Giverglede i 200 år

”Alle brave Nordmænd vil kappes om at bidrage til denne store National-Sag” het det da innsamlingsaksjonen til et norsk universitet startet i 1811. Les mer ...

I 1811 startet landets største innsamlingsaksjon for et eget norsk universitet under Danmark-Norge. Kongen i København hadde sagt nei før, men en million riksdaler fra både rikmann og bonde fikk ham til å tenke seg om.

Mange hundre tusen nordmenn utvandret til mulighetenes land i løpet av 1800-tallet. Takknemlige og fremgangsrike norsk-amerikanere ville gi universitetet en gave til sitt 100-årsjubileum. På selve jubileumsdagen sto gaven – Aulaen – klar.

Det var dårlige tider i Norge på 1920- og 30-tallet, samtidig som vitenskapen og universitetet ble tillagt stadig større vekt. Ved hjelp av private gaver ble offisielle seremonier innført etter utenlandsk mønster, samtidig som en plass i det internasjonale vitenskapelige fellesskapet åpnet for utenlandsk finansiering – særlig fra Rockefeller Foundation.

Under et tiårig brennevinsforbud var brennevin kun tillatt solgt gjennom apotek, på resept, til medisinske formål. Det ga eventyrlig vekst hos apotekene, og en ordning sørget for at universitetet nøt meget godt av disse midlene. Historien gjentok seg da nordmenn begynte å tippe i statlig lotteri.

Også norsk rikfolk ga betydelige bidrag til universitetet, selv om Norge var uten de samme borgerlige tradisjoner som sine skandinaviske naboer.

Gaver til universitetet kom i flere former enn bidrag til forskning og kunnskap. Studentvelferd var viktig for norske filantroper; både pengegaver og Munch-malerier gikk til å bedre studentenes generelt dårlige forhold.

Etter andre verdenskrig skulle universitetet bli mer og mer innlemmet i velferdsstaten. Men private gaver fortsatte – og fortsetter – å ha stor betydning for universitetet. Anders Jahre har i over 60 år og frem til den dag i dag bidratt med den største gaven universitetet noen gang har mottatt fra en privatperson.