Nasjonalbiblioteket: Norske prekener

Nasjonalbiblioteket ønsker studenter til å gjøre sammenlignende studier innen kultur- og idéfag med utgangspunkt i bibliotekets håndskriftsamling av norske prekenmanuskripter fra 1700-tallet til i dag.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Prosjektbeskrivelse

Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling har en stor samling norske prekenmanuskripter fra 1700-tallet til i dag. De fleste er skrevet av prester i Den norske kirke, både kjente og mindre kjente, men det finnes også noen prekener av lekfolk og av prester i andre kirkesamfunn. Materialet inviterer til sammenlignende historiske studier ikke bare innen teologi, men også andre kultur- og idéfag.

Materialet spenner over flere århundrer, men er mest rikholdig for 18- og 1900-tallet. Det består dels av fullt utskrevne prekener, dels av notater og stikkord, og supplerer det som finnes av trykte prekensamlinger. Mye er ordnet kronologisk, eller etter kirkeåret. Ytterligere opplysninger, til dels detaljert, finnes i Håndskriftsamlingens kataloger (www.nb.no/hanske og kortkataloger som må konsulteres på stedet).

Aktuelle problemstillinger

  • Mye av materialet ligger til rette for å undersøke hvordan samme prest gjentar eller varierer utlegningen av de samme tekstene, samt å sammenligne prekener over samme tekst holdt av forskjellige personer til forskjellige tider.
     
  • Av mulige temaer kan nevnes hvordan prestenes teologiske bakgrunn kommer til uttrykk, hvordan årstider, høytider og spesielle kirkelige handlinger markeres, hvordan prekenene ev. avspeiler og svarer på tilhørernes daglige problemer og tidens generelle tankegods og utfordringer.
     
  • Spesielt kan fremheves det forholdsvis rikholdige materialet av prekener 1940–45.
    For å gi en antydning av bredden i materialet gis her navnet på noen av de aktuelle prestene (årstallene gir prestens leveår, med tilføyd år for prekener, dersom slikt er oppgitt i katalogene):

    Axel Christian Smith (1744–1823, prekener 1778–94); Søren (Severin) Breder (1778–1831, prekener 1800–31); John Aas (1793–1867, prekener og gravtaler 1821–67); Jørgen Moe (1813–82); Magnus Brostrup Landstad (1802–80); Hans Landstad (1835–1909, prekener 1862–1905); Johan Christian Heuch (1838–1904, prekener 1864–89); Ole Tobias Olsen (1830–1924, prekener 1883–1904); Julius Gjør (1839–1916, prekener 1863–1906); Thorvald Klaveness (1844–1915); Gustav Jensen (1845–1922); Erling Grønland (1860–1930, prekener 1883–1927); Anders Hovden (1860–1943); Nils Christian Erichsen (1872–1956, prekener 1899–42); Ole Hallesby (1879–1961, prekener 1905–59); Sigurd Bulien (1900–60, prekener 1925–30); Alex Johnson (1910–89); Einar Molland (1908–76). Det såkalte Kirkekampens sentralarkiv inneholder prekener 1940–45 av mange prester. Av pinsebevegelsens grunnlegger i Norge T.B. Barratt (1862–1940) finnes prekener og prekenutkast. Mange prekener foreligger også i arkivene etter dominikanerpatrene Finn Thorn (1906–98) og Albert Raulin (1919–2003), samt etter biskop John Willem Gran (1920–2008). Av lekfolk kan nevnes forfatteren Ronald Fangen (1895–1946), som har etterlatt seg mange prekenmanuskripter, og professor Fredrik Paasche (1886–1943), med manuskripter til prekener holdt i Sverige 1940–42.

  • Andre innfallsvinkler kan gjelde fremstillingsformen: språket, virkemidlene.

Tilnærmingene kan være kultur- , idé- og kirkehistoriske, teologiske, homiletiske, retoriske m.m.

Emneord: Europeisk kultur, Historie, Religionshistorie, Nordiske studier
Publisert 19. aug. 2011 11:45 - Sist endret 23. aug. 2017 12:16