Estetikk og kulturhistorie

Kunstsamlingen omfatter portretter, enkeltverk i ulike teknikker, uteskulpturer og kunstneriske romutsmykninger.

Per Kleiva, Morgongry, 1972

© Per Kleiva / BONO 2010

Portretter

Omtrent 1/3 av samlingen er portretter. Mange av disse har stor estetisk verdi, og alle er av kulturhistorisk interesse. Her hedres både universitetets grunnlegger Kong Fredrik VI, vitenskapelige ansatte og universitetets rektorer. Mange av portrettene er malt av kjente kunstnere som Adolph Tidemand, Christian Krohg, Erik Werenskiold og Asta Nørregaard for å nevne noen. 

Gjennom 1900-tallet hadde kunstnere som Agnes Hiorth og Harald Dal en stor portrettproduksjon. Begge er representert med flere portretter i samlingen. Av samtidskunstnere finner vi blant andre Mette Tronvoll, Håkon Gullvåg og Svein Bolling. Portrettsamlingen viser bredde i tradisjon og virkemidler. På den måten setter den også spørsmål ved selve genren, spørsmål knyttet til det å fremstille en bestemt person i en gitt sammenheng.

Utsmykning

Ordet utsmykning kan sammenfatte resten av samlingen. Bak den aktive anskaffelsen av kunst i 1960- og 70-årene ligger en erkjennelse av at kunst har en plass på universitetet. I brev og notater går ord som ”dekorasjon”, ”opplevelse” og ”kunstoppdragelse” igjen.

I disse årene ble mange viktige enkeltverk kjøpt inn. I 1967 ble for eksempel Triptyque noir av den polske tekstilkunstneren Magdalena Abakanowicz anskaffet. Arkitekt for øvre Blindern Leif Olav Moen tok initiativet til innkjøpet. I et brev skriver han: ”Den kunstneriske kvalitet i disse vevnader ligger på et meget høyt internasjonalt nivå, og det vil være hevet over tvil at de vil få en stor innflytelse, ikke bare på tekstilkunst og annen bildende kunst, men også på oppfattelse av kunst”. Året etter var skulpturen Konstruert hode nr. 2 av Naum Gabo på plass på Blindern.


Det abstrakte maleriet fra perioden er representert blant annet ved Inger Sitters Hud fra 1967 og Gult bilde av Arne Malmedal fra 1968.
På Blindern står også ”Norges første monumentale abstrakte skulptur”, Air av Arnold Haukeland. Den var en gave fra AS Freia til universitetets 150-årsjubileum i 1961.

Behovet for kunst i kontorer og fellesrom har resultert i en stor grafikksamling og nye kunstverk i ulike teknikker blir hvert år kjøpt inn til utvalgte rom. Kunstsamlingen er i stadig utvikling og speiler dermed både historien og samtidens visuelle uttrykk. Dette forsterkes ytterligere ved de mange store utsmykningene som kommer til gjennom KORO (Kunst i offentlige rom).

Av Ulla Uberg
Publisert 12. mai 2010 15:03 - Sist endret 19. mai 2011 12:30