Valgreglement for Universitetet i Oslo

Vedtatt av universitetsstyret 5. mai 2015, ikrafttreden 20. mai 2015 med endringer 8. september og 18. oktober 2016, 22. februar 2017 og 21. juni 2022.


Del 1: Felles regler for valg ved universitetet

§ 1 Reglementets anvendelsesområde og hjemmel

Reglementet er hjemlet i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 9-3, 9-4 og 9-5 (lovdata.no), § 10-2, 10-5 (lovdata.no).

Reglementet gjelder ved valg av rektor og prorektor, valg til universitetsstyret, valg til fakultetsstyre og instituttstyre og –råd, styret for Universitetsbiblioteket, styret for Naturhistorisk museum og styret for Kulturhistorisk museum. Det gjelder videre ved gjennomføring av valg på dekaner og prodekaner, instituttledere og stedfortredere for instituttleder.  Det enkelte fakultets- og instituttstyre kan fastsette utfyllende regler innenfor rammen av reglementet for valg til disse organene og for valgene av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder.

Prodekan og stedfortreder for instituttleder kan alternativt oppnevnes, etter reglene i § 27 og § 28.

§ 2 Valgperiode, virkningsdato og valgtidspunkt

  1. Valgtidspunkt
    • Rektor/prorektorvalget og universitetsstyrevalget avholdes som hovedregel i perioden april – mai. Rektor/prorektorvalget avholdes før universitetsstyrevalget. Se § 18.
    • Valgene av dekan/prodekan, instituttleder/stedfortreder til instituttleder og valg til fakultetsstyre og –råd finner sted i høstsemesteret. Dekan- og instituttledervalget avholdes før de respektive styrevalgene.
  2. Valgperiode
    • Valgperioden er fire år for fast ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og for teknisk- og administrativt ansatte. For midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og for studenter er valgperioden ett år.
    • Ingen kan sitte i verv som medlem av universitetsstyret, fakultetsstyre, instituttstyre, instituttråd og som rektor/prorektor, dekan/prodekan eller som instituttleder/stedfortreder for instituttleder utover et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. For verv av kortere varighet kan en ikke gjenvelges dersom en har fungert i vervet i sammenhengende to fulle perioder i begynnelsen av den nye valgperioden.
    • En vararepresentant anses å ha fungert i et verv dersom vedkommende har møtt i mer enn halvparten av møtene innenfor valgperioden til vervet.
  3. Virkningsdato
    Valg av medlemmer til universitetsstyret og valg av rektor/prorektor skjer med virkning fra 1. august. Andre valg skjer med virkning fra 1. januar det påfølgende året. Ved suppleringsvalg er valget gyldig når klagefristen for valget er utgått.

§ 3 Valgstyrer

  1. Generelt
    • For alle valg oppnevnes det valgstyre. Valgstyrene har som oppgave å sørge for at valgene blir gjennomført i henhold til reglementet. Valgstyret treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ i forbindelse med valgene.
    • Sentrale oppgaver for valgstyrene er i samarbeid med valgsekretariatet å foreslå tidsplan for valgene og frist for forslag på kandidater, motta forslag på kandidater og avgjøre om disse er valgbare, å godkjenne valget og valgprotokollen og kunngjøre valgresultatet. Jf. § 14.
  2. Det sentrale valgstyret
    Universitetsstyret oppretter et sentralt valgstyre som har ansvaret for å gjennomføre valg av rektor/prorektor og representanter til universitetsstyret. Det sentrale valgstyret er i valgsaker rådgiver for universitetsstyret og universitetsdirektøren, og gir veiledning ved valg på fakultets- og instituttnivå.
    Valgstyret er klageorgan for beslutninger i søkekomiteen ved rektor- og prorektorvalg.
    Universitetsdirektøren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt det sentrale valgstyret. Dette skal ha tilstrekkelig kompetanse til å assistere alle nødvendige gjøremål i relasjon til valgene. Valgstyrets rolle som klageinstans framgår av § 17.
    Valgsekretariatet er også sekretariat for søkekomiteen ved rektor- og prorektorvalg.
  3. Valgstyrer for valg på fakultets- og instituttnivå
    Fakultetsstyret oppnevner et fakultetsvalgstyre. Dette har ansvar for følgende valg som avvikles på fakultets- og instituttnivå: valg av dekan og prodekan, instituttleder og stedfortreder for instituttleder, og for valg til fakultetsstyre og instituttstyre/råd. Det kan delegere til instituttene å gjennomføre valgene. Instituttstyret oppnevner da eget valgstyre. Ved institutter som har råd og ikke styre, oppnevnes valgstyre på instituttnivå av fakultetsstyret. Fakultetsdirektør/instituttleder organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt fakultets/instituttvalgstyret.
  4. Sammensetning av valgstyrene
    • Alle valgstyrer skal som hovedregel ha én representant for hver av gruppene fast ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (stemmerettsgruppe a, jf. § 6 nr. 1), midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (gruppe b), teknisk og administrativt ansatte (gruppe c), og studentene (gruppe d). Dersom særlige forhold foreligger, kan oppnevnende organ enstemmig bestemme at en eller flere grupper ikke skal ha representanter i valgstyret. Det kan oppnevnes vararepresentant for den enkelte representanten i valgstyret.
    • Fungeringsperioden for medlemmer av valgstyrene er tilsvarende valgperioden for de ulike gruppene i det aktuelle styringsorganet, og fungerer inntil det nye styringsorganet har valgt nytt valgstyre. Jf. § 2.
    • Valgstyrene er vedtaksføre når minst halvparten av medlemmene er til stede.

§ 4 Liste over ansatte med stemmerett (manntall)

  1. Liste over ansatte med stemmerett (manntall) utarbeides av valgsekretariatet for det aktuelle valget på grunnlag av forholdene på et tidspunkt fastsatt i tidsplanen.
  2. Valgsekretariatet for det aktuelle valget kan endre manntallet dersom feil oppdages. Klage over manntallsføringen behandles av valgstyret før avslutningen av valget er gjennomført.
  3. Den som avvises å stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å avgi stemme. I prosessen med elektronisk valg vurderes alle disse stemmene av valgstyret etter at valget er avsluttet og før opptellingen gjennomføres. I de tilfellene hvor man får stemmerett, gjøres dette ved å endre manntallet. Får man fortsatt ikke stemme, beholdes stemmen som en del av valget slik at det gis mulighet for opptelling på nytt dersom valgstyrets beslutning overprøves. Jf. § 17.
  4. På samme måte beholder valgstyret stemmene for velgere som ikke har fått stemmerett i forbindelse med ikke-elektroniske valg. Stemmeseddelen legges i særskilt lukket konvolutt, og påføres velgerens navn og adresse.

§ 5 Stemmerett

  1. Stemmerett har fastlønnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomfører valg, samt professorer II. Avgjørende for stemmerett er ansettelsesforholdet den dagen vedkommende avgir stemme.
  2. Stemmerett faller bort for den som har permisjon uten lønn fra sin stilling for å arbeide utenfor universitetet. Personer i redusert stilling i form av ulønnet permisjon grunnet sykdom har likevel stemmerett.
  3. Ved forhåndsstemme i forbindelse med postvalg og urnevalg gjelder stemmeretten på valgdagen. Jf. § 11.
  4. Ingen kan ha mer enn én stemme i et valg. Finns en person i flere manntall, skal kun én stemme kunne avgis. Det skal prioriteres i slik rekkefølge: fast vitenskapelig ansatt, midlertidig vitenskapelig ansatt, teknisk-administrativt ansatt, student.
  5. Studenter må være semesterregistrert for å ha stemmerett. Stemmeretten gjelder ved det instituttet/fakultetet de er registrert, ved valg til universitetsstyret og ved valg av rektor/prorektor. Dersom en student er registrert ved mer enn ett institutt/fakultet, avgjør studenten selv hvor vedkommende skal ha stemmerett.
  6. Valgstyret for det aktuelle valget avgjør tvilsspørsmål om stemmerett.

§ 6 Stemmerettsgrupper

  1. Følgende stemmerettsgrupper utgjør egne opptellingskategorier ved valg til styringsorganer:
    1. fast vitenskapelig ansatte
    2. midlertidig vitenskapelig ansatte
    3. teknisk og administrative ansatte
    4. studenter

Vitenskapelig ansatte i stillinger som stipendiat, postdoktor, professor II og forsknings- og undervisningsstillinger med sluttdato tilhører stemmerettskategorien midlertidig vitenskapelig ansatte. Valgstyret avgjør i tvilstilfeller i hvilken stemmegruppe en person skal regnes.

  1. Ansatte ledere av grunnenheter og fakulteter har stemmerett og er valgbare som fast vitenskapelig ansatte, med unntak av det som gjelder i § 8.
  2. Gjeldende ansettelsesreglement er avgjørende for om en stilling regnes som vitenskapelig eller som teknisk og administrativ. Universitetsbibliotekarene regnes som vitenskapelig ansatte i forhold til valgreglene.

§ 7 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for ansatte

  1. Valgbar er ansatte som har stemmerett etter § 5 nr. 1 og har et ansettingsforhold som dekker hele valgperioden.
  2. Valgbarhet til verv som dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder er faste vitenskapelig ansatte ved fakultetet/instituttet og eksterne kandidater. Det stilles samme kvalifiksajonskrav for eksterne kandidater som for interne kandidater. I de utfyllende reglene kan det bestemmes at også professor II er valgbare.
  3. Universitets- og høyskolelovens § 9-5 (lovdata.no) fastsetter at en ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

Se også dette reglementets § 15.

§ 8 Valgbarhet for ledere

  1. Ved valg av representanter til universitetsstyret er følgende ledere ikke valgbare: dekaner/ prodekaner, instituttledere/stedfortredere for instituttledere, universitetsdirektør, assisterende universitetsdirektør, bibliotekdirektør, assisterende bibliotekdirektør, museumsdirektør, assisterende museumsdirektør, avdelingsdirektører, assisterende avdelingsdirektører og internrevisor.
  2. Ved valg av representanter til fakultetsstyrer er følgende ledere ikke valgbare: instituttledere/stedfortredere for instituttledere, fakultetsdirektør, assisterende fakultetsdirektør, seksjonssjefer ved fakultetssekretariatet og kontorsjefer ved instituttene.
  3. Ved valg av representanter til instituttstyret er kontorsjef og eventuelle seksjonssjefer ikke valgbare.
  4. Bibliotekdirektør og assisterende bibliotekdirektør kan ikke være medlemmer av bibliotekstyret.
  5. Museumsdirektør og ass. museumsdirektør kan ikke være medlem av museets styre.
  6. Rektor kan – når særlige forhold foreligger - bestemme at også andre ansatte med lederansvar ikke skal være valgbare til et bestemt styringsorgan.
  7. Fakultets- og instituttstyrene kan i de utfyllende bestemmelsene, jf. § 36, bestemme at også ansatte i professor II-stillinger skal være valgbare til fakultets- og instituttstyrer/råd.

§ 9 Valgbarhet for studenter

  1. Valgbar som studentrepresentant er den som har stemmerett etter § 5 nr. 5. Studenter er valgbare ved det instituttet/fakultetet der de har stemmerett, og til universitetsstyret/rektoratet.
  2. Student som er foreslått som kandidat ved et valg, må gi beskjed senest én uke etter mottatt melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til å motta valg. Student som blir valgt etter dette reglementet, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak (jf. § 10 nr. 5).

§ 10 Forslag på kandidater

  1. Generelt
    • Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag på enhver valgbar person innenfor egen stemmerettsgruppe. Se § 5 Stemmerett.
    • Et kandidatforslag skal fremsettes skriftlig overfor valgstyret. Valgstyret kan bestemme at forslag fremmet i e-post fra hver enkelt forslagsstiller gjelder som skriftlig forslag.
    • Ved listevalg (se vedlegg 1 og vedlegg 3) fremmes forslag i form av kandidatlister. Ellers skal et forslag inneholde én eller flere enkeltkandidater.
  2. Antall forslagsstillere mv.
    • Forslag på kandidat ved valg av styremedlemmer skal være underskrevet av minst like stort antall som det antallet kandidater forslaget inneholder. Forslagsstillere må ha stemmerett for det aktuelle valget og i den aktuelle valgkretsen.
    • For forslag på kandidater til rektor/prorektorvervene gjelder bestemmelsene i § 18.
    • Et kandidatforslag ved valg av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder skal være underskrevet av minst 10 personer med stemmerett i valgkretsen ved dekanvalg og minst 5 personer med stemmerett ved valg på instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Ingen kan underskrive på mer enn ett forslag til samme verv.
  3. Mulighet til å endre eller trekke forslag
    Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som sto oppført i forslaget.
  4. Informasjon til kandidatene om forslaget
    Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Valgstyret redegjør for eventuell rett til fritak for valg etter § 9-5 i universitets- og høyskoleloven (lovdata.no).
  5. Betingelser for fritak fra valg
    • Den som har rett til fritak fra valg, kan også kreve seg strøket av forslag. Slikt krav skal fremmes snarest mulig og senest 24 timer før valget starter. Gjennomføres valget i valgmøte, vil en person som før eller under valgmøtet er gjort oppmerksom på at vedkommende vil bli foreslått, miste retten til fritak fra valg dersom kravet ikke er gjort gjeldende senest på valgmøtet. Se definisjon på valgmøte i vedlegg 1.
    • Den som er kjent med sitt kandidatur og ikke protesterer før valget, kan ikke etter valget påberope seg rett til fritak for valg etter fritaksbestemmelsene i § 7 eller § 8.
  6. Kunngjøring av kandidatforslag
    Forslagene på kandidater skal kunngjøres sammen med navn på forslagsstillerne (ikke flere enn maksimalantall som er fastsatt i § 11 nr. 2 og § 18 nr. 7) så snart som mulig etter at fristen for å sette frem forslag er ute og kandidatene er godkjent og informert.

§ 11 Valggjennomføring

  1. Avstemningsform
    • Valg ved UiO gjennomføres normalt som elektroniske valg. Universitetsstyret, fakultetsstyrer og instituttstyrer kan avgjøre at et valg skal gjennomføres på andre måter, som postvalg eller urnevalg. På instituttnivå eller lavere kan styret bestemme at valget gjøres på et valgmøte, se pkt. 2.
    • Dersom det ved fristen for forslag på kandidater til et valg kun er framstilt et antall kandidater som er likt eller mindre enn det antall som skal velges, sender valgstyret ut informasjon om dette og en ny frist for forslag til kandidater. Dersom det ved denne andre fristen ikke er kommet flere kandidater enn det som skal velges, kan fakultetsstyret/instituttstyret (instituttrådet) erklære den/disse som valgt.
    • Studentenes representanter kan velges av en forsamling av tillitsvalgte (valgforsamling).
    • Valg av ulik avstemningsform for studentene foretas av det organ det skal velges til.
    • Ved valg til rektor/prorektor og universitetsstyret, bestemmer Studentparlamentet valgoppgjørsmåte for valg av studentrepresentanter.
    • Se vedlegg 1 med kort oversikt over avstemningsformer, valgoppgjørsformer mv.
  2. Valgmøtet
    Valget eller deler av valget kan gjennomføres på et valgmøte som bør innkalles med to ukers frist. For valg av instituttleder/stedfortreder, se egne regler. Valgmøtet skal være enstemmig om at det er et lovlig valgmøte og at valget skal gjennomføres på valgmøtet. Ved enstemmighet kan valget i tilfelle gjennomføres som flertallsvalg, se vedlegg 4. Valgmøtet bør ikke ha en varighet på mer enn to timer. Det lokale valgstyret innkaller og er ansvarlig for gjennomføringen av valgmøtet.  Se definisjon av valgmøte i vedlegg 1.
  3. Studentenes valgforsamling
    Ved valgene av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder kan valg i valgforsamling, fastsettes gjennom utfyllende regler. Den kan bestå av medlemmene av ett eller flere studentorganer (opprettet med hjemmel i universitets- og høyskoleloven) og/eller studentrepresentantene i ett eller flere organer ved fakultetet og dets grunnenheter. Det kan bestemmes at medlemmene fra ulike organer skal ha stemme med ulik vekt. Sammensetning og stemmevekter må ikke utilbørlig favorisere visse grupper blant henholdsvis fakultetets/instituttets studenter. Se § 25 om prosedyrer for gjennomføring av valget.
  4. Forhåndsstemme
    Når det er postvalg eller urnevalg for en gruppe, kan det i de utfyllende reglene bestemmes at det er adgang til å avgi forhåndsstemme.
  5. Spesielle prosedyrer for stemmegivning – ansatte
    For ansatte som i stillings medfør er fraværende fra Universitetet i Oslo og av den grunn ikke kan stemme på ordinært vis, kan valgstyret fastsette spesielle prosedyrer for stemmegivningen. Den som derved får vite hvordan en annen har stemt, plikter å bevare taushet om dette.

§ 12 Valgoppgjørsformer

  1. Ved valg til universitetets organer brukes forholdstallsvalg og flertallsvalg både til de ansattes og til studentenes representanter. Se vedlegg 1: Valgoversikt og valgoppgjørsformer i kortform, og § 12 om flertallsvalg.
  2. Ved valg til studentenes organer avgjør Studentparlamentet valgoppgjørsform.
  3. Ved valg av ansatte foretas forholdstallsvalg som preferansevalg. Ved valg av studenter avgjør det organ det skal velges til, om valget skal gjennomføres som preferansevalg eller listevalg. Det er egne regler for valg til rektoratet og universitetsstyret, se § 18 og § 32.
  4. Flertallsvalg brukes bare når det er to kandidater til en posisjon. Valgt er den som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.

§ 13 Fremgangsmåte ved preferansevalg og listevalg

  • Fremgangsmåte ved preferansevalg beskrives i vedlegg 2.
  • Fremgangsmåte ved listevalg beskrives i vedlegg 3.

§ 14 Valgprotokoll

Resultatet av valg kunngjøres straks av valgstyret. Valgprotokoll utarbeides og sendes til det organet det er blitt foretatt valg til. Protokollen arkiveres.

§ 15 Uttreden i valgperioden

  1. Den som ikke lenger er valgbar i valgkretsen, trer ut av det vervet vedkommende er valgt til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv.
  2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor universitetet, trer ut i permisjonstiden.
  3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette.
  4. Når et styremedlem trer ut av vervet, trer første vararepresentant for velgergruppen inn som fast medlem.  Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten.

§ 16 Kjønnsmessig balanse i styrer og råd

  • Ved preferansevalg og flertallsvalg skal likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse være oppfylt innenfor den enkelte stemmerettsgruppe som velger representanter ved et valg. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse kravene gjelder også ved valg av varamedlemmer. Jf. Vedlegg 1.
  • Opptelling av stemmer etter regelen om kjønnsmessig balanse er beskrevet i vedlegg 2 del III og vedlegg 3 punkt 5.

§ 17 Klage

  1. Alle avgjørelser i henhold til dette reglementet som er truffet av andre valgstyrer enn det sentrale valgstyret eller av universitetsdirektøren, kan påklages til det sentrale valgstyret. Avgjørelser truffet av det sentrale valgstyret annet enn i klagesaker, kan påklages til universitetsstyret.
  2. Klage sendes det organ som har truffet vedtaket, og må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. Organet vurderer klagen. Dersom klager ikke gis medhold, avgis uttalelse om klagen, og denne sendes straks til klageinstansen med kopi til klageren.
  3. Mener klageinstansen at det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet, og som ikke kan rettes ved ny opptelling, kan den fastsette at det skal holdes nytt valg. Slikt valg skal avholdes snarest mulig og etter reglene for vanlig valg.
  4. Klagerett har kun den som har stemmerett ved det valg det rettes klage mot.

Del 2: Valg av rektor og prorektor

§ 18 Valgmåte og valgbarhet mv.

  1. Både ansatte ved UiO og eksterne kandidater er valgbare som rektor. For øvrig kan styret sette krav til kvalifikasjoner og ønsket kompetanse for stillingen. Jf. lovens § 1-2 femte ledd, som fastsetter at styret selv fastsetter nærmere regler om valget.
    Det kreves formell professorkompetanse for å stille som kandidat til rektor- og prorektorvervet. For øvrig stilles ingen formalkrav, men det er en fordel om kandidatene har strategisk ledelseserfaring fra en kunnskapsorganisasjon innenfor forskning og utdanning. Det er videre en fordel med kjennskap til administrasjon av denne type virksomhet.
  2. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis dette medfører at vedkommende sitter i vervet sammenhengende i åtte år eller mer i løpet av valgperioden. Rektor og prorektor velges under ett.
  3. Et forslag skal inneholde både rektor- og prorektorkandidat.
  4. Rektor og prorektor velges normalt i perioden april-mai. Valget foretas før valg av ansatte medlemmer til universitetsstyret. Nærmere tidspunkt for valget og frist for å fremme forslag fastsettes av universitetsstyret, og kunngjøres av valgstyret senest 1. april. I kunngjøringen gjøres det kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for fremgangsmåten ved valget.
  5. Stemmeberettigede på UiO har forslagsrett. Forslag må være fremmet av minst 20 stemmeberettigede. Ingen kan være forslagsstillere på mer enn ett forslag.
  6. Blir det foreslått en kandidat som ikke er ansatt ved Universitetet i Oslo eller som kan kreve seg fritatt etter universitets- og høyskolelovens § 9-5 (lovdata.no), må forslaget være vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake.
  7. Valgstyret bestemmer når innkomne forslag på kandidater skal offentliggjøres. Tidspunkt for slik offentliggjøring skal kunngjøres samtidig med at forslagsfristen kunngjøres. Samtidig med offentliggjøring av kandidatene kunngjøres også navnene på de 20 første forslagsstillerne. (Se pkt. 5.)
  8. Dersom det bare er fremmet ett forslag på rektor- og prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av universitetsstyrets medlemmer stemmer for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen på ny.
  9. Dersom det er innkommet to forslag på rektor- og prorektorkandidat, avholdes valget som flertallsvalg. Dersom det er innkommet flere enn to forslag, avholdes valget som preferansevalg.
  10. Stemmene telles særskilt i følgende grupper, og vektes slik:
  11. Før valget skal det holdes møte der kandidatene blir presentert for universitetets ansatte og studenter. Universitetsdirektøren er ansvarlig for den praktiske gjennomføring av møtet.
  12. Fratrer rektor mer enn ett år før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg snarest mulig for resten av valgperioden og etter regler for ordinært valg av rektor/prorektor.
  13. Fratrer prorektor i perioden, avgjør universitetsstyret snarest mulig om det holdes valg på rektor/prorektor etter ordinære regler eller om universitetsstyret velger prorektor for den gjenværende del av perioden etter forslag fra rektor. Dersom det ikke er to tredelers flertall for rektors kandidat, gjennomføres valg på rektor/prorektor etter ordinære regler. Rektor deltar ikke selv i denne stemmegivningen i styret.

§ 19 Søkekomité for rektor- og prorektorvalg

  1. Mandat
    • I Valgreglement for UiO § 18 nr. 5 heter det:
      «Stemmeberettigede på UiO har forslagsrett. Forslag må være fremmet av minst 20 stemmeberettigede. Ingen kan være forslagsstillere på mer enn ett forslag.»
    • Universitetsstyret oppretter i tillegg en søkekomité som aktivt skal bidra til å identifisere og presentere gode interne/eksterne rektor- og prorektorkandidater.
    • Studenter og ansatte skal aktivt oppfordres til å foreslå kandidater.
    • Søkekomiteens medlemmer kan på selvstendig grunnlag foreslå kandidater.
    • Komiteen skal sørge for at alle kandidatene utarbeider en egenpresentasjon.
    • Søkekomiteen skal presentere alle kandidatene ved valgkampstart ved skriftlig informasjon og ved å arrangere valgmøter. Søkekomiteen presenterer både kandidater som er fremmet av minst 20 stemmeberettigede og kandidater foreslått av søkekomiteen. Komiteen foretar ingen prioritering mellom kandidatene.
    • Iht. Valgreglementet for UiO § 3.1 skal godkjenning av kandidatenes valgbarhet vedtas av valgstyret, som også offentliggjør kandidatene.
  2. Sammensetning
    Søkekomiteen bør ha bred kompetanse, et stort nettverk og god kjennskap til UiO.
    Sammensetning:
    • To tidligere valgte ledere på nivå 1eller 2 (rektorer/dekaner) ved UiO. Professor emeriti ved UiO kan også oppnevnes.
    • To fast vitenskapelig ansatte ved UiO
    • En midlertidig vitenskapelig ansatt ved UiO
    • En teknisk-administrativ ansatt oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene ved UiO
    • En student oppnevnt av Studentparlamentet
    • To eksterne representanter
  3. Oppnevning og funksjonstid
    Universitetsstyret oppnevner søkekomiteen og utpeker leder. Universitetsstyret oppnevner søkekomité i forkant av hvert rektorvalg.

Del 3: Valg av ledere ved fakulteter og institutter (dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder)

§ 20 Valg eller ansettelse

  1. Dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder velges, dersom ikke universitetsstyret selv - etter tilråding fra fakultet/instituttstyret/instituttrådet - bestemmer at det skal foretas ansettelse. Valg foretas etter dette reglementets Del 3. Ansettelse foretas etter Reglement for ansettelse av ledere ved fakulteter og institutter.
  2. Instituttstyret/instituttrådet kan vurdere endring forut for nytt valg, åremålsperiodens utløp eller når instituttleder slutter eller trekker seg fra vervet. Eventuell anbefaling om endring fremmes for fakultetsstyret, som sender sitt forslag til universitetsstyret, vedlagt instituttstyrets-/rådets anbefaling.
  3. Universitetsstyret skal fatte vedtak i saken dersom instituttstyret/rådet eller fakultetsstyret foreslår en endring i gjeldende ordning (valg eller ansettelse).

§ 21 Stemmerettsgrupper

Dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder velges av ansatte og av registrerte studenter ved hhv. fakultetet og instituttet, etter bestemmelser i dette reglementets del 2.

§ 22 Valgkomité

  1. Ved valg av hhv. dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder bør det oppnevnes en valgkomité.
  2. Valgkomiteen sørger for at stillingsbeskrivelse er kjent for både velgere og potensielle kandidater, og at kandidatene presenteres på en måte som gir velgerne et godt grunnlag for å vurdere deres kvalifikasjoner for rollen. Komiteen skal selv aktivt søke etter egnede kandidater. Hvert medlem av komiteen har selvstendig forslagsrett.
  3. Valgkomiteen skal bestå av en student, en teknisk-administrativ ansatt og to vitenskapelig ansatte fra fakultetet. Det kan oppnevnes varamedlem for det enkelte komitémedlem.
  4. Universitetsstyrets ansettingsutvalg (TU) godkjenner valgkomité for valg av dekan/prodekan etter forslag fra fakultetet. Fakultetsstyret nedsetter valgkomité for valg av instituttleder/stedfortreder for instituttleder.

§ 23 Valgmåte, representasjon, fratreden i perioden

  1. Felles valg
    Det holdes normalt samlet (felles) valg av dekan og prodekan (dekanens stedfortreder) og av instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Fakultetsstyret kan vedta at prodekan oppnevnes av dekan. Instituttstyret kan vedta at stedfortreder for instituttleder oppnevnes av instituttleder. Se prosedyrebeskrivelse i § 27 og § 28.
  2. Representasjon i kraft av verv
    Den som velges til dekan/ prodekan eller instituttleder/stedfortreder for instituttleder, blir i kraft av valget leder/ nestleder for hhv. fakultetsstyret/instituttstyret. Ved suppleringsvalg når vedkommende allerede er valgt som medlem av hhv. fakultetsstyret/instituttstyret, trer første vararepresentant for de vitenskapelig ansatte inn som fast medlem.
  3. Fratredelse i perioden
    Fratrer valgt prodekan/stedfortreder for instituttleder i perioden, avgjør hhv. fakultetsstyret/ instituttstyret snarest mulig om det holdes valg på dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder etter ordinære regler, eller om fakultetsstyret/instituttstyret velger prodekan/stedfortreder for instituttleder for den gjenværende del av perioden etter forslag fra hhv. dekan/instituttleder. Dersom det ikke er flertall av alle valgte representanter (enten de er til stede eller ikke) for dekanens/instituttlederens kandidat eller det er stemmelikhet, gjennomføres valg av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder etter ordinære regler. Dekan/instituttleder deltar ikke selv i denne stemmegivningen.

§ 24 Forberedelse av valget

  1. Rektor fastsetter og kunngjør dato og tidspunkt for start og slutt på valget av dekan/ prodekan. Valgstyret, i samarbeid med universitetsdirektøren, fastsetter og kunngjør en tidsplan.
  2. Dekan fastsetter og kunngjør dato og tidspunkt for start og slutt på valget av instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Valgstyret fastsetter og kunngjør en tidsplan.
  3. I tidsplanen for elektronisk valg skal inngå:
    • Dato for utarbeiding av liste over ansatte med stemmerett (manntall)
    • Frist for når forslag senest må være mottatt av valgkomiteen (eller valgstyret hvis det ikke er valgkomité)
    • Frist for kunngjøring av kandidater (senest to virkedager etter frist for å foreslå kandidater)
    • Dato og tidspunkt for start og slutt på valget (valgdager)
    • Tidspunkt for møte i valgstyret for å avslutte og godkjenne valget, med påfølgende kunngjøring av resultatet
    • Tidsplan ved postvalg og urnevalg er beskrevet i vedlegg 5.
  4. Når flere fakulteter holder valg på dekan/prodekan i samme semester, kan det sentrale valgstyret bestemme at valgdager og visse punkter i tidsplanen skal samordnes, dersom dette vil medføre vesentlig administrativ forenkling eller besparelse.
  5. Tilsvarende kan fakultetets valgstyre bestemme at valgdager og visse punkter i tidsplanen for valg av instituttleder/stedfortreder for instituttleder skal samordnes når flere institutter holder valg i samme semester.

§ 25 Gjennomføring av valg i studentenes valgforsamling

  1. Se § 11 og § 12 om avstemningsformer og valgoppgjørsformer.
  2. Forsamlingen innkalles av hhv. fakultetets/instituttets valgstyre. Det er møteplikt. Forfall skal meldes til valgstyret, men representanten har selv ansvaret for å innkalle vararepresentant.
  3. Møtet åpnes av den valgstyret bestemmer. Forsamlingen velger deretter møteleder.
  4. Stemme kan bare avgis ved personlig frammøte. Ingen kan stemme i forsamlingen på grunnlag av mer enn ett verv. Den som er medlem på flere grunnlag, må melde forfall til alle unntatt ett av vervene.
  5. Liste over medlemmene av forsamlingen gjøres kjent innen en frist fastsatt av valgstyret.

§ 26 Valgoppgjør

  1. Ved opptellingen til dekan/prodekanvalg gis stemmene fra de ulike gruppene tilsvarende vekt som ved valg av rektor (jf. § 18). Tilsvarende gjelder ved valg av instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Nedenfor skal "flest stemmer" forstås som "størst samlet stemmevekt", og tilsvarende for liknende uttrykk.
  2. Dersom det innen fristen som er fastsatt i tidsplanen bare har kommet ett kandidatforslag på hhv. dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder, holdes det ikke valg etter reglene foran. I så fall foretas valget av det sittende fakultetsstyret/instituttstyret. Den foreslåtte kandidaten anses som valgt dersom det er flertall av alle valgte representanter (enten de er til stede eller ikke) for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen på ny. Valgstyret fastsetter nytt tidspunkt for start og slutt på valget og tidsplan. 
  3. Dersom det er to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer.
  4. Dersom det er flere kandidater, gjennomføres valget som preferansevalg. Se vedlegg 3.
  5. Ved stemmelikhet holdes loddtrekning.

Del 4: Oppnevning av prodekan og stedfortreder for instituttleder

§ 27 Oppnevning av prodekan

Fakultetsstyret kan vedta at prodekan oppnevnes av dekan. Slik oppnevning foretas etter at dekan er valgt eller ansatt. Prodekan trer inn som nestleder i fakultetsstyret. Når dekan ansettes eller velges direkte, oppnevnes prodekan før valg av fakultetsstyret foretas. Kun vitenskapelig ansatte som er valgbare til fakultetsstyret kan oppnevnes som prodekan.

§ 28 Oppnevning av stedfortreder for instituttleder

Instituttstyret - eller fakultetsstyret der det ikke er instituttstyre - kan vedta at stedfortreder for instituttleder oppnevnes av instituttleder. Slik oppnevning foretas etter at instituttleder er valgt eller ansatt. Stedfortreder for instituttleder trer inn som nestleder i instituttstyret. Når instituttleder ansettes eller velges direkte, oppnevnes stedfortreder for instituttleder før valg av instituttstyret foretas. Kun fast vitenskapelig ansatte som er valgbare til instituttstyret kan oppnevnes som stedfortreder for instituttleder.

Del 5: Valg til universitetsstyret

§ 29 Universitetsstyrets sammensetning

Styret ved Universitetet i Oslo består av:

  • rektor (styrets leder), med prorektor som personlig vararepresentant
  • to representanter for de fast ansatte i undervisnings- og/eller forskerstillinger (to vararepresentanter)
  • én representant for de midlertidige ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling (to vararepresentanter)
  • én representant for teknisk og administrative ansatte (to vararepresentanter)
  • fire eksterne representanter (to vararepresentanter)
  • to representanter for studentene (to vararepresentanter).

§ 30 Valgform og valgtidspunkt

  1. Valg av ansatte gjennomføres som preferansevalg, som hovedregel i perioden april - mai. Valget foretas etter valg av rektor/prorektor. Universitetsstyret fastsetter de nærmere valgdatoer og forslagsfrister. Valget foretas særskilt for de tre gruppene av ansatte, jf. § 6. Innenfor de enkelte gruppene regnes hele institusjonen som en valgkrets.
  2. Valg av representanter for studentene avholdes som hovedregel i perioden april - mai. Valget avholdes etter valg av rektor/prorektor. Valgstyret fastsetter, i samråd med Studentparlamentet, valgoppgjørsmåte for studentrepresentanter til universitetsstyret

§ 31 Forslag på eksterne kandidater

Rektor oppnevner en komité bestående av to vitenskapelig ansatte, én teknisk og administrativ ansatt og én student, som har til oppgave å fremme forslag overfor universitetsstyret på eksterne kandidater til styret. Komiteen skal fremme forslag på minst det antall kandidater departementet ber styret fremme. Rektor kan bestemme at komiteen skal fremme flere kandidater enn det departementet ber om. Det vises til universitets- og høyskolelovens § 9-4 nr. 6 (lovdata.no). Slike forslag behandles i universitetsstyrets møte i februar eller mars.

Del 6: Valg av medlemmer til fakultetsstyrer og instituttstyrer og -råd

§ 32 Sammensetning av fakultets- og instituttstyrene og -rådene

  • Sammensetningen av fakultetsstyrene og instituttstyrene og -rådene framgår av hhv. Normalregler for fakulteter og Normalregler for institutter.
  • Fakultets- og instituttstyrene bestemmer selv hvor mange vararepresentanter det skal velges, men skal det kun velges én fast representant så skal det velges minst to vararepresentanter.

§ 33 Valggjennomføring

Se § 2 og § 11.

Del 7: Valg av medlemmer til bibliotekstyret

§ 34 Bibliotekstyrets sammensetning og oppnevning/valg

  1. Bibliotekstyrets sammensetning fremkommer av Reglement for Universitetsbiblioteket i Oslo.
  2. Medlemmer til bibliotekstyret oppnevnes på den måten som er fastsatt i Reglement for Universitetsbiblioteket i Oslo.
  3. Valg av en representant av og blant ansatte ved universitetsbiblioteket foretas som preferansevalg og etter reglene i dette reglements Del 1.

Del 8: Valg av medlemmer til styret for Naturhistorisk museum og til styret for Kulturhistorisk museum

§ 35 Museumsstyrets sammensetning og oppnevning/valg

  1. Styrets sammensetning fremkommer av Reglement for Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum.
  2. Medlemmer til styret oppnevnes på den måten som er fastsatt i reglement for museene.

Del 9: Utfyllende regler, ikraftsetting

§ 36 Utfyllende regler

Fakultets- og instituttstyrene/rådene kan fastsette utfyllende bestemmelser.

§ 37 Fullmakt til rektor

Rektor har fullmakt til å foreta mindre endringer i dette reglement.

§ 38 Ikrafttreden

Bestemmelsene i dette reglementet trådte i kraft 1.7.2005, med senere endringer 28.11.2006 og 22.6.2010. Revidert reglement trådte i kraft 20.5.2015 og gis ikke tilbakevirkende kraft.

Vedlegg 1: Valgoversikt og valgoppgjørsformer i kortform

Utskriftsvennlig pdf-versjon

Valg til Ansatte Studenter*
Rektorat
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
  • Flertallsvalg (ved kun to forslag)
  • Forholdstallsvalg/preferansevalg
  • Flertallsvalg (ved kun to forslag)
  • Ved én kandidat: Valg ved alminnelig flertall i universitetsstyret
UiO-styret
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
Dekanat
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (ved flere kandidater)
  • Flertallsvalg (ved kun to forslag)
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
  • Ved én kandidat: valg ved alminnelig flertall i fakultetsstyret
Instituttleder/
stedfortreder
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (ved flere kandidater)
  • Flertallsvalg (ved kun to forslag)
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
Fakultetsstyret
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (flere representanter)
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (flere representanter)
Instituttstyret
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (flere representanter)
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (flere representanter)
Museumsstyret
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (flere representanter)
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
  • Listevalg
Bibliotekstyret
  • Forholdstallsvalg/ preferansevalg
    (flere representanter)
  • Preferansevalg av enkeltrepresentant
  • Studentrepresentantene oppnevnes av Studentparlamentet

Valgoppgjørsformer

  • Forholdstallsvalg/preferansevalg av flere representanter
    Benyttes når flere representanter skal velges under ett og velgerne vekter sine preferanser ved å rangere kandidatene fra 1 og oppover. Valgformen beskrives i vedlegg 3.
  • Preferansevalg av enkeltrepresentant
    Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidaten valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de vektede stemmene.
  • Flertallsvalg
    Hver velger kan stemme på inntil så mange kandidater som det skal velges representanter. Valgt er den eller de kandidater som har fått flest stemmer, og dermed har fått størst samlet stemmevekt.
  • Listevalg
    Forslag i form av kandidatlister der velgerne gir sin stemme til én slik liste. 
    Kan være aktuelt ved valg til Studentparlamentet.

Valggjennomføring/avstemningsform

  • Elektronisk valg
    Det stemmes gjennom den elektroniske valgportalen. Dette er den normale valgformen ved UiO.
  • Postvalg
    Stemmesedlene sendes ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg.
  • Urnevalg
    Det opprettes stemmesteder og legges ut godkjente stemmesedler.
  • Valgforsamling
    Valget gjennomføres ved en forsamling av tillitsvalgte istedenfor direkte valg. Stemmesedler deles ut ved valgmøtets begynnelse. Gjelder bare valg av studentrepresentanter. Se § 11 og § 25.
  • Valgmøte
    Møte med stemmeberettigede i stemmerettsgruppen. Se nærmere regler i § 11.

Andre definisjoner

Alminnelig flertall Flertall (mer enn 50 prosent) av de avgitte stemmer i en votering. Ifølge universitets- og høgskoleloven § 9-7 (lovdata.no) er møteleders stemme avgjørende i andre saker enn valg. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres dette ved loddtrekning.
Kvalifisert flertall Kvalifisert flertall oppnås når en på forhånd fastsatt større andel av stemmene er for et alternativ (f.eks. to tredelers flertall).
Stemmerettsgrupper De som har stemmerett for det aktuelle valget innenfor en velgergruppe (fast vitenskapelige, midlertidig vitenskapelige, teknisk-administrative, studenter).
Valgkomité Ved dekan/instituttledervalg kan det opprettes valgkomité. Valgkomiteen skal hjelpe organisasjonen med å få fram kandidater, og hvert medlem har derfor selvstendig forslagsrett. Dette kommer i tillegg til forslag som fremmes etter valgreglementet for øvrig. Godkjenning av kandidater er derimot valgstyrets sak. Se nærmere beskrivelse av valgkomiteens oppgaver i § 22.
Valgkrets Den/de enhetene som gjennomfører valg. Hele UiO er valgkrets ved valg til rektoratet og universitetsstyret.
Valgperiode Den perioden valget gjelder for innenfor den enkelte velgergruppen.
Valgdag(er) Den eller de dagene valget pågår. Ved elektronisk valg pågår valget over flere dager, med avslutning og godkjenning av valget siste dag.

Vedlegg 2: Fremgangsmåte ved preferansevalg (Til § 13)

I. Valg av faste representanter

  1. Forslag på kandidater må være innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist som er fastsatt for de enkelte valg.
  2. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Forslagene på kandidater skal kunngjøres straks fristen for å sette frem forslag er ute og kandidatene er informert.
  3. Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foreslått i dette forslaget.
  4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater oppført i alfabetisk rekkefølge. Ved eventuelle postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret påse at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall på stemmestedene. Ved valg i valgmøte eller i valgforsamling for studenter deler valgstyret stemmesedlene ut til de stemmeberettigede medlemmene ved møtets begynnelse.
  5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette opp en preferanserekke med stigende tall, som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidatene. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres. Der hvor det ikke framkommer en entydig preferanserekke, må stemmeseddelen forkastes.
  6. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den godkjente stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er i samsvar med dette, skal vrakes. En tellende stemmeseddel er en godkjent stemmeseddel som ikke er blank.

Detaljert beskrivelse av oppgjørsformen ved preferansevalg av flere representanter fremgår under:

  1. Valgoppgjøret er inndelt i runder, som beskrevet i pkt. 15-16 nedenfor.
  2. I løpet av rundene vil noen kandidater bli ekskludert, mens andre blir erklært valgt. En "gjenstående" kandidat er en kandidat som verken er ekskludert eller erklært valgt.
  3. I første runde er en stemmeseddel knyttet til den kandidat som er prioritert som nr. 1 på stemmeseddelen.
  4. Hver av de senere runder består enten i å;
    1. ekskludere en eller flere kandidater og å overføre deres stemmesedler til de gjenstående kandidater, eller
    2. overføre overskudd (se pkt. 18) fra en kandidat som er erklært valgt til de gjenstående kandidater.
  5. Dersom valget ikke gjennomføres med vektede stemmer, har en stemmeseddel en vekt som i begynnelsen er 1,00, men som kan reduseres hvis seddelen overføres til en annen kandidat etter pkt. 10 b). Ved vektede stemmer har den enkelte seddel en vekt som samsvarer med stemmekategorien til den som har avgitt stemmen.
  6. En kandidats stemmetall etter en runde er summen av vektene til de stemmesedler som er knyttet til kandidaten i denne runden. Når en kandidat er erklært valgt, kan dette stemmetallet bli redusert i senere runder ved at noen av stemmesedlene overføres til andre kandidater med samme eller redusert vekt (jf. pkt. 18). Alle valgte kandidater regnes likevel å ha stemmetall minst lik valgtallet (jf. punkt 13).
  7. Før første runde beregnes et valgtall slik: Antall stemmesedler telles, eller stemmevekt dersom vektet avstemning. Summen divideres med antall representanter som skal velges pluss 1. Til svaret legges 0,01 og summen kalles valgtallet. Ved elektronisk valg er det flere desimaler og tilsvarende mindre tillegg.
  8. Dersom en kandidat har et stemmetall som er større enn valgtallet, kalles differansen for kandidatens overskudd.
  9. Første runde
    1. Valgtallet beregnes (se pkt. 13).
    2. Hver stemmeseddel gis vekt 1,00. Sedlene sorteres etter den kandidat som er prioritert først på hver seddel, slik at det dannes en bunke sedler for hver kandidat. Kandidatenes stemmetall beregnes ved at sedlene i hver bunke telles.
    3. Kandidater som ikke er prioritert øverst på noen stemmeseddel, er fremdeles med i valget, med stemmetall lik null etter første runde. Dersom ingen kandidat blir erklært valgt i første runde, kan alle med stemmetall null ekskluderes.
    4. Alle kandidater med stemmetall større eller lik valgtallet erklæres valgt.
  10. Senere runder
    1. Det undersøkes om valget kan avsluttes i henhold til pkt. 19, eller om det skal startes en ny runde i samsvar med punktene 16.2 - 16.4.
    2. I hver runde skal en i samsvar med reglene i punktene 17.3 - 17.4 nedenfor, enten ekskludere kandidater og overføre de tilknyttede stemmesedler etter punkt 17.3, eller overføre en kandidats overskudd etter punkt 16.4.
    3. Det skal først undersøkes om én eller flere kandidater kan ekskluderes ved at de to følgende betingelser er oppfylt:
      1. Stemmetallene til de kandidater som har de laveste stemmetallene summeres. Dersom denne summen pluss summen av alt overskudd som ikke er overført i tidligere runder, er mindre enn stemmetallet til hver av de øvrige gjenstående kandidatene, så kan alle kandidatene i gruppen med lavest stemmetall ekskluderes.
      2. Ingen av de ekskluderte kandidatene kunne etter denne regelen ha passert noen av de øvrige gjenstående i stemmetall, siden antallet av andre stemmer, pluss overskuddet som de maksimalt kunne fått overført, likevel gir dem mindre stemmetall enn hver av de øvrige gjenstående kandidatene.
      3. Det må likevel ikke ekskluderes så mange kandidater at antallet av de øvrige gjenstående kandidatene blir mindre enn det antallet det gjenstår å velge.
      4. Etter betingelsen i pkt. b) bør det derfor først undersøkes hvor mange som høyst kan ekskluderes. Det undersøkes deretter etter pkt. a) hvor mange av disse som kan ekskluderes i den aktuelle runden.
      5. Stemmesedlene som er knyttet til de kandidatene som ekskluderes, overføres til de gjenstående kandidatene etter reglene i punkt 17.
    4. Dersom ingen kandidat kan ekskluderes etter reglene i punkt 16.3, skal ett av følgende gjøres:
      1. Dersom en eller flere kandidater som er valgt i tidligere runder har overskudd som ikke er overført tidligere, overføres det største av disse overskuddene til de gjenstående kandidatene etter reglene i punkt 18. Dersom flere kandidater har like stort overskudd, avgjøres det ved loddtrekning hvilket som skal overføres.
      2. Dersom det ikke finnes overskudd som nevnt i punkt a), ekskluderes etter loddtrekning en av de gjenstående kandidater som har lavest stemmetall. De sedlene som er knyttet til denne kandidaten, overføres etter reglene i punkt 17.
      3. Når punkt b) kommer til anvendelse, vil det være minst to gjenstående kandidater med lavest stemmetall, ellers måtte kandidaten med lavest stemmetall kunne ekskludere etter pkt. 16.3.
  11. Overføring av stemmesedler fra ekskluderte kandidater
    1. Hvis én eller flere kandidater er ekskludert i henhold til punkt 16.3 eller 16.4, b), overføres deres stemmesedler til de gjenstående kandidatene etter reglene i pkt. 17.2 - 17.5 nedenfor.
    2. Samtlige stemmesedler som er knyttet til de ekskluderte kandidatene, sorteres i bunker etter stemmesedlenes vekt. Bunkene behandles én etter én i henhold til punktene 17.3 -17.4. Den bunken som inneholder sedler med størst vekt, tas først, osv.
      Ved sortering i bunker etter vekt tas det ikke hensyn til hvilken av de ekskluderte kandidatene en seddel kommer fra. Hvis det ikke har vært overført overskudd etter punkt 18, vil alle sedler ha samme vekt, nemlig 1,00.
      Punktene 17.3 - 17.4 skal utføres fullt ut for en bunke før en starter med den neste. Siden én eller flere kandidater kan erklæres valgt i punkt 17.4, betyr dette at antall gjenstående kandidater kan bli redusert fra behandlingen av en bunke til den neste.
    3. Stemmesedlene i samme bunke overføres samtidig. Hver seddel overføres til den gjenstående kandidaten som er prioritert høyest på vedkommende seddel. Er ingen av de gjenstående kandidatene prioritert, legges seddelen til side. Overføringen fører ikke til noen endring i stemmesedlenes vekt.
    4. Overføringen i pkt. 17.3 fører til at stemmetallene til kandidatene øker med summen av vektene til de stemmesedler de får overført. Kandidater som dermed oppnår et stemmetall større enn eller lik valgtallet, erklæres valgt.
    5. Etter at alle bunkene er behandlet, starter en ny runde som beskrevet i punkt 16.
  12. Overføring av overskudd
    1. Etter reglene i punkt 16.4, a) skal det overføres overskudd fra en kandidat som er valgt i en tidligere runde. Overskudd fra en kandidat kan bare overføres en gang.
    2. En tar for seg de stemmesedlene som ble overført til vedkommende kandidat i den runden da kandidaten ble erklært valgt. (Dersom kandidaten ble erklært valgt i første runde, vil dette være samtlige sedler som er knyttet til kandidaten.) Blant disse skal sedler der ingen gjenstående kandidat er oppført, legges til side. De øvrige sedlene deltar i overføringen.
    3. Dersom summen av vektene til de sedlene som deltar i overføringen overstiger kandidatens overskudd, divideres overskuddet med antall sedler som deltar i overføringen. Kvotienten beregnes med to desimaler uten forhøyning og er hver overført seddels vekt etter overføringen. Dersom summen av sedlenes vekter ikke overstiger overskuddet, overføres hver seddel med uendret vekt.
      Alle sedlene som overføres i en runde vil etter dette få samme vekt. Vekten vil alltid reduseres når en ny divisjon blir nødvendig.
    4. Stemmesedlene overføres samtidig. Hver seddel overføres til den gjenstående kandidaten som er prioritert høyest på vedkommende seddel. Kandidatenes stemmetall øker dermed med stemmeseddelens vekt.
      De sedlene som overføres til samme kandidat, bør samles i en egen bunke og holdes atskilt fra øvrige sedler som er knyttet til vedkommende kandidat, av hensyn til eventuell senere anvendelse av punkt 18.
    5. Kandidater som etter overføringene i punkt 18.4 oppnår et stemmetall større enn eller lik valgtallet, erklæres valgt.
    6. Etter overføringen starter en ny runde som beskrevet i punkt 16.
  13. Avslutning av valgoppgjøret
    1. Dersom på noe tidspunkt i valgoppgjøret antall gjenstående kandidater er mindre eller lik antall ledige plasser, erklæres alle gjenstående kandidater valgt og valgoppgjøret avsluttes.
    2. I det øyeblikk antall kandidater som er erklært valgt blir lik antall representanter som skal velges, avsluttes valgoppgjøret.

II. Valg av vararepresentanter

  1. Vararepresentanter velges én etter én. For hver vararepresentant som skal velges, gjennomføres et fullstendig valgoppgjør som beskrevet under pkt. 15 – 18, med de endringer som er nevnt nedenfor.
    Ved valg av første vararepresentant beregnes valgtallet (se pkt. 13) som om det skulle velges en representant mer enn ved valg av de faste representantene. Ved valg av annen vararepresentant beregnes det som om det skulle velges to representanter mer osv. opp til det antall vararepresentanter som skal velges.
  2. Ved beregning av hvilke kandidater som kan ekskluderes i henhold til pkt. 16.3 eller pkt. 16.4, b skal en se bort fra alle kandidater som er valgt til ordinære representanter eller vararepresentanter i de foregående valgoppgjørene (jf. pkt. 20). Overskudd fra slike kandidater må likevel tas med i beregningene (jf. pkt. 16.3, a).
    Kandidater som er valgt i et tidligere valgoppgjør, behøver ikke nødvendigvis bli erklært valgt i samme rekkefølge siden valgtallet er endret. Disse må likevel ikke ekskluderes, siden de stemmesedlene som er knyttet til disse kandidatene da ville bli overført til andre kandidater med samme vekt og derved påvirke valget i to omganger.
    Overskudd fra tidligere valgte kandidater skal imidlertid overføres på vanlig måte som angitt pkt. 18.
  3. Valgoppgjørene for vararepresentantene gjennomføres for øvrig som angitt i pkt. 15 – 16 foran. Disse valgoppgjørene avsluttes i henhold til pkt. 20.
  4. Avslutning av valgoppgjøret ved valg av vararepresentanter
    1. Dersom det på noe tidspunkt i valgoppgjøret bare finnes én gjenstående kandidat, som ikke er valgt til ordinær representant eller vararepresentant i et tidligere valgoppgjør, erklæres denne kandidaten valgt til den aktuelle vara-representantplassen, og valgoppgjøret avsluttes.
    2. Straks en kandidat er erklært valgt, som ikke er valgt til ordinær representant eller vararepresentant i et tidligere valgoppgjør, avbrytes valgoppgjøret. Hvis mer enn én kandidat blir erklært valgt samtidig, utpekes den kandidaten som har finest stemmetall til den aktuelle vararepresentantplassen. Ved likhet i stemmetall foretas avgjørelsen ved loddtrekning.

III. Kvotering

  1. Dersom kandidatene er delt inn i to klasser og det er fastsatt minstekvoter for representasjon fra hver av klassene, foregår valgoppgjøret for de ordinære representantene som beskrevet i pkt. 15-16, med de endringer som er nevnt nedenfor.
    Det forutsettes at det hele tiden er mulig å oppfylle de fastsatte kvotene. Dette innebærer krav både til kvotene og til de oppstilte kandidatenes klassetilhørighet.
  2. Minimumskvoter for representasjonen fra klasser innebærer automatisk at det også er maksimumskvoter for representasjonen. En klasse kan nemlig ikke få valgt så mange representanter at minimumskvoten for den andre klassen ikke kan oppfylles.
  3. Dersom én av klassene har fått erklært valgt så mange representanter at klassens maksimumskvote er fylt, ekskluderes alle gjenstående kandidater i denne klassen. Stemmesedler knyttet til disse kandidatene overføres til de gjenstående kandidatene etter reglene i pkt. 17. Valgoppgjøret fortsetter deretter som angitt i pkt. 16.1 og 16.2.
  4. Dersom alle gjenstående kandidater fra en av klassene må velges for at klassen skal nå sin minimumskvote, skal kandidatene fra denne klassen sees bort fra ved beregning av hvilke kandidater som kan ekskluderes i henhold til punkt 16.3 og 16.4, b).
    Disse kandidatene kan likevel ikke erklæres valgt umiddelbart (hvis det fremdeles gjenstår å utpeke kandidater fra den andre klassen), fordi de da ikke ville få overført stemmesedler i senere runder. Disse sedlene ville i så fall kunne påvirke utfallet for de øvrige kandidatene.
  5. Ved ekskludering av kandidater under pkt. 16.3 må dessuten følgende betingelse oppfylles i tillegg til betingelsene 16.3 a) og b): Det må ikke ekskluderes så mange kandidater at det blir umulig å oppfylle minstekvoten for noen av klassene.
  6. Dersom de kandidatene som erklæres valgt i en runde i henhold til pkt. 15.4, 17.4 eller 18.5 fører til at antall kandidater som er erklært valgt fra en klasse overstiger klassens maksimumskvote, skal det likevel bare erklæres valgt så mange kandidater fra klassen at maksimumskvoten akkurat oppnås. I tilfelle skal de kandidatene fra klassen som har de høyeste stemmetallene erklæres valgt. Om nødvendig holdes loddtrekning.
    Dersom dette tillegget kommer til anvendelse, vil alle gjenstående kandidater fra den aktuelle klassen bli ekskludert i neste runde pga. pkt. 28.
  7. Dersom kvoteordningen også gjelder vararepresentantplassene, må det ved hvert gjentatt valgoppgjør (jf. pkt. 20) fastsettes minimumskvoter for hver klasse. Disse kvotene fastsettes på grunnlag av resultatet fra de tidligere valgoppgjørene og antall vararepresentantplasser som gjenstår å velge, og slik at begge klasser fortsatt har mulighet for å få oppfylt sin kvote dersom de får besette alle de plassene som vil gjenstå etter det aktuelle valgoppgjøret. For øvrig gjennomføres hvert valgoppgjør etter de reglene som ellers gjelder for valg av vararepresentanter (jf. pkt. 20 - 23) og for valg med kvoteordning (jf. pkt. 24 – 30).

IV. Vektede valg

  1. Dersom velgerne er delt inn i grupperinger som skal utgjøre forskjellig vekt under valget, gjelder disse bestemmelsene i stedet for og i tillegg til de øvrige bestemmelsene for opptelling av preferansevalg.
  2. Stemmesedlene vektes slik at ingen har vekt mindre enn 1.00, samtidig som at summen av vekt per gruppering ivaretar den fordeling som er gitt mellom grupperingene.
    Dette betyr at ved starten av valget har ingen stemmeseddel vekt mindre enn 1.00, og enkelte grupper av stemmesedler kan ha større vekt.
  3. Valgtallet finner enn ved å ta summen vekt i ved starten av valget dividert på antall representanter som skal velges pluss 1. Kvotienten beregnes med to desimaler, uten forhøyning. Til svaret legges 0,01.
    Beregning av en stemmeseddels vekt ved overføring av overskudd gjøres ved å dividere overskuddet på summen av initiell vekt for stemmesedlene som deltar i overføringen multiplisert med stemmeseddelens initielle vekt.

V. Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant

  1. Prosedyrereglene i punkt 1, 1-6 over gjelder tilsvarende.
  2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidaten valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler.
  3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes.
  4. Vararepresentanter utpekes enten etter reglene i nr. 20 og 23, eller ved at hver kandidat før avstemningen angir hvem som i tilfelle skal være hans vararepresentant.

Vedlegg 3: Fremgangsmåte ved listevalg

  1. Personstemmetallet er det antall stemmer en kandidat har fått.
  2. Listestemmetallet er summen av personstemmetallene for de kandidater som er oppført på vedkommende godkjente valgliste. Listestemmetallet for hver valgliste deles med 1 – 3 – 5 - 7 osv. Den listen som får den største kvotienten, får første representant. Listen med nest største kvotient får andre representant osv. til alle representantplasser er fordelt. Er to eller flere kvotienter like, skjer det loddtrekning. Er en liste tildelt så mange representantplasser som den inneholder navn, går den ut av den videre mandatfordeling.
  3. Innen hver liste fordeles representantplassene etter personstemmetallene. Har to kandidater samme personstemmetall, går den først som står øverst på den godkjente valglisten.
  4. Hver liste tildeles like mange nummererte vararepresentanter som den har fått representanter. Har listen fått én representant, skal den ha to vararepresentanter. Rekkefølgen mellom vararepresentantene avgjøres av personstemmetallene
  5. Dersom en liste får valgt flere enn én representant, skal regelen om kjønnsmessig balanse (§ 16) gjelde for listens representanter. Dette gjøres ved at kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykker opp inntil en slik balanse er oppnådd. Dette gjøres også for bestemmelse av vararepresentanter listen får.
  6. En valgliste skal ha et navn. Listenavnet må ikke kunne forveksles med listenavnet for andre lister.
  7. En valgliste kan inneholde så mange navn (innbefattet kumuleringer) som det dobbelte av det antall representanter som skal velges.
  8. Ingen kandidat kan være oppført på mer enn én valgliste. Kandidaten avgjør i tilfelle selv hvilken liste han skal stå oppført på.
  9. Valgstyret kan bestemme at det skal lages offisielle stemmesedler, og eventuelt at det ikke kan brukes andre stemmesedler enn de offisielle.
  10. Ved listevalg kan hver enkelt kandidat oppføres inntil to ganger på stemmeseddelen. Velgeren kan kumulere kandidater som ikke er kumulert på valglisten, og han kan oppføre kandidater fra flere lister på sin stemmeseddel. På en stemmeseddel kan det ikke medregnes flere navn (innbefattet kumuleringer) enn det antall representanter som skal velges.
  11. Er det på en stemmeseddel oppført navn på kandidater som ikke er lovlig foreslått, jf. § 11, anses disse som uskrevne.
  12. Stemmesedler skal være uten underskrift eller særmerke som viser hvem som har avlevert stemmeseddelen, og uten merke av slik art at det fremgår at velgeren bevisst har merket stemmeseddelen.

Vedlegg 4: Valggjennomføring i valgmøte

  1. Valgstyret treffer avgjørelse om godkjennelse av forslag til kandidater og valglister, lager eventuelle offisielle stemmesedler, overvåker stemmegivning og valgoppgjør, fører protokoll for møtet og sender melding om valget til det organ hvor representantene skal ta sete.
  2. Ved valg av studentenes representanter i valgforsamling innkaller valgstyret velgerne til valgmøte. Innkallingen skjer med minst 14 dagers varsel.
  3. Valgmøtet kan enstemmig beslutte at valget skal avsluttes i møtet. Valgmøtet kan i så fall enstemmig bestemme at valget skal gjennomføres som flertallsvalg, jf. § 28.
  4. Dersom det ikke foreligger enstemmighet om valg i valgmøte, skal valget gjennomføres som elektronisk valg.
  5. Valg i henhold til pkt. nr. 2 skal være avviklet innen tre timer etter det tidspunkt møtet er innkalt til. Dersom denne tidsrammen ikke kan overholdes, skal valget gjennomføres som elektronisk valg.

Vedlegg 5: Tidsplan ved postvalg og urnevalg (ved valg av dekan/prodekan/instituttleder/stedfortreder)

Se § 24 om fastsetting av tidsplan for valgene.

  1. I tidsplanen skal inngå:
    • Dato for utarbeiding av liste over ansatte med stemmerett (manntall)
    • Frist for når forslag senest må være mottatt av valgkomiteen (eller valgstyret hvis det ikke er valgkomité)
    • Stemmesteder og -tider ved urnevalg for hver av de gruppene der dette er avstemningsformen
    • Når og hvordan eventuelle forhåndsstemmer kan avgis, det tidspunkt på valgdagen da stemmer ved postvalg senest må være mottatt av valgstyret,
    • Tidspunkt på valgdagen for møte i forsamlingen nevnt i § 10, hvis det er truffet slik beslutning som der nevnt plan for opptelling av stemmene og kunngjøring av resultatet
  2. Tidsplanen skal være fastsatt slik at ingen del av valgresultatet er kjent før alle stemmer er avgitt.
  3. Ved urnevalg kan stemmestedene holdes åpne én eller flere dager. Siste dag, som skal være valgdagen, skal alle stemmesteder holdes åpne i minst seks timer mellom kl. 0900 og kl. 2000, eller inntil alle som har stemmerett i kretsen har avgitt stemme.
Publisert 11. mai 2015 15:16 - Sist endret 5. sep. 2022 12:29