulighetene for ny næringsutvikling med betydelig verdiskapingspotensial. Et eksempel er hvordan kunnskap fra medisinsk bioteknologi og ernæringsvitenskap kan benyttes i videreutviklingen av bioraffineringsteknologien og i uttestingen og anvendelsen av produktlinjene til blant annet kosttilskudd og legemiddelutvikling. Potensialet her er stort.

La oss få en bioøkonomisk innovasjons- og næringspolitikk som ikke deler landet, men bygger på og styrker de samarbeidsaksene som allerede er etablert mellom de forskjellige bionæringene. Dette perspektivet må ivaretas når det nå skal utarbeides handlingsplaner for å følge opp strategien. Dagens møte understreket behovet for bryte ned sektorgrensene. Dette er en god start.

Publisert 1. mars 2017 15:12 - Sist endret 2. mars 2017 09:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere