English version of this page

Veiledning for søkere og medlemmer av bedømmelseskomiteer om dokumentasjon, vurdering og vektlegging av kvalifikasjoner ved tilsetting / opprykk i faste vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Oslo



A. Bakgrunn

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det vedtatt en ’kvalifikasjonsprofil’ som tar sikte på å øke bredden i den type kvalifikasjoner som skal vurderes ved tilsetting i vitenskapelige stillinger og klargjøre vektleggingen på de ulike typene av kvalifikasjoner som inngår i denne profilen.

Hensikten med denne kvalifikasjonsprofilen er

  • å understreke at UiO er avhengig av at institusjonens vitenskapelige personale har kvalifikasjoner for det brede spekter av virksomhet som kreves av et universitet,

  • at dette kommer til uttrykk i de kriterier som legges til grunn ved vurdering av dem som tilsettes i slike stillinger og

  • at den enkelte tilsatte får uttelling for den innsats de legger ned og de resultater de oppnår i hele bredden av sin virksomhet ved universitetet.

Kompetanseopprykk

Ved kompetanseopprykk foretas vurderingen ut fra bokstav B punkt 1, 2 og 3 under, med eksemplene som veiledning. Det som skal vurderes er om søkeren oppfyller de vitenskapelige/faglige og de pedagogiske kvalifikasjonene som kreves for å være professorkompetent, eller tilsvarende for de øvrige stillingskategoriene. Utgangspunktet for Regler for tilsetting i professorater og førsteamanuensisstillinger ved UiO er de generelle kriteriene for ansettelse i kapittel 1 i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (lovdata.no). I forskriftens kapittel 2 (opprykksreglene) (lovdata.no) fastsettes det at kriteriene i kapittel 1 skal brukes ved vurdering av kompetanseopprykk.

B. Hovedområder av kvalifikasjoner som skal vurderes ved tilsetting / opprykk

Nedenfor er angitt de seks områdene der UiO etterspør kvalifikasjoner ved søknad på en vitenskapelig stilling eller ved opprykk til høyere stillingsnivå. Innen hvert kvalifikasjonsområde er det angitt underpunkter som er ment som eksemplifisering og presisering av hvilke kvalifikasjoner som er aktuelle innen vedkommende område.

  1. Vitenskapelige kvalifikasjoner Merknad 1

    • Egen forskning, initiativ til, oppbygging / ledelse av forskningsprosjekter / forskningsgrupper eller medvirkning i slikt arbeid.

  2. Andre faglige kvalifikasjoner Merknad 2

    • Spesialistkompetanse innen medisin og odontologi, klinisk kompetanse, museumsarbeid, kompetanse for annen profesjonell virksomhet

    • Vurderingsarbeid ved tilsettinger og bedømmelse for grader,

    • Virksomhet som referee / anmelder i faglige / vitenskapelige tidsskrifter.

    • Fagbøker, utstillinger og kataloger

    • Bidrag til innovasjon basert på forskning og faglig utviklingsarbeid

  3. Pedagogiske kvalifikasjoner

    • Pedagogisk utdanning

    • Undervisning (på ulike nivå og i varierte former), eksamensarbeid

    • Forskningsveiledning på hovedfags- / mastergrads- / doktorgradsnivå

    • Arbeid med utvikling / revisjon / fornyelse av studieplaner og opplegg av undervisningsprogrammer. Ansvar for og/eller medvirkning i utarbeidelse av lærebøker og andre læremidler. Utviklingsarbeid og forskning knyttet til egen / institusjonens pedagogiske virksomhet. Medvirkning i evaluering av utdanning og utdanningskvalitet ved egen eller andre institusjoner.

    • Ledelse av / deltaking på konferanser av fagdidaktisk karakter og som forfatter / referee / redaksjonsmedarbeider i fagdidaktiske tidsskrifter

  4. Kvalifikasjoner for utadrettet faglig virksomhet (formidling)

    • Utdanning for forskningsformidling / oversettelsesarbeid mv.

    • Forsknings- og kunnskapsformidling ut over eget fagmiljø (lokalt, nasjonalt og internasjonalt)

    • Faglig og/eller skjønnlitterært oversettelsesarbeid

    • Faglig funderte bidrag til aktuelle situasjoner, debatter, konflikter o l i samfunnet gjennom ulike media

    • Ledelse av / medvirkning i offentlig utredningsarbeid mv.

    • Faglig virksomhet i / faglige bidrag til frivillige organisasjoners arbeid

  5. Kvalifikasjoner for ledelse og administrasjon

    • Utdanning for ledelse / administrasjon

    • Virksomhet i administrative funksjoner eller som leder for slike (på ulike nivå / i ulike funksjoner) innen / utenfor høyere utdanning.

    • Deltakelse i / ledelse av råd, styre, utvalg, arbeidsgrupper mv. innen og utenfor institusjonen

  6. Personlige kvalifikasjoner

    • Personlig egnethet for arbeidet, avhengig av stillingens karakter (samarbeid, positive bidrag til arbeidsmiljøet m.v)

Hovedområder

De fem første kvalifikasjonsområdene samles i to hovedområder:

  • Vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner – som omfatter punktene 1 og 2 ovenfor.
  • Øvrige kvalifikasjoner – som omfatter punktene 3 – 5 ovenfor. Merknad 3

Denne sammenfatningen av kvalifikasjonsområdene er gjort for å tydeliggjøre at det dreier seg om to sideordnede hovedområder av kvalifikasjoner og for at bedømmelseskomiteer skal kunne tydeliggjøre hvordan vektingen mellom disse er foretatt i den enkelte tilsettingssak.

Endringer i kvalifikasjonsområder

I forhold til tidligere kategorier av kvalifikasjoner er følgende nytt:

  • Det er innført et klarere skille mellom "Vitenskapelige kvalifikasjoner" og "Andre faglige kvalifikasjoner". Grunnene til dette er
    • ønsket om å klargjøre at forskning og andre former for vitenskapelig virksomhet er én type kvalifikasjoner som er viktig ved tilsettinger ved UiO.
    • at det er viktig å ta i betraktning kvalifikasjoner mht. andre former for faglig kvalifisert virksomhet, som også krever høy faglig kompetanse. Arten av slike kvalifikasjoner vil variere ut fra fagenes egenart.
  • Områdene "Pedagogiske kvalifikasjoner" og "Kvalifikasjoner for utadrettet faglig virksomhet (formidling)" er tydeliggjort i denne kvalifikasjonsprofilen. De representerer kvalifikasjoner som knytter seg til de to øvrige hovedformålene for universitetet: undervisning og formidling.
  • Området "Ledelse og administrasjon" er med for å vektlegge betydningen av søkeres kvalifikasjoner for faglig og institusjonelt lederskap.

C. Basiskompetanser

Ved UiO er det innført krav om at personer som tilsettes i faste vitenskapelige stillinger skal dokumentere to typer basiskompetanse Merknad 4:

  • Vitenskapelig basiskompetanse

  • Øvrig basiskompetanse

Begrensninger i basiskompetansen innen ett av disse kvalifikasjonsområdene kan ikke kompenseres ved kvalifikasjoner ut over basiskompetansen på det andre området.

Vitenskapelig basiskompetanse

Førsteamanuensis: Doktorgrad eller tilsvarende.

Professor: Betydelig vitenskapelig produksjon ut over det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes kompetanse for professorat er dokumenterte vitenskapelige / kunstneriske kvalifikasjoner på nivå med internasjonal og nasjonal standard for professorat i det aktuelle fagområdet.

Øvrig basiskompetanse

Førsteamanuensis: Relevant pedagogisk utdanning av et omfang tilsvarende 3-4 uker (heltid). Dette svarer til det kravet som tidligere har vært stilt om ’pedagogisk basiskompetanse Merknad 5.

Professor: I tillegg til den pedagogiske basiskompetanse som kreves på lavere nivå må professorer dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter på førsteamanuensisnivå på minst to av kvalifikasjonsområdene under "Øvrige kvalifikasjoner" (pedagogisk virksomhet, formidling, ledelse) Merknad 6.

D. Bedømmelse

Generelt

Bedømmelseskomiteer tar normalt bare i betraktning de fem første av disse kvalifikasjonsområdene. 'Personlige kvalifikasjoner' kan likevel tas i betraktning av bedømmelseskomiteen dersom det materialet komiteen har tilgang til, gir grunnlag for det. Ellers tas disse først i betraktning av innstillende og tilsettende myndigheter i tilknytning til intervju og / eller oppfølging av referanser. Det er viktig å være oppmerksom på at personlige kvalifikasjoner kan få utslagsgivende betydning i tilsettingssaken ut fra en saklig begrunnelse. Det bør derfor presiseres i kunngjøringen / stillingsbeskrivelsen hva som forventes av personlige kvalifikasjoner.

Bredden i kvalifikasjonsprofilen er ment å gi rom for å kunne ta i betraktning kvalifikasjoner på alle områder som er relevante for stillingen. Den enkelte søker forutsettes derfor ikke å dokumentere kvalifikasjoner på alle hovedområder eller delområder. Det vil i en del tilfeller være presisert i utlysning av / betenkning for stillingen om det er enkelte områder det vil bli lagt særlig vekt på, og både søkere og bedømmere bør i så fall ta hensyn til dette ved beskrivelse og dokumentasjon av sine kvalifikasjoner. (Se likevel kravet til ’basiskompetanse’ ovenfor.)

Vurdering og vekting av ulike typer av kvalifikasjoner

Vitenskapelige og andre faglige kvalifikasjoner vurderes på samme måte som tidligere.

Når det gjelder "Øvrige kvalifikasjoner" skal det legges vekt på

  • om den virksomhet og de resultater som påberopes som uttrykk for slike kvalifikasjoner er tilfredsstillende beskrevet og at de er dokumentert gjennom konkrete eksempler.

  • om søkeren gjennom sin presentasjon av og refleksjon over dette materialet viser innsikt på de områder som omtales og forholder seg utprøvende og vurderende til egen praksis i lys av kunnskap på området,

  • om materialet viser kvalitet, utvikling og bredde av de kvalifikasjoner som omtales – prioritert i denne rekkefølgen.

Bedømmelseskomiteer må vurdere søkeres kvalifikasjoner i forhold til de krav som er stilt til henholdsvis "Vitenskapelig" og "Øvrig" basiskompetanse hver for seg. Bare dersom en søker fyller begge disse kravene, er vedkommende kompetent for stillingen (se også merknad 3 foran). Komiteen må uttale seg eksplisitt om søkeres kompetanse på hvert av disse to hovedområdene.

Vurdering av "øvrig basiskompetanse" ved søknader til professorat – en presisering

Det heter foran at kravet her er pedagogisk basiskompetanse (som for stillinger på lavere nivå) pluss

… kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå på minst to av kvalifikasjonsområdene under ’Øvrige kvalifikasjoner’ (pedagogisk virksomhet, formidling og ledelse).

Det er åpenbart at denne vurderingen vil måtte baseres på et visst skjønn og et kjennskap til det fagmiljøet stillingen er knyttet til. Følgende kan imidlertid legges til grunn for vurderingen:

Alle vitenskapelig tilsatte i stillinger på lavere nivå vil i sin praksis drive undervisning, eksamensarbeid og veiledning på ulike studienivåer. Det vil også være vanlig at de deltar – om enn i begrenset utstrekning i en del fagmiljøer – i planlegging og revisjon av studie- og kursplaner, utarbeidelse av kompendier, kursmateriell, programmer for fleksibel læring eller i annen virksomhet relatert til undervisning. Tilsvarende vil de aller fleste på lavere stillingsnivå også ha bidratt til en viss utadrettet virksomhet gjennom foredrag, avisartikler, oversettelser eller medvirkning i ulike media. De fleste vil også ha vært involvert i utvalg, styrer eller råd innen sin institusjon eller tilsvarende virksomhet i andre faglige sammenhenger. Det er dette det siktes til med formuleringen

… vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå …

"Øvrig basiskompetanse" på professornivå vil dermed omfatte dokumentasjon av pedagogisk, formidlingsmessig eller ledelsesmessig praksis og resultater ut over dette (nærmere bestemt på (minst) to av disse tre delområdene. Søkere kan selv velge på hvilke delområder de vil dokumentere kvalifikasjoner. Både søkere og bedømmere bør også ta hensyn til eventuelle prioriteringer i utlysningstekst/betenkning. ”Ut over” vil i denne sammenhengen dels vise til at omfanget av slik virksomhet er større enn det som anses vanlig for mellomgruppestillinger i fagmiljøet og dels at kvaliteten av virksomheten og resultatene av den er klart høyere enn vanlig.

Rangering av kompetente søkere

Komiteen skal rangere de (tre) best kvalifiserte av de kompetente søkerne. I rangeringen skal de ta hensyn til:

  • Vitenskapelige kvalifikasjoner ut over basiskompetansen
  • Faglige kvalifikasjoner
  • Kvalitet, omfang og bredde i øvrige kvalifikasjoner ut over basiskompetansen
  • Personlige kvalifikasjoner (dersom det materialet komiteen har tilgang til gir grunnlag for en slik vurdering)

Det legges særlig vekt på kvalifikasjoner som er nært relatert til stillingsprofilen slik denne er beskrevet i utlysning og betenkning. I rangeringen av kompetente søkere trekkes hele bredden av kvalifikasjoner inn og vurderes eksplisitt. For ordinære professorater (ev. førsteamanuensisstillinger) vil, med mindre annet er angitt, vitenskapelige kvalifikasjoner tillegges vekt foran øvrige faglige og andre kvalifikasjoner.

Se vedlegg 2 med utdypende veiledning om bedømmelse.

E. Utforming av søknad

Dokumentasjon av kvalifikasjoner

En søknad på en vitenskapelig stilling vil normalt inneholde følgende deler:

  • En søknad som redegjør for søkerens utdanning og praksis og (vanligvis) en begrunnelse for å søke stillingen
  • Kopier av vitnemål og attester som dokumenterer dette.
  • En CV som mer detaljert viser hva søkerne har av utdanning og hva vedkommende har arbeidet med. ’Andre faglige kvalifikasjoner’ omtales her og dokumenteres enten ved vitnemål / attester (se ovenfor) eller gjennom faglige publikasjoner (se nedenfor)
  • En liste over vitenskapelige / faglige publikasjoner
  • Et utvalg av et (begrenset) antall av disse publikasjonene som søkerne mener på best mulig måte dokumenterer deres vitenskapelige / faglige kvalifikasjoner (Antallet vil vanligvis være angitt i utlysningen.)
  • Eventuelle prosjektbeskrivelser mv. som dokumenterer forskningsplanlegging, forskningsledelse og miljøskapende arbeid innen forskning, erklæringer om spesialistkompetanse, refereevirksomhet etc. og oversikt over vurderingsarbeid
  • En ’mappe’ eller ’Portfolio' Merknad 7 som dokumenterer søkerens "Øvrige kvalifikasjoner"

Siden det er vektlegging på dokumentasjon av ’Øvrige kvalifikasjoner’ som er nytt i forhold til tidligere praksis, omtales dette mer utførlig nedenfor og i Vedlegg I.

Vurderingen av "Øvrige kvalifikasjoner" er nytt i forhold til tidligere praksis. Den skal bygge på en dokumentasjon som gjør det mulig å ta stilling til kvaliteten i dem. Som det fremgår av oversikten over kvalifikasjonsområdene, er det derfor lagt vekt på å formulere eksemplene slik at de dreier seg om aktiviteter og resultater av slike kvalifikasjoner og ikke om 'evner' eller 'forutsetninger', i tråd med praksis ved vurdering av vitenskapelige kvalifikasjoner, der det også er resultatene av kvalifikasjonene som legges til grunn ved vurderingen.

For å dokumentere de tre delområdene av "Øvrige kvalifikasjoner" skal søkere benytte en ’mappe’ (eller ’portfolio’) for å dokumentere hva de har gjort og oppnådd på disse områdene.

Mappen bør være inndelt i tre seksjoner, for henholdsvis pedagogisk virksomhet, formidling og ledelse. Innen hver seksjon bør søkeren ta med

  • Beskrivelser av søkerens virksomhet og resultater innen området
  • Dokumentasjon som eksemplifiserer og støtter beskrivelsene
  • Refleksjon over ens virksomhet og kvalifikasjoner innen disse områdene og utviklingen av dem over tid, sett i forhold til ens helhetlige kompetanse for stillingen.

Beskrivelse, dokumentasjon og refleksjon bør vise kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater.

I Vedlegg 1 er det gitt en utdypende veiledning til søkere om utforming av en mappe for dokumentasjon av ”Øvrige kvalifikasjoner”.

I Vedlegg 2 er det gitt en utdypende veiledning til bedømmelseskomiteer omv.urdering av ”Øvrige kvalifikasjoner” (som det også kan være nyttig for søkere å ha kjennskap til).

Vedlegg 1 - for søkere: Utdypende veiledning for utforming av mappe for dokumentasjon av "Øvrige kvalifikasjoner"

Generelt

Slik kravene om kompetanse nå stilles ved UiO, er det søkerens ansvar å dokumentere sine kvalifikasjoner på de områder som reglene krever på en måte som gjør det mulig for bedømmelseskomiteen å treffe korrekte beslutninger om vedkommendes kompetanse. Det er derfor viktig at søkere leser reglene og veiledningen nøye, slik at de ikke, på grunn av mangelfull dokumentasjon av kvalifikasjoner de faktisk har, stiller seg selv i en dårligere posisjon enn de reelt burde.

For å kunne legge frem en mappe med god dokumentasjon av ens kvalifikasjoner, er det hensiktsmessig å samle slik dokumentasjon underveis i sin karriere og ta vare på den på en systematisk måte. Det kan derfor være hensiktsmessig å lage en samleperm for hvert av de tre delområdene der en tar vare på aktuell dokumentasjon og ordner den kronologisk og/eller tematisk. Slike samlemapper vil kunne danne et godt utgangspunkt for å sette sammen en presentasjonsmappe når en søker en stilling. Har en ikke gjort noe slik tidligere, kan det være nødvendig å gå tilbake i andre arkiver eller ’kulturavleiringer’ for å finne materiale som kan fungere som eksempler på virksomhet en har drevet med. De fleste har sikkert slike kilder å hente fra, men det er sannsynligvis stor variasjon i systematikken i dette materialet.

Når en skal dokumentere sine ”Øvrige kvalifikasjoner” og presentere dem som del av en søknad, er det hensiktsmessig å dele mappen i to eller tre seksjoner (alt etter hvor mange av delområdene en skal dokumentere). Merk dem tydelig og lag en innholdsfortegnelse for hver seksjon, slik at det er lett å finne frem i mappen. Innen hver seksjon vil det også ofte være hensiktsmessig med en videre inndeling som bidrar til å ordne materialet på en måte som gjør det oversiktlig for leserne.

Det fremgår av regelverket at en venter at mappen skal inneholde

  • Beskrivelser av virksomhet og resultater
  • Dokumentasjon som eksemplifiserer og støtter beskrivelsene og
  • Refleksjon over ens virksomhet og kvalifikasjoner

Det kan være hensiktsmessig – innen hver seksjon – å starte med beskrivelsen og henvise til vedlegg som eksemplifiserer og dokumenterer denne. Disse vedleggene følger deretter, gjerne med en kort påskrift om den sammenhengen de er utviklet i. Refleksjonen kan en dels knytte til de enkelte eksemplene eller den kan samles til slutt etter den vedlagte dokumentasjonen. Det er viktig gjennom mappen som helhet både å få frem hva en har gjort, hvorfor en har arbeidet slik og hvilke resultater en mener det har gitt.

Det vil være naturlig ved en søknad til stilling ved UiO at en forsøker å relatere sine kvalifikasjoner til institusjonens forpliktelser på disse områdene. Nedenfor er det forsøkt å angi hva en kan ta med i mappen på hvert av de tre delområdene under ”Øvrige kvalifikasjoner”. Dessuten er det (først) tatt med noen presiseringer av innholdet i kategorien ”Andre faglige kvalifikasjoner” fordi dette punktet har fått et noe videre innhold enn det som tidligere har vært vanlig å dokumentere som faglige kvalifikasjoner.

Andre faglige kvalifikasjoner

Spesialistkompetanse innen medisin og odontologi, kliniske kvalifikasjoner, museumsarbeid, kvalifikasjoner for annen profesjonell virksomhet. Punktet tar sikte på kvalifikasjoner en har tilegnet seg som profesjonell yrkesutøver på ulike områder (medisin, odontologi, psykologi, jus, IKT, journalistikk, film, musikk osv.). Det er hensikten at formuleringen ikke skal tolkes innskrenkende på annen måte enn at det skal dreie seg om kvalifikasjoner som kan være relevante for arbeid i den stillingen en søker. Legg merke til at det i merknaden er klargjort at det også kan dreie seg om kunstnerisk virksomhet, der dette er relevant.

Vurderingsarbeid ved tilsettinger og bedømmelse for grader. Dette er virksomhet der dyktige fagfolk gjerne blir benyttet og som derfor indikerer faglig kvalifikasjon. Gi gjerne en oversikt over slik virksomhet og eksemplifiser med (anonymisert eksempel).

Virksomhet som referee / anmelder i faglige / vitenskapelige tidsskrifter. Gjelder også redaktørvirksomhet eller medvirkning i redaksjonsgruppe eller lignende. Beskriv, dokumentér ved kopier fra tidsskrift-forsider og/eller eksemplifiserende referee-uttalelser eller anmeldelser.

Fagbøker, utstillinger og kataloger. Her kan det dreie seg om trykt materiell og utstillinger i tradisjonell forstand, men også om elektroniske versjoner av slike. Det kan også være aktuelt å vise til (og eksemplifisere) databaser, programvare eller lignende elektroniske produkter en har utviklet eller medvirket til. Disse vil ofte kunne gjøres tilgjengelig for bedømmerne via henvisninger til nettadresser der de finnes.

Bidrag til innovasjoner basert på forskning og faglig utviklingsarbeid. Bidrag til utvikling av nyskapinger av ulik art som tas i bruk i samfunnet, herunder oppfinnelser, patenter, programmer, modeller o.l.

Pedagogiske kvalifikasjoner

Pedagogisk utdanning. Godkjent utdanning svarende til - og eventuelt ut over – kravet om pedagogisk basiskompetanse – skal omtales. Annen utdanning med pedagogisk relevans kan også tas med. Det er viktig å få frem om/hvordan slik utdanning har ført til resultater i form av styrket / endret forståelse og praksis som universitetslærer.

Pedagogisk virksomhet. Undervisning, veiledning, eksamensarbeid, studieplanutvikling/ revisjon og utvikling / utprøving av ulike former for læremidler (bøker, kompendier, fleksible læreprogrammer etc.). Det er viktig å få frem variasjon, kvalitet og utvikling av virksomheten, ikke bare omfang. Arbeid med planlegging, evaluering og endring på disse områdene og begrunnelser for arbeidsmåten bør omtales. Arbeid med løpende evaluering av egen undervisning (med hjelp av kolleger, studenter o.a.) bør omtales. Resultater av slik evaluering (oppsummert og med konkrete eksempler som vedlegg) bør inngå, gjerne med vekt på konsekvenser av evalueringen for videre arbeid. Om en har medvirket i evalueringer av utdanninger / utdanningskvalitet ved egen eller andre institusjoner, bør dette omtales og dokumenteres.

Pedagogisk utviklingsarbeid. Prosjekter en har initiert / ledet / medvirket i og som har til hensikt å utvikle og forbedre egen eller institusjonens pedagogiske virksomhet gjennom forsøk, evaluering og forskningspregete tiltak som gjerne er rapportert. Det er viktig å få frem hvorfor arbeidet ble igangsatt og hva det førte til.

Deltakelse / medvirkning på konferanser mv. av pedagogisk eller fagdidaktiske art eller som forfatter / referee / redaksjonsmedarbeider i fagdidaktiske tidsskrifter. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å omtale eventuelle publikasjoner av pedagogisk eller fagdidaktisk karakter eller gjesteforelesninger om slike emner som en har holdt ved andre institusjoner.

Har en fått priser eller andre påskjønnelser for deler av sin pedagogiske virksomhet, skal disse selvsagt omtales og begrunnelser som måtte følge med skal dokumenteres.

I refleksjonen omkring det som beskrives og dokumenteres er det viktig å klargjøre hvordan en tenker omkring sin egen – og institusjonens – pedagogiske virksomhet, hvordan en ser på læring, undervisning, studenter osv. på en måte som kan bidra til å forklare og begrunne den måten virksomheten har vært drevet og utviklet på i den kontekst en har arbeidet. Det er f.eks. vanlig i den pedagogiske delen av en slik mappe å skrive et kort notat om ens eget syn på læring og undervisning – ens ’pedagogiske filosofi’. Det vil også være naturlig at en redegjør for i hvilken grad en arbeider alene eller samarbeider med andre i denne delen av sitt arbeid – og hvorfor. Av særlig interesse for den grunnenheten en skal arbeide ved, vil være hvilke planer en har for videreutvikling av sin pedagogiske virksomhet og kvalifikasjonene for denne og hvilke utviklingsområder en ser for seg selv på dette feltet.

Kvalifikasjoner for utadrettet virksomhet (formidling)

Utdanning for utadrettet virksomhet (kurs i forskningsformidling, mediekontakt, forskningsjournalistikk mv.), skal omtales her. Det er også viktig å omtale hvilke konsekvenser utdanningen har hatt for ens videre arbeid på dette området.

Typer, omfang, og hyppighet av slik formidling bør omtales og eksempler vedlegges. Det dreier seg her om formidling ut over eget fagmiljø, dvs. til grupper som selv ikke er fagkyndige på området. Dette kan – avhengig av fagfelt – foregå på ulike måter f.eks. gjennom bøker, artikler, intervjuer, medvirkning i media, utstillinger, ’åpne dager’ m.v. både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

I enkelte fag vil faglig eller skjønnlitterært oversettelsesarbeid falle inn under dette punktet. I andre fag kan kunstnerisk utøvelse også være aktuelt.

Medvirkning i aktuell offentlig debatt og bidrag til belysning av saker som står sentralt i mediebildet – eller bidrag til å sette viktige saker på dagsordenen – er betydningsfulle bidrag i universitetets utadrettede virksomhet, og skal omtales og dokumenteres.

Det kan også være naturlig her å dokumentere ens medvirkning i (eller ledelse av) offentlig utredningsarbeid der en inngår som fagperson. Det samme gjelder ens faglige medvirkning i frivillige organisasjoners arbeid.

Har en fått priser eller andre påskjønnelser for deler av sin utadrettede virksomhet, skal disse selvsagt omtales og begrunnelser som måtte følge med skal dokumenteres.

Refleksjonen på dette området bør dokumentere ens egen forståelse av dette arbeidets art og betydning, hvordan en arbeider med det og hvorfor en arbeider slik og hvilke erfaringer en har gjort gjennom denne delen av sitt arbeid som vitenskapelig tilsatt. Det vil også være av betydning å redegjøre for videre planer på dette området og for hvordan en tenker seg å utvikle sin kompetanse på dette feltet.

Kvalifikasjoner for ledelse og administrasjon

Utdanning for ledelsesoppgaver, spesielt innen høyere utdanning, enten det gjelder formelle utdanningsenheter eller mer kortvarige kurs, skal omtales og dokumenteres her. Det er viktig at konsekvenser av slik utdanning for ens arbeid med ledelse og forvaltning blir trukket frem.

Praksis i funksjoner som innebærer ledelse: leder av enhet, representant i styringsorgan, arbeid i stilling/funksjon som medfører ledelse av en sektor av enhetens virksomhet (f.eks. leder av studieprogram), ledelse av eller medvirkning i arbeidsgrupper og tilsvarende oppgaver utenfor høyere utdanning skal omtales. Det er viktig at en klargjør egen rolle, oppgaver og resultater av slikt arbeid

Refleksjonen over denne typen virksomhet bør knyttes til hvordan en ser sin egen rolle og ansvar i denne delen av sitt arbeid som vitenskapelig tilsatt, hvilke erfaringer en har gjort som resultat av det arbeidet en har deltatt i, hva som har vært ens intensjoner i slik arbeid, hvordan en har forsøkt å realisere disse og hva en mener å ha oppnådd. Av spesiell interesse vil være hvordan en ønsker å forholde seg til slike ledelsesoppgaver i fremtiden og hvordan en vil videreutvikle sine kvalifikasjoner for dem.

Vedlegg 2 - for bedømmelseskomiteer: Utdypende veiledning for vurdering av "Øvrige kvalifikasjoner"

I norsk høyere utdanning har vurdering og vektlegging av det som her omtales som ’Øvrige kvalifikasjoner’, ingen lang tradisjon og ingen vel utviklet praksis med internaliserte kriterier og normer hos bedømmerne. For å komme dit at slik vurdering oppleves som ’naturlig’ og at vurderingskriteriene er ’tatt for gitt’ av bedømmerne, har vi en lang vei å gå der beskrivelse og dokumentasjon av slike kvalifikasjoner utvikles samtidig med at kriterier og vurderingsmåter klargjøres.

Selv om veien derfor må bli til mens vi går, er det viktig at vi allerede i utgangspunktet forsøker å gjøre eksplisitt foreløpige uttrykk for hva det er viktig å se etter og legge vekt på når denne gruppen av kvalifikasjoner skal vurderes. Vel vitende om at disse foreløpige beskrivelsene av slik vurdering både vil måtte utvides og endres underveis som slikt vurderingsarbeid pågår, er det nedenfor utformet en foreløpig veiledning for bedømmelseskomiteers arbeid med vurdering av "Øvrige kvalifikasjoner".

For å kunne utvikle kriterier og vurderingsmåter videre, er det viktig at den enkelte bedømmingskomité selv eksplisitt klargjør sine kriterier og bruken av disse, slik at dette kan trekkes inn i arbeidet med presisering og videreutvikling av en slik veiledning.

Siden vurdering av vitenskapelige og faglige kvalifikasjoner er et velkjent område med lang tradisjon, vil teksten nedenfor avgrenses til vurdering av ’Øvrige kvalifikasjoner’. Det skal likevel nevnes at det er viktig at bedømmerne først undersøker og vurderer om den enkelte søker tilfredsstiller kravene til ’vitenskapelig basiskompetanse’. Deretter vurderes vitenskapelige kvalifikasjoner ut over dette og andre faglige kvalifikasjoner for å komme frem til en samlet vurdering av søkernes vitenskapelige og faglige kvalifikasjoner. Disse skal så – sammen med søkernes Øvrige kvalifikasjoner – danne grunnlag for rangering av kvalifiserte søkere.

Arbeidsmåte ved vurdering av "Øvrige kvalifikasjoner"

Komiteen bør først – for den enkelte søker – ta stilling til om vedkommende tilfredsstiller kravene til ’Øvrig basiskompetanse’ slik disse er beskrevet i regelverket. Vær spesielt oppmerksom på at kravet for mellomgruppestillinger om ’pedagogisk basiskompetanse’ ikke være innfridd ved tilsetting, men kan innfris i løpet av de to første årene etter tilsetting. Det er imidlertid komiteens ansvar å gjøre det helt klart om den enkelte søker tilfredsstiller dette kravet eller ikke. Det samme gjelder professorater – der dette kravet er et delkrav – når øvrige kvalifikasjoner skal vurderes. Merk også at øvrige kvalifikasjoner for professorater skal dokumenteres på to av de tre delområdene, og at de på disse områdene skal være ”utover vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå” (se foran).

Deretter bør komiteen danne seg et bilde av hvilke kvalifikasjoner (ut over basiskompetansen) den enkelte søker dokumenterer på hvert av de tre delområdene.

I vurderingen av og sammenligningen mellom disse kvalifikasjonene, skal det legges vekt på kvaliteten – dvs hvor gode eller sterke kvalifikasjoner søkerne dokumenterer. Dette skal også ses i forhold til de kvalifikasjonskravene som er skrevet inn i utlysning og betenkning.

Dokumentasjon av kvalitet i en virksomhet forutsetter et visst omfang og en viss variasjon i virksomheten. Men omfang og/eller variasjon er i seg selv ikke et tilstrekkelig kvalitetskjennetegn. Det er kvaliteten i den virksomhet som dokumenteres, som må stå i sentrum for vurderingen. Den kan vises gjennom praksis som av søkeren selv og av andre (kolleger, studenter, utenforstående) vurderes som tilfredsstillende, god, utmerket eller enestående og der slike vurderinger styrkes av dokumenterte eksempler på den virksomheten som beskrives. Det som imidlertid også er viktig er at søkeren gjennom de refleksjoner mappen inneholder,

  • kan vise sin egen bevissthet om og forståelse av sin virksomhet,
  • kan vise og forklare utviklingen av denne virksomheten over tid,
  • kan vise sammenhengen mellom sine mer generelle synspunkter og den praksis vedkommende har drevet

Dette vil f.eks. (nedenfor eksemplifisert gjennom pedagogiske kvalifikasjoner) kunne vise seg gjennom klare beskrivelser av søkerens ’pedagogiske filosofi’ eller ’pedagogiske grunnsyn’ og særlig gjennom sammenhengen mellom slike beskrivelser og den praksis søkeren dokumenterer. Det vil også kunne komme til uttrykk gjennom dokumentasjon av søkerens aktive og bevisste arbeid med utvikling av egen undervisning der bruken av bl.a. studentenes evaluering av undervisningen inngår på en gjennomtenkt og konstruktiv måte.

Refleksjonen vil kunne dokumentere i hvilken grad søkere er opptatt av systematisk å studere hvordan egen undervisning eller grunnenhetens studietilbud fungerer, hvorfor det fungerer slik og hva som kan gjøres – innenfor de rammer som eksisterer – for å skape optimale læringsmuligheter for studentene. I slik refleksjon vil det også – i større eller mindre grad – ligge at en trekker inn forskningsbasert kunnskap om f.eks. læring og undervisning i høyere utdanning. I dette ligger det en vitenskapelig holdning til virksomheten som er et viktig kjennetegn på kvalitet i arbeidet. Refleksjonene vil også kunne bidra til at en kan danne seg et inntrykk av søkeres interesse for og vektlegging av undervisningsoppgavene.

Tilsvarende vil gjelde for virksomhet på de to andre delområdene.

I dette ligger at det ikke er én bestemt form for utførelse av virksomheten som etterstrebes og som vil bli vurdert som kvalitativt god. Det dreier seg derimot om en måte å forholde seg til virksomheten på som er preget av systematisk undersøkelse og refleksjon knyttet til bevisst bruk av vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Det vil også være rimelig at bedømmelseskomiteen trekker inn i sin vurdering hvilke planer søkere har for videreutvikling av egen praksis og kvalifikasjoner på de tre aktuelle områdene. Dette må selvsagt også ses i relasjon til de behov det er redegjort for i stillingsbeskrivelsen.

Bedømmelseskomiteen skal redegjøre eksplisitt for

  • hvilke øvrige kvalifikasjoner den enkelte søker har,
  • vurderingen av kvaliteten på disse og
  • hvordan disse kvalifikasjonene er trukket inn i forhold til de vitenskapelige og faglige kvalifikasjonene

Regelverket tar ikke klart stilling til hvordan de to hovedområdene av kvalifikasjoner skal vektes i forhold til hverandre ved rangering mellom kompetente søkere, men det sies klart i kollegievedtaket (11.12.01) at en

… forutsetter at hele bredden av kvalifikasjoner trekkes inn, vurderes og vektlegges eksplisitt når bedømmelseskomiteer rangerer kompetente søkere til alle typer vitenskapelige stillinger.

Forarbeidene til regelverket, selve inndelingen i to hovedområder og krav om basiskompetanse på hvert av disse områdene, tilsier også at det er intensjonen at bedømmelseskomiteer skal legge vekt på begge disse områdene. En bør f.eks. – dersom to søkere begge tilfredsstiller kravene til begge basiskompetanser – kunne rangere en søker som dokumenterer noe vitenskapelig kompetanse ut over basiskompetansen og omfattende og kvalitativt gode øvrige kvalifikasjoner, foran en søker med noe sterkere vitenskapelige/faglige kvalifikasjoner men uten øvrige kvalifikasjoner ut over basiskompetansen.

Merknader

  1. Kvalifikasjoner på disse områdene kan erstattes / kompletteres av kunstneriske kvalifikasjoner i spesielle fag / ved spesielle stillinger.
  2. Kvalifikasjoner på disse områdene kan erstattes / kompletteres av kunstneriske kvalifikasjoner i spesielle fag / ved spesielle stillinger.
  3. Når det gjelder pkt. 6 ’Personlige kvalifikasjoner’ henvises det til omtalen under ’Bedømmelse’ nedenfor.
  4. ’Kompetanse’ brukes her om den formelle erklæringen om at vedkommende tilfredsstiller gjeldende krav til et stillingsnivå. Kvalifikasjoner brukes om de reelle kvalifikasjoner vedkommende har på ulike områder.
  5. Dersom den som tilsettes ikke har slik kompetanse ved tilsetting, må vedkommende skaffe seg slik kompetanse i løpet av to år etter tilsetting.
  6. En nærmere presisering av dette kravet er gitt nedenfor.
  7. I reglene ved UiO benyttes termen ’mappe’. I internasjonal sammenheng benyttes det nå ved mange universiteter betegnelsen ’portfolio’ om en slik mappe som det i økende grad stilles krav om ved søknad på stillinger.
Publisert 18. mars 2005 09:51 - Sist endret 2. juni 2017 10:56