English version of this page

På flukt fra realitetene? Hvordan utforme fremtidens flyktningpolitikk.

Med den pågående flyktningkrisen settes internasjonal og europeisk flyktning- og asylrett under press.

Bør dagens flyktning- og asylregler endres, og i tilfelle på hvilken måte?

Arrangementet foregår på engelsk.

Se arrangementet på nett (streaming)

Flyktninge- og asylretten under press

Internasjonal og europeisk flyktningrett er presset. Dagens flyktningkrise har resultert i at den europeiske solidaritetsmodellen har kollapset. Flere europeiske stater har introdusert streng grensekontroll og skjerpet den nasjonale kontrollen. Denne type nasjonale restriksjoner utfordrer internasjonal flyktningrett, og fører i tillegg til at ulike stater forsøker å skyve  på nabonasjoner, og dermed  torpedere det europeiske asylsystemet, og Schengen-avtalen.

Flest flyktninger i utviklingsland

Samtidig er det lite oppmerksomhet om det faktum at 86 prosent av de som er på flukt befinner seg i såkalte utviklingsland, og at det presset vi opplever i Europa utgjør en brøkdel av den belastningen som oppleves av for eksempel ulike land i Midtøsten. Så langt har støtten til disse landene vært utilstrekkelig. Det samme har viljen til å dele byrdene, med henblikk på å reetablere flyktningene.

Mens EU er opptatt med å revurdere Dublin-retningslinjene og å sikre en jevnere fordeling  mellom medlemsstatene, så har det ikke vært noen begrensninger i bestrebelsene på å begrense tilgangen til asyl innen EU, eller til å presse flyktninger tilbake til det landet de kom fra.

Behov for endring i flyktning- og asylretten?

Europeisk flyktningrett og – politikk baserer seg på grunnleggende prinsipper om rettferdighet, solidaritet og gjensidig samarbeid, mens dagens situasjon avspeiler noe helt annet. Dagens krise har ført til at flere regjeringer har etterlyst revisjoner, både av Flyktningkonvensjonen fra 1951 og den  samlede europeiske lovgivningen på området.

Er de den internasjonale flyktningretten som har feilet, eller europeisk lovgiving? Er det rom for endringer her? I så tilfelle, hvordan kan retten bli organisert for å respondere mer effektivt på tilsvarende kriser? Og hvordan bør de europeiske erfaringene som er høstet influere på fremtidig internasjonal flyktninglovgiving? Hvordan vil internasjonal flyktningelovgivning se ut, og hvordan bør den se ut?

Foredragsholderen

Thomas Gammeltoft-Hansen er forskningssjef ved Raoul Wallenberg Institute of Human Rights and Humanitarian Law og styreleder for the Association of Human Rights Institutes.

Han er en internasjonalt ankerkjent ekspert og rådgiver innenfor migrasjonsspørsmål og internasjonal flyktningrett.

Spørsmål og kommentarer

Etter foredraget er det mulighet til å stille spørsmål og komme med korte kommentarer etter en forberedt kommentar fra dr.juris Vigdis Vevstad.

Ordstyrer: Professor Kjetil Mujezinović Larsen.

Arrangementet streames

Publisert 4. mars 2016 13:13 - Sist endret 4. apr. 2016 09:40