print logo

Valgreglement for Universitetet i Oslo

Kapittel 1: Felles regler for valg ved universitetet

§ 1 Reglementets anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle valg ved Universitetet i Oslo. Det kan gis utfyllende, særskilte bestemmelser for valg til de enkelte organer.
 

§ 2 Valgperiode

  1. Valgperioden er fire år for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger og for teknisk- og administrativt tilsatte. For midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger og studenter er valgperioden ett år.
  2. Valg av medlemmer til Universitetsstyret og valg av rektor/prorektor skjer med virkning fra 1. august. Andre valg skjer med virkning fra 1. januar det påfølgende år.
     

§ 3 Valgstyrer

  1. Universitetsstyret oppretter et sentralt valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valg av rektor/prorektor og Universitetsstyret. Det sentrale valgstyret skal også gi veiledning ved valg på fakultets- og instituttnivå. Det sentrale valgstyret er i valgsaker rådgiver for Universitetsstyret og universitetsdirektøren. Det sentrale valgstyret treffer avgjørelser i forbindelse med disse valgene som ikke er tillagt annet organ. Universitetsdirektøren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt Det sentrale valgstyret. Det sentrale valgstyret skal ha til sin disposisjon et sekretariat som har tilstrekkelig kompetanse til å assistere alle nødvendige gjøremål i relasjon til valgene.
  2. Fakultetsstyret oppnevner et fakultetsvalgstyre. Dette har ansvar for alle valg som avvikles på fakultets- og instituttnivå. Det kan delegere til instituttene å gjennomføre valgene. Instituttstyret oppnevner da eget valgstyre. Fakultetsvalgstyret treffer alle avgjørelser som ikke er tillagt annet organ i forbindelse med disse valgene. Fakultetsdirektøren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt fakultetsvalgstyret.
  3. Alle valgstyrer skal som hovedregel ha representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger (stemmerettsgruppe a, jf. § 12 nr. 1), midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger (gruppe b), teknisk og administrativt tilsatte (gruppe c), og studentene (gruppe d). Dersom særlige forhold foreligger, kan oppnevnende organ enstemmig bestemme at en eller flere grupper ikke skal ha representanter i valgstyret. Fungeringsperioden for medlemmer av valgstyrene er tilsvarende valgperioden, jf. § 2. Valgstyrene er vedtaksføre når minst halvparten av medlemmene er til stede.
     

§ 4 Manntall og valggjennomføring

  1. Universitetsdirektøren har ansvaret for at det foreligger oppdatert oversikt over de stemmeberettigede.
  2. Valg ved UiO gjennomføres normalt som elektroniske valg. Universitetsstyret, fakultetsstyrer og instituttstyrer kan avgjøre å gjennomføre valg på andre måter (se § 26 og § 29). Studentenes representanter kan velges i valgmøte. Se § 11 nr. 4 samt vedlegg.
     

§ 5 Stemmerett

  1. Stemmerett har tilsatte i minst halv stilling ved enheten som gjennomfører valg, samt professorer II. Avgjørende for stemmerett er tilsettingsforholdet på valgdagen(e).
  2. Stemmerett har likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn ett år, dersom ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved universitetet i minst ett år når valget holdes.
  3. Stemmerett faller bort for den som har permisjon fra sin stilling for å arbeide utenfor universitetet.
  4. Ingen kan ha mer enn én stemme i et valg. Eksisterer en person i flere manntall, skal kun én stemme kunne avgis. Forekomster skal prioriteres i slik rekkefølge: vitenskapelig tilsatt, teknisk-administrativt tilsatt, student.
  5. Studenter har stemmerett ved det institutt/fakultet der de er registrert. Dersom en student er registrert ved mer enn ett institutt/fakultet, avgjør studenten selv hvor vedkommende skal ha stemmerett. En student kan ikke på samme tid ha stemmerett ved mer enn ett institutt/fakultet.
     

§ 6 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte

  1. Valgbar er den som har tiltrådt den relevante stillingskategori valgdagen. For å være valgbar må en tilsatt ha et tilsettingsforhold som dekker hele valgperioden.
  2. Valgbar som tilsatt er likevel ikke den som er tilsatt for mindre enn ett år, dersom ikke vedkommende har vært i sammenhengende tilsettingsforhold ved universitetet i minst ett år når valget holdes. Den som er tilsatt i mindre enn halv stilling ved enheter som gjennomfører valg, er heller ikke valgbar.
  3. Tilsatte som blir valgt til tillitsverv etter dette reglement, har plikt til å ta imot vervet. Den som har tjenestegjort i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlemmer som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.
  4. Valgbarhet for innehavere av ledende stillinger fremkommer av dette reglements § 24, § 27, § 30, § 31 og § 32. Rektor kan – når særlige forhold foreligger - bestemme at også andre tilsatte med lederansvar ikke skal være valgbare til et bestemt styringsorgan.
  5. Fakultets- og instituttstyrene kan i de utfyllende bestemmelsene, jf. § 33, bestemme at også tilsatte i professor II-stillinger skal være valgbare til fakultets- og instituttstyrer/råd.
     

§ 7 Valgbarhet for studenter

  1. Valgbar som studentrepresentant er den som har stemmerett etter § 5 nr. 4. Studenter er kun valgbare ved det instituttet/fakultetet der de har stemmerett.
  2. Student som er foreslått som kandidat ved et valg, må gi beskjed senest én uke etter mottatt melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til å motta valg. Student som blir valgt etter dette reglement, har plikt til å fungere i vervet for hele valgperioden så lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak (jf. § 17 nr. 3).
     

§ 8 Valgoppgjørsformer

  1. Der flere representanter skal velges under ett, foregår valget som forholdstallsvalg. Se likevel § 8 nr. 3.
  2. Ved valg av tilsatte foretas forholdstallsvalg som preferansevalg. For valg av studenter avgjør det organ det skal velges til, om valget skal gjennomføres som listevalg eller preferansevalg. Se likevel § 23, pkt. 2.
     

§ 9 Forslag på kandidater

  1. Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag på enhver valgbar person til valget. Et kandidatforslag skal fremsettes skriftlig overfor valgstyret og være underskrevet av inntil 5 forslagsstillere med stemmerett for det aktuelle valget og i den aktuelle valgkretsen. Kandidatforslag kunngjøres ved forslagsfristens utløp sammen med navn på forslagsstillerne. Særskilte bestemmelser gjelder ved valg på rektor/prorektor (se § 21).
  2. Når det skal holdes listevalg, fremmes forslag i form av kandidatlister. Ellers skal et forslag inneholde en eller flere enkeltkandidater.
  3. Den som kan nekte valg, kan også kreve seg strøket av forslag. Slikt krav skal fremmes snarest mulig og senest 24 timer før valget starter. Gjennomføres valget i valgmøte, vil en person som før eller under valgmøtet er gjort oppmerksom på at vedkommende vil bli foreslått, miste retten til å nekte valg dersom denne ikke er gjort gjeldende senest på valgmøtet.
  4. Ved listevalg skal antall forslagsstillere for en kandidatliste være minst fem. Det er likevel alltid tilstrekkelig med et antall forslagsstillere som minst er lik antallet stemmeberettigede ved valget dividert med det femdobbelte av antall representanter som skal velges.
  5. Ellers skal antall forslagsstillere for et forslag være minst like stort som det antallet kandidater forslaget inneholder.
  6. Valgstyret fastsetter frist for å fremme forslag på kandidater.
  7. For forslag på rektor/prorektor gjelder bestemmelsene i § 21, pkt. 6.
     

§ 10 Fremgangsmåte ved listevalg

Se vedlegg nr 1.
 

§ 11 Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter

I. Valg av faste representanter

  1. Forslag på kandidater må være innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist som er fastsatt for de enkelte valg.
  2. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Forslagene på kandidater skal kunngjøres straks fristen for å sette frem forslag er ute.
  3. Forslagsstillerne kan trekke eller endre ett forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foreslått i dette forslaget.
  4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater oppført i alfabetisk rekkefølge. Ved eventuelle postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret påse at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall på stemmestedene. Ved valg i valgmøte eller i valgforsamling for studenter deler valgstyret stemmesedlene ut til de stemmeberettigede medlemmene ved møtets begynnelse. Se Vedlegg 3 om gjennomføring av valget.
  5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette tallene 1, 2, 3 og så videre, som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidatene. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres.
  6. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den godkjente stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er i samsvar med dette, skal vrakes. En tellende stemmeseddel er en godkjent stemmeseddel som ikke er blank.
  7. De videre detaljer i oppgjørsformen ved preferansevalg av flere representanter fremgår av vedlegg 2.
     

§ 12 Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant

  1. Dette reglements § 11 nr. 1 – 6 gjelder tilsvarende.
  2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidat valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler.
  3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes.
  4. Vararepresentanter utpekes enten etter reglene i vedlegg 1 (til § 11), pkt. 21 og 24, eller ved at hver kandidat før avstemningen angir hvem som i tilfelle skal være hans vararepresentant.
     

§ 13 Valgoppgjøret ved flertallsvalg

Ved flertallsvalg kan hver velger stemme på inntil så mange kandidater som det skal velges representanter. Valgt er den eller de kandidater som har fått flest stemmer.

Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.
 

§ 14 Stemmerettskategorier

  1. Følgende stemmerettskategorier utgjør egne valgkretser ved valg til styringsorganer:
    1. fast vitenskapelig tilsatte
    2. midlertidig vitenskapelig tilsatte
    3. teknisk og administrative tilsatte
    4. studenter
      Vitenskapelig tilsatte med en sluttdato tilhører stemmerettskategorien midlertidig vitenskapelig tilsatte.
      Universitetsdirektøren avgjør i tvilstilfeller om en stilling skal regnes som vitenskapelig eller som teknisk og administrativ.
  2. Tilsatte ledere av grunnenheter og fakulteter har stemmerett og er valgbare som fast vitenskapelig tilsatte.
  3. Hvilken valgkrets den enkelte velger tilhører fremkommer av normalreglene for institutter/fakulteter og av § 5.
  4. Fakultets- og instituttstyrene bestemmer selv hvor mange vararepresentanter det skal velges, men skal det kun velges en fast representant skal det velges minst to vararepresentanter.
  5. Det skal velges to vararepresentanter for de midlertidig tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstilling og to vararepresentanter for de teknisk og administrative tilsatte til Universitetsstyret.
     

§ 15 Velger som nektes å avgi stemme

Den som nektes å avlegge stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til å avgi stemme. En slik stemme kan avgis gjennom særskilt prosedyre i den elektroniske valgapplikasjonen eller ved at stemmeseddel legges i særskilt lukket konvolutt, og påføres velgerens navn og adresse. Slike stemmer oversendes valgstyret, som oppbevarer dem på forsvarlig vis med sikte på mulig klage, jf. § 18.
 

§ 16 Valgprotokoll

  1. Resultatet av valg skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret.
  2. Resultatet av valg kunngjøres straks av valgstyret. Valgprotokoll sendes til det organet det er blitt foretatt valg til.
     

§ 17 Uttreden i valgperioden

  1. Den som slutter i tilsettingsforhold ved universitetet, trer ut av det verv vedkommende er valgt til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv.
  2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor universitetet, trer ut i permisjonstiden.
  3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette.
  4. Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig å supplere fra varamedlemslisten.
     

§ 18 Kjønnsmessig balanse

  1. Ved flertallsvalg og preferansevalg skal likestillingslovens krav om kjønnsmessig balanse være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kjønn være representert med minst 40 % blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kjønn være representert. Disse krav gjelder også ved valg av varamedlemmer.
  2. Viser det seg ved opptellingen ved preferansevalg eller flertallsvalg at et kjønn vil få færre representerer enn dette, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn som det er avgitt stemmer for opp, inntil en har oppnådd slik balanse.
  3. Ved listevalg skal alle listeforslag så vidt mulig oppfylle kravene i pkt. 1. Viser det seg ved fordelingen av plasser på en liste at disse krav ikke vil bli oppfylt for vedkommende listes representasjon, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp inntil en har oppnådd slik balanse.
     

§ 19 Klage

  1. Alle beslutninger i henhold til dette reglement som er truffet av andre valgstyrer enn Det sentrale valgstyret eller av universitetsdirektøren, kan påklages til Det sentrale valgstyret. Beslutninger truffet av Det sentrale valgstyret annet enn i klagesaker, kan påklages til Universitetsstyret.
  2. Klage sendes det organ som har truffet vedtaket, og må være mottatt senest åtte dager etter at valgresultatet er kunngjort. Organet vurderer klagen. Dersom klager ikke gis medhold, avgis uttalelse om klagen, og denne sendes straks til klageinstansen.
  3. Mener klageinstansen at det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet, og som ikke kan rettes ved ny opptelling, kan den fastsette at det skal holdes nytt valg. Slikt valg skal avholdes snarest mulig.
  4. Klagerett har kun den som har stemmerett ved det valg det rettes klage mot.

§ 20

(opphevet)

Kapittel 2: Valg av rektor og prorektor

§ 21 Valgmåte og valgbarhet m.v.

  1. Det foreligger ingen begrensning i hvem som er valgbar til rektor og prorektor, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-2, nr.1. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.
  2. Fratrer rektor eller prorektor mer enn seks måneder før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for den tid som er igjen.
  3. Rektor og prorektor velges under ett.
  4. Et forslag skal inneholde både rektor- og prorektorkandidat.
  5. Rektor og prorektor velges i april eller mai. Valget foretas før valg av tilsatte medlemmer til Universitetsstyret. Nærmere tidspunktet for valget og frist for å fremme forslag fastsettes av Universitetsstyret, og kunngjøres av valgstyret senest 1. april. I kunngjøringen gjøres det kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for fremgangsmåten ved valget.
  6. Forslagsrett har stemmeberettigede tilsatte og studenter. Forslaget må være underskrevet av minst 20 og høyst 30 stemmeberettigede studenter og/eller tilsatte. Ingen kan underskrive på mer enn ett forslag.
  7. Blir det foreslått en kandidat som ikke er tilsatt ved Universitetet i Oslo eller som kan kreve seg fritatt etter universitets- og høyskolelovens § 9-5, må forslaget være vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake. Den som har plikt til å motta valg, men ikke ønsker valg, kan kreve dette opplyst på stemmeseddelen.
  8. Valgstyret bestemmer når innkomne forslag på kandidater skal offentliggjøres. Tidspunkt for slik offentliggjøring skal kunngjøres samtidig med at forslagsfristen kunngjøres. Samtidig med offentliggjøring av kandidatene kunngjøres også navnene på forslagsstillerne (se pkt. 6).
  9. Dersom det er innkommet to forslag på rektor- og prorektorkandidat, avholdes valget som flertallsvalg. Dersom det er innkommet flere enn to forslag, avholdes valget som preferansevalg.
  10. Stemmene telles særskilt for følgende tre grupper, og vektes slik:
    • fast og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger: 53 %
    • teknisk og administrativt tilsatte: 22 %
    • studenter: 25 %
  11. Før valget skal det holdes møte der kandidatene blir presentert for universitetets tilsatte og studenter. Universitetsdirektøren er ansvarlig for den praktiske gjennomføring av møtet.
  12. Dersom det bare er fremmet ett forslag på rektor- og prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av Universitetsstyrets medlemmer stemmer for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen på ny.

Kapittel 3: Valg til Universitetsstyret

§ 22 Universitetsstyrets sammensetning

Styret ved Universitetet i Oslo består av:

  • rektor (styrets leder)
  • to representanter for de fast tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstillinger. (To vararepresentanter)
  • én representant for de midlertidige tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstilling. (To vararepresentanter)
  • én representanter for teknisk og administrative tilsatte. (To vararepresentanter)
  • fire eksterne representanter. (To vararepresentanter)
  • to representanter for studentene. (To vararepresentanter).

Prorektor er rektors faste vararepresentant.

Ingen kan gjenvelges som styremedlem dersom vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden.
 

§ 23 Valgform og valgtidspunkt. Forslag til eksterne kandidater

  1. Valg av tilsatte avholdes som preferansevalg i april eller mai. Valget foretas etter valg av rektor/prorektor. Universitetsstyret fastsetter de nærmere valgdatoer og forslagsfrister. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte, jf. § 14, a) – c). Innenfor de enkelte grupper regnes hele institusjonen som en valgkrets.
  2. Valg av representanter for studentene avholdes i april eller mai.Valget avholdes etter valg av rektor/prorektor. Studentparlamentet bestemmer valgoppgjørsmåte. Valgstyret fastsetter, i samråd med Studentparlamentet, de nærmere regler for valget.
  3. Rektor oppnevner en komité bestående av to vitenskapelig tilsatte, en teknisk og administrativ tilsatt og en student, som har til oppgave å fremme forslag overfor Universitetsstyret på eksterne kandidater til styret. Komiteen skal fremme forslag på minst det antall kandidater departementet ber styret fremme. Rektor kan bestemme at komiteen skal fremme flere kandidater enn det departementet ber om. Det vises til universitets- og høyskolelovens § 9-4, nr. 5. Slike forslag behandles i Universitetsstyrets møte i februar eller mars.
     

§ 24 Valgbarhet for ledere

Ved valg av representanter til Universitetsstyret er følgende ledere ikke valgbare: dekaner/ prodekaner, instituttledere/nestledere, universitetsdirektør, assisterende universitetsdirektør, blioteksdirektør, assisterende biblioteksdirektør, museumsdirektør, assisterende museumsdirektør, avdelingsdirektører, assisterende avdelingsdirektører og internrevisor. Se ellers § 6, nr. 4.

Kapittel 4: Valg av medlemmer til fakultetsstyrer

§ 25 Sammensetning av fakultetsstyrene

Sammensetningen av fakultetsstyrene fremgår av Normalregler for fakulteter.
 

§ 26 Valggjennomføring

  1. Valget avholdes normalt som elektronisk valg, men fakultetsstyret kan bestemme at valget skal avholdes som postvalg eller urnevalg.
  2. Valgene avholdes i oktober eller november.
     

§ 27 Valgbarhet for ledere

Ved valg av representanter til fakultetsstyrer er følgende ledere ikke valgbare: instituttledere/nestledere, fakultetsdirektør, assisterende fakultetsdirektør, seksjonssjefer ved fakultetssekretariatet og kontorsjefer ved instituttene. Se ellers § 6, nr. 4.

Kapittel 5: Valg av medlemmer til instituttstyrer/råd

§ 28 Sammensetning av instituttsstyrene

Sammensetningen av instituttstyrene fremgår av Normalregler for institutter.
 

§ 29 Valggjennomføring

  1. Valget avholdes normalt som elektronisk valg, men instituttstyret kan bestemme at valget skal avholdes som postvalg eller urnevalg.
  2. Valgene avholdes i oktober eller november.
     

§ 30 Valgbarhet for ledere

Ved valg av representanter til instituttstyret er kontorsjef og eventuelle seksjonssjefer ikke valgbare. Se ellers § 6, nr. 4.

Kapittel 6: Valg av medlemmer til Bibliotekstyret

§ 31 Bibliotekstyrets sammensetning og oppnevning/valg

  1. Styrets sammensetning fremkommer av Reglement for Universitetsbiblioteket i Oslo.
  2. Medlemmer til bibliotekstyret oppnevnes på den måten som er fastsatt i Reglement for Universitetsbiblioteket i Oslo.
  3. Valg av en representant av og blant tilsatte ved universitetsbiblioteket foretas som preferansevalg og etter reglene i dette reglements kap. 1.
  4. Bibliotekdirektør og assisterende bibliotekdirektør kan ikke være medlemmer av bibliotekstyret. Se ellers § 6, nr. 4.

Kapittel 7: Valg av medlemmer til styret for Naturhistorisk museum og til styret for Kulturhistorisk museum

§ 32 Styrets samensetning og oppnevning/valg

  1. Styrets sammensetning fremkommer av Reglement for Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum.
  2. Medlemmer til styret oppnevnes på den måten som er fastsatt i reglement for museene.
  3. Valg av en representant av og blant tilsatte ved museene foretas som preferansevalg og etter reglene i dette reglements kap. 1.
  4. Museumsdirektør og ass. museumsdirektør kan ikke være medlem av museets styre. Se ellers § 6, nr. 4.

Kapittel 8: Utfyllende regler, ikraftsetting

§ 33 Ikrafttreden og overgangsregler

Bestemmelsene i dette reglement trådte i kraft 01.07.05. Bestemmelsene om hvem som kan fremme forslag på rektor/prorektor og bestemmelsene om forslagsfrist og tidspunkt for valgavvikling ved valg til Universitetsstyret trådte i kraft 01.01.06.

Endringer i reglementet ble vedtatt av Universitetsstyret i møte 28.11.06 og 22.06.10. Endringene trådte i kraft straks.
 

§ 34 Utfyllende regler

Fakultets- og instituttstyrene/rådene kan fastsette utfyllende betemmelser.
 

§ 35 Fullmakt til rektor

Rektor har fullmakt til å foreta mindre endringer i dette reglement.

Vedlegg 1

Fremgangsmåte ved listevalg

  1. Personstemmetallet er det antall stemmer en kandidat har fått.
  2. Listestemmetallet er summen av personstemmetallene for de kandidater som er oppført på vedkommende godkjente valgliste. Listestemmetallet for hver valgliste deles med 1 – 3 – 5 - 7 osv. Den listen som får den største kvotienten, får første representant. Listen med nest største kvotient får andre representant osv. til alle representantplasser er fordelt. Er to eller flere kvotienter like, skjer det loddtrekning. Er en liste tildelt så mange representantplasser som den inneholder navn, går den ut av den videre mandatfordeling.
  3. Innen hver liste fordeles representantplassene etter personstemmetallene. Har to kandidater samme personstemmetall, går den først som står øverst på den godkjente valglisten.
  4. Hver liste tildeles like mange nummererte vararepresentanter som den har fått representanter. Har listen fått én representant, skal den ha to vararepresentanter. Rekkefølgen mellom vararepresentantene avgjøres av personstemmetallene
  5. Forslag til valglister og enkeltkandidater må fremsettes senest under valgmøtet.
  6. En valgliste skal ha en overskrift. Overskriften må ikke være villedende, og må ikke være egnet til å forveksles med overskriften på andre valglister.
  7. En valgliste kan inneholde så mange navn (innbefattet kumuleringer) som det dobbelte av det antall representanter som skal velges.
  8. Ingen kandidat kan være oppført på mer enn én valgliste. Kandidaten avgjør i tilfelle selv hvilken liste han skal stå oppført på.
  9. Valgstyret kan bestemme at det skal lages offisielle stemmesedler, og eventuelt at det ikke kan brukes andre stemmesedler enn de offisielle.
  10. Ved listevalg kan hver enkelt kandidat oppføres inntil to ganger på stemmeseddelen. Velgeren kan kumulere kandidater som ikke er kumulert på valglisten, og han kan oppføre kandidater fra flere lister på sin stemmeseddel. På en stemmeseddel kan det ikke medregnes flere navn (innbefattet kumuleringer) enn det antall representanter som skal velges.
  11. Er det på en stemmeseddel oppført navn på kandidater som ikke er lovlig foreslått, jf. § 9.4, 1. ledd, anses disse som uskrevne.
  12. Stemmesedler skal være uten underskrift eller særmerke som viser hvem som har avlevert stemmeseddelen, og uten merke av slik art at det fremgår at velgeren bevisst har merket stemmeseddelen.
     

Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter

I. Valg av faste representanter

  1. Forslag på kandidater må være innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist som er fastsatt for de enkelte valg.
  2. Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Forslagene på kandidater skal kunngjøres straks fristen for å sette frem forslag er ute.
  3. Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foreslått i dette forslaget.
  4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foreslåtte kandidater oppført i alfabetisk rekkefølge. Ved eventuelle postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret påse at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall på stemmestedene. Ved valg i valgmøte eller i valgforsamling for studenter deler valgstyret stemmesedlene ut til de stemmeberettigede medlemmene ved møtets begynnelse.
  5. Foran navnet på kandidatene skal velgeren sette tallene 1, 2, 3 og så videre, som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidatene. Velgeren avgjør selv hvor mange kandidater som skal prioriteres.
  6. Har noen i tillegg ført opp andre navn enn de som er oppført på den godkjente stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er i samsvar med dette, skal vrakes. En tellende stemmeseddel er en godkjent stemmeseddel som ikke er blank.
  7. De videre detaljer i oppgjørsformen ved preferansevalg av flere representanter fremgår av vedlegg 1.
     

Fremgangsmåte ved preferansevalg av enkeltrepresentant

  1. Dette reglementets § 11 nr. 1 - 7 gjelder tilsvarende.
  2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidaten valgt som har fått flere førstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler.
  3. Har ingen kandidat fått et tilstrekkelig antall førstestemmer, strykes den kandidat som har færrest førstestemmer, og på de stemmesedler hvor den strøkne sto først, skal det telles opp hvem som har kommet frem på førsteplass. Dette regnes som førstestemmer som kommer i tillegg til førstestemmene fra første opptelling. Dette pågår til en kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall førstestemmer, avgjøres det ved loddtrekning hvem som skal strykes.
  4. Vararepresentanter utpekes enten etter reglene i Vedlegg 1 (til § 11), nr. 21 og 24, eller ved at hver kandidat før avstemningen angir hvem som i tilfelle skal være hans vararepresentant.

Vedlegg 2

Vedlegg til § 11 Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter

I. Valg av faste representanter (forts.)

  1. Valgoppgjøret er inndelt i runder, som beskrevet i pkt. 16-17 nedenfor.
  2. I løpet av rundene vil noen kandidater bli ekskludert, mens andre blir erklært valgt. En "gjenstående" kandidat er en kandidat som verken er ekskludert eller erklært valgt.
  3. I første runde er en stemmeseddel knyttet til den kandidat som er prioritert som nr. 1 på stemmeseddelen.
  4.  Hver av de senere runder består enten i å;
    1. ekskludere en eller flere kandidater og å overføre deres stemmesedler til de gjenstående kandidater, eller
    2. overføre overskudd (se pkt. 19) fra en kandidat som er erklært valgt til de gjenstående kandidater.
  5. En stemmeseddel har en vekt som i begynnelsen er 1,00, men som kan reduseres hvis seddelen overføres til en annen kandidat etter pkt. 11 b).
  6. En kandidats stemmetall etter en runde er summen av vektene til de stemmesedler som er knyttet til kandidaten i denne runden. Når en kandidat er erklært valgt, kan dette stemmetallet bli redusert i senere runder ved at noen av stemmesedlene overføres til andre kandidater med samme eller redusert vekt (jf. pkt. 19). Alle valgte kandidater regnes likevel å ha stemmetall minst lik valgtallet (jf. punkt 14).
  7. Før første runde beregnes et valgtall slik: Antall stemmesedler telles. Summen divideres med antall representanter som skal velges pluss 1. Til svaret legges 0,01 og summen kalles valgtallet.
  8. Dersom en kandidat har et stemmetall som er større enn valgtallet, kalles differansen for kandidatens overskudd.
  9. Første runde:
    1. Valgtallet beregnes (se pkt. 14).
    2. Hver stemmeseddel gis vekt 1,00. Sedlene sorteres etter den kandidat som er prioritert først på hver seddel, slik at det dannes en bunke sedler for hver kandidat. Kandidatenes stemmetall beregnes ved at sedlene i hver bunke telles.
    3. Kandidater som ikke er prioritert øverst på noen stemmeseddel, er fremdeles med i valget, med stemmetall lik null etter første runde. Dersom ingen kandidat blir erklært valgt i første runde, kan alle med stemmetall null ekskluderes.
    4. Alle kandidater med stemmetall større eller lik valgtallet erklæres valgt.
  10. Senere runder:
    1. Det undersøkes om valget kan avsluttes i henhold til pkt. 20, eller om det skal startes en ny runde i samsvar med punktene 17.2 - 17.4.
    2. I hver runde skal en i samsvar med regelene i punktene 17.3 - 17.4 nedenfor, enten eksludere kandidater og overføre de tilknyttede stemmesedler etter punkt 17.3, eller overføre en kandidats overskudd etter punkt 17.4.
    3. Det skal først undersøkes om én eller flere kandidater kan ekskluderes ved at de to følgende betingelser er oppfylt:
      1. Stemmetallene til de kandidater som har de laveste stemmetallene summeres. Dersom denne summen pluss summen av alt overskudd som ikke er overført i tidligere runder, er mindre enn stemmetallet til hver av de øvrige gjenstående kandidatene, så kan alle kandidatene i gruppen med lavest stemmetall ekskluderes.
      2. Ingen av de ekskluderte kandidatene kunne etter denne regelen ha passert noen av de øvrige gjenstående i stemmetall, siden antallet av andre stemmer, pluss overskuddet som de maksimalt kunne fått overført, likevel gir dem mindre stemmetall enn hver av de øvrige gjenstående kandidatene.
      3. Det må likevel ikke ekskluderes så mange kandidater at antallet av de øvrige gjenstående kandidatene blir mindre enn det antallet det gjenstår å velge.
      4. Etter betingelsen i pkt. b) bør det derfor først undersøkes hvor mange som høyst kan ekskluderes. Det undersøkes deretter etter pkt. a) hvor mange av disse som kan ekskluderes i den aktuelle runden.
      5. Stemmesedlene som er knyttet til de kandidatene som ekskluderes, overføres til de gjenstående kandidatene etter reglene i punkt 18.
    4. Dersom ingen kandidat kan ekskluderes etter reglene i punkt 17.3, skal ett av følgende gjøres:
      1. Dersom en eller flere kandidater som er valgt i tidligere runder har overskudd som ikke er overført tidligere, overføres det største av disse overskuddene til de gjenstående kandidatene etter reglene i punkt 19. Dersom flere kandidater har like stort overskudd, avgjøres det ved loddtrekning hvilket som skal overføres.
      2. Dersom det ikke finnes overskudd som nevnt i punkt a), ekskluderes etter loddtrekning en av de gjenstående kandidater som har lavest stemmetall. De sedlene som er knyttet til denne kandidaten, overføres etter reglene i punkt 18.
      3. Når punkt b) kommer til anvendelse, vil det være minst to gjenstående kandidater med lavest stemmetall, ellers måtte kandidaten med lavest stemmetall kunne ekskludere etter pkt. 17.3.
  11. Overføring av stemmesedler fra ekskluderte kandidater
    1. Hvis én eller flere kandidater er ekskludert i henhold til punkt 17.3 eller 17.4, b), overføres deres stemmesedler til de gjenstående kandidatene etter reglene i pkt. 18.2 - 18.5 nedenfor.
    2. 2 Samtlige stemmesedler som er knyttet til de ekskluderte kandidatene, sorteres i bunker etter stemmesedlenes vekt. Bunkene behandles én etter én i henhold til punktene 18.3 -18.4. Den bunken som inneholder sedler med størst vekt, tas først, osv.
      Ved sortering i bunker etter vekt tas det ikke hensyn til hvilken av de ekskluderte kandidatene en seddel kommer fra. Hvis det ikke har vært overført overskudd etter punkt 19, vil alle sedler ha samme vekt, nemlig 1,00.
      Punktene 18.3 - 18.4 skal utføres fullt ut for en bunke før en starter med den neste. Siden én eller flere kandidater kan erklæres valgt i punkt 18.4, betyr dette at antall gjenstående kandidater kan bli redusert fra behandlingen av en bunke til den neste.
    3. Stemmesedlene i samme bunke overføres samtidig. Hver seddel overføres til den gjenstående kandidaten som er prioritert høyest på vedkommende seddel. Er ingen av de gjenstående kandidatene prioritert, legges seddelen til side. Overføringen fører ikke til noen endring i stemmesedlenes vekt.
    4. Overføringen i pkt. 18.3 fører til at stemmetallene til kandidatene øker med summen av vektene til de stemmesedler de får overført. Kandidater som dermed oppnår et stemmetall større enn eller lik valgtallet, erklæres valgt.
    5. Etter at alle bunkene er behandlet, starter en ny runde som beskrevet i punkt 17.
  12. Overføring av overskudd
    1. Etter reglene i punkt 17.4, a) skal det overføres overskudd fra en kandidat som er valgt i en tidligere runde. Overskudd fra en kandidat kan bare overføres en gang.
    2. En tar for seg de stemmesedlene som ble overført til vedkommende kandidat i den runden da kandidaten ble erklært valgt. (Dersom kandidaten ble erklært valgt i første runde, vil dette være samtlige sedler som er knyttet til kandidaten.) Blant disse skal sedler der ingen gjenstående kandidat er oppført, legges til side. De øvrige sedlene deltar i overføringen.
    3. Dersom summen av vektene til de sedlene som deltar i overføringen overstiger kandidatens overskudd, divideres overskuddet med antall sedler som deltar i overføringen. Kvotienten beregnes med to desimaler uten forhøyning og er hver overført seddels vekt etter overføringen. Dersom summen av sedlenes vekter ikke overstiger overskuddet, overføres hver seddel med uendret vekt.
      Alle sedlene som overføres i en runde vil etter dette få samme vekt. Vekten vil alltid reduseres når en ny divisjon blir nødvendig.
    4. Stemmesedlene overføres samtidig. Hver seddel overføres til den gjenstående kandidaten som er prioritert høyest på vedkommende seddel. Kandidatenes stemmetall øker dermed med stemmeseddelens vekt.
      De sedlene som overføres til samme kandidat, bør samles i en egen bunke og holdes atskilt fra øvrige sedler som er knyttet til vedkommende kandidat, av hensyn til eventuell senere anvendelse av punkt 19.
    5. Kandidater som etter overføringene i punkt 19.4 oppnår et stemmetall større enn eller lik valgtallet, erklæres valgt.
    6. Etter overføringen starter en ny runde som beskrevet i punkt 17.
  13. Avslutning av valgoppgjøret
    1. Dersom på noe tidspunkt i valgoppgjøret antall gjenstående kandidater er mindre eller lik antall ledige plasser, erklæres alle gjenstående kandidater valgt og valgoppgjøret avsluttes.
    2. I det øyeblikk antall kandidater som er erklært valgt blir lik antall representanter som skal velges, avsluttes valgoppgjøret.

II. Valg av vararepresentanter

  1. Vararepresentanter velges én etter én. For hver vararepresentant som skal velges, gjennomføres et fullstendig valgoppgjør som beskrevet under pkt. 16 - 19, med de endringer som er nevnt nedenfor.
    Ved valg av første vararepresentant beregnes valgtallet (se pkt. 14) som om det skulle velges en representant mer enn ved valg av de faste representantene. Ved valg av annen vararepresentant beregnes det som om det skulle velges to representanter mer osv. opp til det antall vararepresentanter som skal velges.
  2. Ved beregning av hvilke kandidater som kan ekskluderes i henhold til pkt. 17.3 eller pkt. 17.4, b skal en se bort fra alle kandidater som er valgt til ordinære representanter eller vararepresentanter i de foregående valgoppgjørene (jf. pkt. 21). Overskudd fra slike kandidater må likevel tas med i beregningene (jf. pkt. 17.3, a).
    Kandidater som er valgt i et tidligere valgoppgjør, behøver ikke nødvendigvis bli erklært valgt i samme rekkefølge siden valgtallet er endret. Disse må likevel ikke ekskluderes, siden de stemmesedlene som er knyttet til disse kandidatene da ville bli overført til andre kandidater med samme vekt og derved påvirke valget i to omganger.
    Overskudd fra tidligere valgte kandidater skal imidlertid overføres på vanlig måte som angitt pkt. 19.
  3. Valgoppgjørene for vararepresentantene gjennomføres for øvrig som angitt i pkt. 16 - 19 foran. Disse valgoppgjørene avsluttes i henhold til pkt. 21.
  4. Avslutning av valgoppgjøret ved valg av vararepresentanter
    1. Dersom det på noe tidspunkt i valgoppgjøret bare finnes én gjenstående kandidat, som ikke er valgt til ordinær representant eller vararepresentant i et tidligere valgoppgjør, erklæres denne kandidaten valgt til den aktuelle vara-representantplassen, og valgoppgjøret avsluttes.
    2. Straks en kandidat er erklært valgt, som ikke er valgt til ordinær representant eller vararepresentant i et tidligere valgoppgjør, avbrytes valgoppgjøret. Hvis mer enn én kandidat blir erklært valgt samtidig, utpekes den kandidaten som har finest stemmetall til den aktuelle vararepresentantplassen. Ved likhet i stemmetall foretas avgjørelsen ved loddtrekning.

III. Kvotering

  1. Dersom kandidatene er delt inn i to klasser og det er fastsatt minstekvoter for representasjon fra hver av klassene, foregår valgoppgjøret for de ordinære representantene som beskrevet i pkt. 16 - 20, med de endringer som er nevnt nedenfor.
    Det forutsettes at det hele tiden er mulig å oppfylle de fastsatte kvotene. Dette innebærer krav både til kvotene og til de oppstilte kandidatenes klassetilhørighet.
  2. Minimumskvoter for representasjonen fra klasser innebærer automatisk at det også er maksimumskvoter for representasjonen. En klasse kan nemlig ikke få valgt så mange representanter at minimumskvoten for den andre klassen ikke kan oppfylles.
  3. Dersom én av klassene har fått erklært valgt så mange representanter at klassens maksimumskvote er fylt, ekskluderes alle gjenstående kandidater i denne klassen. Stemmesedler knyttet til disse kandidatene overføres til de gjenstående kandidatene etter reglene i pkt. 18. Valgoppgjøret fortsetter deretter som angitt i pkt. 17.1 og 17.2.
  4. Dersom alle gjenstående kandidater fra en av klassene må velges for at klassen skal nå sin minimumskvote, skal kandidatene fra denne klassen sees bort fra ved beregning av hvilke kandidater som kan ekskluderes i henhold til punkt 17.3 og 17.4, b).
    Disse kandidatene kan likevel ikke erklæres valgt umiddelbart (hvis det fremdeles gjenstår å utpeke kandidater fra den andre klassen), fordi de da ikke ville få overført stemmesedler i senere runder. Disse sedlene ville i så fall kunne påvirke utfallet for de øvrige kandidatene.
  5. Ved ekskludering av kandidater under pkt. 17.3 må dessuten følgende betingelse oppfylles i tillegg til betingelsene 17.3 a) og b): Det må ikke ekskluderes så mange kandidater at det blir umulig å oppfylle minstekvoten for noen av klassene.
  6. Dersom de kandidatene som erklæres valgt i en runde i henhold til pkt. 16.4, 18.4 eller 19.5 fører til at antall kandidater som er erklært valgt fra en klasse overstiger klassens maksimumskvote, skal det likevel bare erklæres valgt så mange kandidater fra klassen at maksimumskvoten akkurat oppnås. I tilfelle skal de kandidatene fra klassen som har de høyeste stemmetallene erklæres valgt. Om nødvendig holdes loddtrekning.
    Dersom dette tillegget kommer til anvendelse, vil alle gjenstående kandidater fra den aktuelle klassen bli ekskludert i neste runde pga. pkt. 27.
  7. Dersom kvoteordningen også gjelder vararepresentantplassene, må det ved hvert gjentatt valgoppgjør (jf. pkt. 21) fastsettes minimumskvoter for hver klasse. Disse kvotene fastsettes på grunnlag av resultatet fra de tidligere valgoppgjørene og antall vararepresentantplasser som gjenstår å velge, og slik at begge klasser fortsatt har mulighet for å få oppfylt sin kvote dersom de får besette alle de plassene som vil gjenstå etter det aktuelle valgoppgjøret. For øvrig gjennomføres hvert valgoppgjør etter de reglene som ellers gjelder for valg av vararepresentanter (jf. pkt. 21 - 24) og for valg med kvoteordning (jf. pkt. 25 - 31).

IV. Vektede valg

  1. Dersom velgerne er delt inn i grupperinger som skal utgjøre forskjellig vekt under valget, gjelder disse bestemmelsene i stedet for og i tillegg til de øvrige bestemmelsene for opptelling av preferansevalg.
  2. Stemmesedlene vektes slik at ingen har vekt mindre enn 1.00, samtidig som at summen av vekt per gruppering ivaretar den fordeling som er gitt mellom grupperingene.
    Dette betyr at ved starten av valget har ingen stemmeseddel vekt mindre enn 1.00, og enkelte grupper av stemmesedler kan ha større vekt.
  3. Valgtallet finner enn ved å ta summen vekt i ved starten av valget dividert på antall representanter som skal velges pluss 1. Kvotienten beregnes med to desimaler, uten forhøyning. Til svaret legges 0,01.
    Beregning av en stemmeseddels vekt ved overføring av overskudd gjøres ved å dividere overskuddet på summen av initiell vekt for stemmesedlene som deltar i overføringen multiplisert med stemmeseddelens initielle vekt.

Vedlegg 3

Valggjennomføring i valgmøte

  1. Valgstyret treffer avgjørelse om godkjennelse av forslag til kandidater og valglister, lager eventuelle offisielle stemmesedler, overvåker stemmegivning og valgoppgjør, fører protokoll for møtet og sender melding om valget til det organ hvor representantene skal ta sete.
  2. Ved valg av studentenes representanter i valgmøte innkaller valgstyret velgerne til valgmøte. Innkallingen skjer med minst 14 dagers varsel.
  3. Valgmøtet kan enstemmig beslutte at valget skal avsluttes i møtet. Valgmøtet kan i så fall enstemmig bestemme at valget skal gjennomføres som flertallsvalg, jf. § 13.
  4. Dersom det ikke foreligger enstemmighet om valg i valgmøte, skal valget gjennomføres som elektronisk valg.
  5. Valg i henhold til pkt nr. 2 skal være avviklet innen tre timer etter det tidspunkt møtet er innkalt til. Dersom denne tidsrammen ikke kan overholdes, skal valget gjennomføres som elektronisk valg.
Publisert 16. aug. 2005 13:50 - Sist endret 24. apr. 2013 10:45
Tips en venn
Del på...
Del på... Lukk

Se også

Valg ved UiO

Arrangere valg