Ja til Open Access

Vi har fått en debatt om Open Access. Det er fint at det blir oppmerksomhet rundt valg av publiseringskanaler.   Å satse på Open Access er en viktig del av arbeidet for å gjøre kunnskap tilgjengelig – ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Et universitets oppgave er ikke bare å skape ny kunnskap, men også å sørge for at kunnskapen kommer fram dit den trengs. Kunnskap må formidles for å komme til nytte. Og de som gjennom finansiering av universitetene har betalt for ny kunnskap, må få fri tilgang til denne.

UiO vedtok i 2011 en politikk for Open Access. I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler anbefaler UiO at alle ansatte publiserer i tidsskrifter som gir allmennheten åpen tilgang til artikkelen, enten gjennom å være et Open Access-tidsskrift eller gjennom å tillate institusjonell arkivering med en etterfølgende tilgjengeliggjøring. De som nå tilsettes ved UiO plikter å avlevere en post-print versjon av vitenskapelige artikler produsert i forbindelse med tilsettingsforholdet til det institusjonelle elektroniske vitenarkivet. For å gjøre jobben så lett som mulig, har vi utviklet en egen verktøykasse for Open Access.

I juni i år fulgte UiO opp med et styrevedtak der det i budsjettet for 2014 avsettes totalt 2,8 millioner kroner til Open Access-arbeid. To millioner av dette beløpet er en varig satsing på et publiseringsfond. I tillegg har Universitetsbiblioteket (UB) bevilget 500.000 kroner til støtte for Open Access-publisering i 2013.

Vi har fortsatt en lang vei å gå. Forskerne må bli mer engasjert i Open Access publisering, og satsingen vil kreve ytterligere økonomiske løft. Men vi ser en økende interesse og vilje til å publisere i Open Access-tidsskrifter. Universitetsbibliotekets bevilgning for 2013 ble brukt opp i løpet av få måneder etter at den ble gjort kjent.

UiOs mål er å bygge opp en digital tidsskriftsamling tilgjengelig for alle. Og UB vil fortsatt være en åpen arena, både for forskning og formidling. Som læringsarena brukes UB mer enn noen gang. UB hadde i 2011 1,3 millioner besøkende.

Til sist: Vi må ikke glemme det globale perspektivet. I mange utviklingsøkonomier begrenses tilgangen på kunnskap av høye kostnader og manglende tilgjengelighet til tidsskrifter, bøker og elektroniske publikasjonskanaler. Open Access og åpne vitenarkiver vil bidra til å fjerne denne urettferdigheten og er således et viktig element i demokratiseringen av vitenskap. Her har vi alle et ansvar.

Av Ole Petter Ottersen
Publisert 26. juli 2013 12:18 - Sist endret 4. juli 2016 14:36

Mulige årsaker til at open access går tregt.

Atul Gawande har prøvd å finne ut hvorfor gode ideer noen ganger tar utrolig lang tid å realisere, og Peter Suber fra Harvard mente for litt siden at dette forklarer hvorfor Open Access tar så lang tid å implementere. Atul Gawande leverer en utrolig leseverdig artikkel med eksempler fra medisin.

Gawande forteller utrolige historier om hvordan kirurgene motstod å vaske operasjonsutstyret og frakkene sine selv flere tiår etter at det var lagt for dagen at man reduserte dødligheten dramatisk ved å vaske hendene/klærne/utstyret mellom hver operasjon. Lignende Semmelweiss og hans undersøkelser om vasking av hendene mellom likhuset og fødestua.

Han forteller hvorfor jordmødre i India i dag fremdeles ikke varmer barna etter fødselen på tross av at man reduserer dødlig lungebetennelse dramatisk ved å legge dem inntil en varm mor. Og han forteller hvordan verdens mest effektive medisin mot kolera (en håndfull sukker, tre klyper salt og litt vann) fremdeles blir oversett selv om man reduserer dødligheten med 98 prosent. Helt enkle råd om barsel kan redde de aller fleste av de 300 000 mødre og 6 000 000 barn som dør hvert år i forbindelse med fødsel. Det som virker best for å spre gode ideer ser ut til å være personlig kontakt, fra mennesker man har tillit til.

Gawande nevner klimaendringer, overdrevet forbruk av sukker og fett, studiegjelden i USA som andre problemer som har løsninger liggende rett foran nesa vår, men som er vanskelige å realisere.

Open access handler etter min mening om å skape nye systemer for rask utvikling av kunnskap, øke kvaliteten på kunnskapen, og rask implementering av resultatene, for å løse oppgaver som naturen og samfunnet ubønnhørlig konfronterer oss med, enten det gjelder gjenstridige virus og bakterier, forebygging av krig eller forebygging av klimaendringer. Men for å få til det så må man samkjøre med personlig kontakt, skape bedre holdninger (holdninger er ofte vel så viktig som alt annet) og ny rollebeskrivelse for alle som driver med vitenskap. "The invisible university" som var en beskrivelse på det faglige nettverket som bandt vitenskapsfolk sammen med hest og kjerre fra middelalderen av, har endret seg etter innføringen av internett, og vitenskapsfolk må nødvendigvis utnytte deltagelsen i "The invisible university" på andre måter enn tidligere. For eksempel: dersom 80 prosent av "human reading time" kan automatiseres bort (som er hevdet fra seriøse kilder), hvorfor skulle vitenskapsfolk ha noen større grunn til å holde på gamle metoder enn dem som satt i bomlukene langs motorveiene og ble erstattet med bombrikker og kamera som gjenkjente bilnumre?

ANNALS OF MEDICINE
SLOW IDEAS
Some innovations spread fast. How do you speed the ones that don’t?
BY ATUL GAWANDE
http://www.newyorker.com/reporting/2013/07/29/130729fa_fact_gawande?curr...

Skrevet av: Pål Lykkja (ikke bekreftet)

anonym@webid.uio.no - 1. aug. 2013 09:42

Hvorfor det går tregt

Dette var en meget god kommentar - takk!
Dette tar vi med oss i det videre arbeidet.

Skrevet av: Ole Petter Ottersen

anonym@webid.uio.no - 6. aug. 2013 14:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere