TidsRom - kunnskapsutvikling for ny utstilling

Prosjektbeskrivelse

Norsk Folkemuseum har store samlinger av interiører, møbler og gjenstander fra øvre sosiale lag i Norge fra perioden 1550-1900. Samlingen er enestående fordi den inneholder alt fra praktfulle statusgjenstander til beskjedent kjøkkenutstyr. Fra 1914 ble gjenstander fra denne samlingen stilt ut i en stor basisutstilling. Utstillingen ble stengt i 1994. Museet arbeider med planer om nyåpning i 2014, og i den forbindelse er det behov for bakgrunnskunnskap både om samlingen og den tidligere utstillingen. Som et første trinn i denne prosessen åpnet vi høsten 2009 en temporærutstilling:
Hvor er Hr. Siboni? Historiske reiser i dannede hjem.

Museologisk er det behov for kunnskap om hvordan samlingen ble konstituert: Hva ble samlet inn og hvorfor? Hvilke opplysninger finnes om gjenstandene, hvordan er de katalogisert og hvilken mening er de tillagt gjennom katalogiseringen? Videre er det relevant å se nærmere på den tidligere utstillingen og spørre hvilke sammenhenger gjenstandene har inngått i: Hva ble sett som viktig å formidle etter hvert som utstillingen ble videreutviklet fram til midten av 1900-tallet?

Kulturhistorisk ønsker vi prosjekter som kan vise hvordan Norge i tidsspennet 1600 - 1900 har vært del av større europeiske forbruksmønstre og strømninger. Mange av gjenstandene i samlingen er produsert i Europa, og det er behov for kunnskap om hvordan møbler og gjenstander, nye stiler og forbruksvarer ble tatt opp og tilpasset en norsk sammenheng. Hvordan kan disse gjenstandene ha bidratt til å endre hverdagslivet i ulike sosiale sjikt, og hvordan inngikk luksusgjenstander i utviklingen av borgerlig dannelse?

Aktuelle tema/problemstilling

• Dans og ball, belyst gjennom etikette, danseopplæring, dansekort, klesdrakt osv. Dette er et tema som kan belyse borgerlig dannelse med vekt på endringer i kjønnsrelasjoner og forståelser av kjønn (kvinnelig/mannlig dannelse).
• Mat og måltid - til hverdags og fest. Dette omfatter alt fra borddekning og bordskikk til sammensetning av menyer og tilbereding av mat.
• "Fruer og tjenestepiker". Kulturformidling mellom herskap og tjenere - ovenfra og ned eller gjensidig interaksjon?
• Nye stiler og moter. Enkeltgjenstander, grupper av gjenstander eller interiører kan studeres fra ulike perspektiver og settes inn i stilhistoriske, møbelhistoriske, drakthistoriske, håndverkshistoriske eller større kulturhistoriske sammenhenger.

Relevant kildemateriale:

• Møbler, gjenstander og interiører i samlingene
• Opplysninger om samlingene i databasen Primus
• Arkivalia i NFs dokumentasjonsavdeling: f eks menyer, ballkort, visittkort, m.m.
• Årberetninger og museumsførere (viser hva som ble samlet inn og hvorfor, og hvordan det ble presentert)
• Husholdningsbøker og etikettebøker
• Eksterne kilder: f eks tollregnskaper, skifter, erindringer, skjønnlitteratur, aviser, tidsskrifter m.v.

Prosjekt: Kunnskapsutvikling for utstillingen TidsRom

Tilgang til samlingene m.v.:
Store deler av Norsk Folkemuseums samlinger er digitalisert. Opplysninger om gjenstander og bildemateriale er tilgjengelig på Digitalt Museum.
For å få tilgang på materiale fra samlingene som skal benyttes i oppgaven må det bestilles på forhånd etter avtale med konserverings- og/eller dokumentasjonsavdelingen.

Det er lesesalsplasser for besøkende i Folkemuseets bibliotek og besøkssenter. Her finnes også PC'er som kan benyttes til søk i samlingene.

Veiledningskompetanse:
Norsk Folkemuseum har formell veiledningskompetanse på alle foreslåtte temaer, og kan om ønskelig og etter nærmere avtale stille med (bi-)veiledere.

Informasjon om studentstipend: www.norskfolkemuseum.no/no/Forskning/Norsk-Folkemuseums-studentstipend/

Emneord: Estetiske studier og allmenn litteraturvitenskap, Gender Studies, Historie, Idéhistorie, Kulturhistorie og museologi, Kunsthistorie