Domus Bibliotheca - bygningsfakta

Universitetets sentrumsanlegg består av bygninger som er gruppert rundt Universitetsplassen. Domus Bibliotheca er den vestre fløybygningen. Hovedinngangen er vendt mot plassen. I tillegg var det atkomst fra Frederiks gate, den er i dag forblendet.

Planløsning og interiør

Bygningskroppen er nesten kvadratisk, i tre etasjer. Det tidligere gårdsrommet er i dag overglasset og benyttes til lesesal. Atkomsten til biblioteket er via to forrom på hver side av vestibylen ved hovedinngangen. Vestfløyen, mot Frederiks gate, har i syd bibliotekets tidsskriftsal, i nord er det kontorfunksjoner. Hovedtrappen mellom første og andre etasje er T-formet. Denne danner atkomst til auditoriet, som går over to etasjer, og til kontorfløyene. Unntatt vestfløyen, som har enkeltkorridor mot gårdsrommet, har kontorfløyene bærende, langsgående innvendig vegg med korridor og mindre kontorer mot gårdsrommet og større kontorer og møterom mot fasadene. Planprinsippet for 3. etasje er det samme som for 2. etasje med atkomst via bitrapper i syd- og nordfløyen. Kjelleretasjen, som har en liten fløy i nordøst, inneholder bokmagasin, pauserom, hustrykkeri og tekniske rom. Opprinnelig var gårdsrommet åpent med atkomst via portrom mot Frederiks gate. Innvendig hadde bygningen høye, åpne rom med mesaninetasjer langs veggene. Etter to store ombygginger fikk gårdsrommet i 1880 glasstak, og portrommet ble gjenbygd. Innvendig ble det etablert nye etasjeskiller i de store biblioteksalene, som ble bygd om til laboratorielokaler. Planløsninger og interiører ble endret og enkelte arealer ble tilbakeført til Sinding-Larsens ombygginger. Da ble også den sentrale overlyshallen tilbakeført til lesesal, og biblioteket ble delvis gjenåpnet.

Fasader og eksteriør

Anlegget er tegnet i gresk nyklassisisme. De tre hovedbygningene er alle pusset og har samme formspråk. Domus Bibliothecas hovedfasade mot sydøst har, i likhet med Urbygningen vis-à-vis, midtrisalitt med gavlmotiv med tre inngangsdører, vinduene jevnt fordelt. Mot sydvest og nordøst er fasadeavslutningen vertikalt markert med felt av tett sittende vinduer. Fasaden mot nordvest har et sentrisk plassert inngangsparti, og vinduene er jevnt fordelt. Taket er svakt valmet og båndtekket, med overlys over gårdsrommet.

Konstruksjon

Konstruksjon med bærende murte ytter- og innervegger i grove dimensjoner. Grunnmuren er av store blokker i naturstein, enkelte steder med tykkelse på ca 2 meter. Bjelkelagene var opprinnelig av trebjelkelag, men i 1915, da bygningen ble ombygget fra bibliotek til auditorier og laboratorier, ble de revet og erstattet med betongdekker fra kjeller til loft.

Tilstandsvurdering

Bygningen ble totalrehabilitert i 1994. Fasader og tak er planlagt rehabilitert til universitetets 200-årsjubileum i 2011.

Kommentar

Sentrumbygningene regnes som et av landets hovedverk i nyklassisisme. Den arkitektoniske utformingen er av meget høy kvalitet. Bygningen har flere fredete originalinteriører som er intakte eller antikvarisk rehabilitert.

Annet

Grosch hadde Karl Friedrich Schinkel som rådgiver ved utformingen av universitetsanlegget. Domus Bibliotheca rommet Universitetsbiblioteket fram til biblioteksbygningen ved Solli plass ble ferdigstilt i 1913 og overtok de funksjonene. Etter at Det medisinske fakultet flyttet til nybygg på Gaustad, ble Domus Bibliotheca rehabilitert for Det juridiske fakultet.

Bygningshistorikk

1852 Bygningen stod ferdig.
1889 Det ble bygd et glasstak over det åpne gårdsrommet, og innkjøringen fra Frederiks gate ble murt igjen. Biblioteket fikk således et høyt, sentralt leseværelse med overlys.
1913 Universitetsbiblioteket ble flyttet til Solli plass.
1914 - 1915 Den tidligere bibliotekdelen ble ominnredet til auditorium og laboratorier. Trebjelkelagene ble revet og erstattet med armerte betongdekker fra kjeller til loft. Det ble lagt inn nye trapper (arkitekt Holger Sinding-Larsen).
1994 Totalrehabilitering i samarbeid med Byantikvaren. Den sentrale overlyshallen med auditorium ble tilbakeført til lesesal, og biblioteket ble delvis gjenåpnet. Vegger og tak fikk ved hjelp av antikvariske maler- og tapetserarbeider tilbake tidstypisk dekor. I fondveggen mot Frederiks gate ble den gjenmurte innkjøringen til det tidligere gårdsrommet markert med en profilert innramming. Føringer for tekniske anlegg ble skjult over loft og under gulv i underetasjen. Trapperom og rømningsveier ble brannsikret. Vinduer i fasader med mye sol ble forsynt med utvendige persienner. (Sivilarkitekt MNAL Ola Natvig)

 


Bildegalleri - Domus Biblioteca
Publisert 7. okt. 2014 15:01