Innvandreres livshistorier
I prosjektet "Norsk i går, i dag, i morgen?" (2001-2005) ble det samlet inn livsløpsintervjuer og bildemateriale fra pakistanske og tyrkiske arbeidsinnvandrere og bosniske flyktninger til Norge. Dette materialet kan danne utgangspunkt for flere temaer og spørsmål.
Foto: Norsk Folkemuseum
Prosjektbeskrivelse
Eksempler på relevante temaer og spørsmål er:
- Kollektive fortellinger: Hvordan etableres kollektive fortellinger om hvem vi er, og i hvor stor grad finner man i intervjuene individuelle erfaringer som avviker, bryter eller modererer slike fortellinger? I hvilken grad reproduseres kollektive fortellinger i generasjonen etter? (forståelsen av foreldrenes lidelse og slit kan være konstituerende for barns relasjon til sine foreldre/foreldregenerasjonen); Hvem er jeg/vi i forhold til det fysiske hjemlandet, og i hvilken grad fungerer "hjemlandet" som en identitetsskapende idé.
- Kjønn, knyttet til migrasjonsprosessen. Menn som reiser ut (forsørgerideal, fraværende far, singellivet i en ny liberal virkelighet), kvinner som følger etter (og skal tilpasse seg omgivelser med andre forventninger), kontinuitet og endring i relasjon mellom kjønnene, særlig i lys av nye begrensninger og muligheter, nye familiestrukturer osv. I senere år inkluderer dette også i økende grad menn som følger etter/gjenforenes, og det i en ny type kontekst der mannen forlater sin slekt for å forenes med svigerfamilien.
- Relasjoner mellom generasjoner
- Migrasjonserfaringen: Hvordan det var da innvandrere kom og hvordan er det i dag, f eks i forhold til arbeid, sosioøkonomisk posisjon, rasisme og diskriminering, organisasjonsliv? Hva ga livet mening den gang og hva gir livet mening i dag?
- En forsøksvis komparasjon mellom ulike grupper i materialet: pakistanere-tyrkere-bosniere; flyktning-arbeidsmigrant; ung-gammel
- En tematisering av "det norske", og diskusjoner om "oss" og "dem".
Prosjekt: Videreføring av prosjektet "Norsk i går, i dag, i morgen?"
Tilgang til samlingene m.v.:
Store deler av Norsk Folkemuseums samlinger er digitalisert. Opplysninger om gjenstander og bildemateriale er tilgjengelig på Digitalt Museum. For å få tilgang på materiale fra samlingene som skal benyttes i oppgaven må det bestilles på forhånd etter avtale med konserverings- og/eller dokumentasjonsavdelingen.
Det er lesesalsplasser for besøkende i Folkemuseets bibliotek og besøkssenter. Her finnes også PC'er som kan benyttes til søk i samlingene.
Veiledningskompetanse:
Norsk Folkemuseum har formell veiledningskompetanse på alle foreslåtte temaer, og kan om ønskelig og etter nærmere avtale stille med (bi-)veiledere.
Informasjon om studentstipend. Neste søknadsfrist 1. februar 2011:
www.norskfolkemuseum.no/no/Forskning/Norsk-Folkemuseums-studentstipend/
Gyldighet