Nasjonalbiblioteket: Oppgavetemaer knyttet til Nasjonalbibliotekets privatarkiv

Materialet i Nasjonalbibliotekets privatarkiv åpner for mange ulike temaer og tilnærminger til masteroppgaveprosjekter. Her er en samling på åtte korte og konkrete oppgaveforslag som Nasjonalbiblioteket ønsker belyst:

Fotoillustrasjon: Ulikt kildemateriale knyttet til oppgaveforslagene. Foto: Nasjonalbiblioteket.

1. Fortellinger om freden

Hvordan opplevde vanlige mennesker freden? Hvordan ble opplevelsene fra fredsøyeblikket fortalt i samtiden? Nasjonalbiblioteket har en unik materialsamling som kan belyse spørsmålene.

Materiale: Ms.4° 3786: Aftenposten: "Hvilken enkelt episode husker De best fra 7. mai i fjor [1945]?" Konkurranse om det beste bidrag på maks. 200 ord, utlyst i Aftenpostens morgennr. 24. april 1946. Innsendte besvarelser.  De premierte svar trykt i Aftenpostens morgennr 7. mai 1946.

2. Forestillinger om julenissen på 1950-tallet

Hvordan beskrev skoleelever julenissen på 1950 tallet? I Nasjonalbiblioteket finnes det en samling med stiloppgaver som gir svar på dette spørsmålet. Dette materialet kan speiles med en tilsvarende innsamling i dag.

Materiale: Ms.fol. 4250:D:6 Lilly Weiser-Aall, Stiler om julenissen, av elever ved Vålerenga skole. Materialet er klausulert og krever en diskresjonserklæring og anonymisering.

3. Gulbrand Lunde som ideolog

Lunde var Nasjonal Samlings propagandasjef og var partiets ideolog. Likevel er det skrevet lite om ham. Lundes taler og tekster belyser flere sider ved nasjonalsosialismen. Nazismen var en svært fremtidsrettet ideologi, samtidig som fremtiden skulle bygge videre på en historisk og kulturell arv. I Lundes ideologiske virke stod nettopp historien sentralt.  Hans historiesyn og historieforståelse er derfor et særlig interessant undersøkelsesfelt.

Materiale: Nasjonalbiblioteket har en rekke skrifter og taler, enten trykt eller som radioforedrag.

4. NS-ritualer

Ritualforskning har vist at politiske ritualer virker svært effektivt for å kroppsliggjøre et politisk og ideologisk budskap. I likhet med NSDAP brukte NS ritualer og seremonier bevisst i sitt propagandaarbeid. Disse ritualene er lite utforsket.

Materiale: NB har taler av Quisling og Lunde, klippsamlinger, samt fotografier fra NS-stevner på Stiklestad og Borre.

5. Tivoli på Klingenberg

Det er skrevet overraskende lite om Tivoli i Kristiania. Tivoliet var navet i den folkelige underholdningen i tiårene før og etter 1900, det vil si i de årene hvor den moderne underholdningsindustrien tok form. Denne type virksomhet der artister og impresarioer virket transinternasjonalt. Slik sett kan en studie av Tivoli gi et innblikk i hvordan norske folkeforlystelser inngikk i en europeisk kontekst.

Materiale: Nasjonalbibliotekets teatersamling har plakater og programmer fra Tivoli. Det kan suppleres med aviser og vittighetsblader.

6. Svartebøker

Svartebøker er magiske oppskriftsbøker som inneholder både hvit og sort magi. De er håndskrevne og ingen av dem er helt like. Den eldste kjente norske svarteboka er fra slutten av 1400-tallet, mens de nyeste er fra siste midten av 1800-tallet. I Norge er det bevart omkring 140 kjente svartebokmanuskripter. Biskop og svartebokforsker Bang donerte i sin tid sin samling av svartebøker til det daværende Universitetsbiblioteket. Denne samlingen inneholder noen av de største og mest omfattende manuskriptene vi kjenner til. Svartebøkene er en fremragende kilde til:

  • Et magisk verdensbilde
  • Medisinhistorie, og medisin i skjæringspunktet mellom folkelig helbredelse og lærd medisin.
  • Magiske forestillinger og praksiser

Materiale: Det er ca. 30 svartebøker i Nasjonalbibliotekets samlinger. Alle er digitaliserte: http://www.edd.uio.no/ikos/svarteboker/svarteboker.html eller: www.NB.no

7. Johan Theodor Storaker (1837-1872) som folkeminnesamler

Johan Theodor Storaker var en av de viktigste folkeminnesamlerne på 1800-tallet. Han samarbeidet med Eilert sundt, og Peter Chr. Asbjørnsen tok i bruk deler av hans materiale straks etter at han døde. Universitetsbiblioteket oppfattet materiale som såpass viktig at de kjøpte samlingen hans i sin helhet i 1874. Likevel er han mer eller mindre glemt i dag. Han døde ung, men i løpet av sitt korte liv rakk han å samle inn et stort og, kulturhistorisk sett, viktig materiale. Storaker samlet et stort materiale ved hjelp av spørrelister.  Han var inspisert av den tyske kulturforskeren Wilhelm Mannhardts ideer om at folketroen var rester av en eldre hedensk grøderikdomskultus. Storaker arbeidet intenst med å samle inn svar på en spørreliste Mannhardt sendte ut i Norge. En god del av Storakers samlinger er trykt i Norsk folkeminnelags skrifter (nr. 2, 8, 10, 18, 28, 34, 41 og 47), men det er skrevet lite om Storaker som samler. Derfor er det kjærkomment med en undersøkelse av hans samlervirksomhet.

Materiale: Ms.fol. 580: I NB finnes det et stort arkiv etter Storaker. Det inneholder innsendt materiale, og Storakers egne arbeider, samt en god del korrespondanse, blant annet med Eilert Sundt.

8. Revisjonistisk historieskriving på norsk

Institutt for norsk okkupasjonshistorie (INO) har aldri lagt skjul på å være en organisasjon som stod i forlengelse av Nasjonal Samling. Navnet på organisasjonen signaliser at det var historieskrivingen om okkupasjonstiden som var hovedsysselsettingen. INOs avis Folk og land kom ut i over femti år, og ble først lagt ned i 2003. Avisa førte en kontinuerlig diskusjon om det den selv kalte «historisk sannhet». Hva mente INO med historisk sannhet? Hva innebærer begrepet sannhet i denne sammenhengen? Hva slags historieforståelse kom til uttrykk i avisa Folk og land.

Materiale: Folk og land, med særlig vekt på utgavene etter 1990.

Hva kan Nasjonalbiblioteket tilby?

Nasjonalbiblioteket vil gjøre materialet tilgjengelig for studenter på vår Spesiallesesal. Fast plass på lesesalen med eget skap vil være mulig.

Emneord: Europeisk kultur, Historie, Religionshistorie
Publisert 27. mai 2015 15:09 - Sist endret 23. aug. 2017 12:17