Bidrar fritidsklubber til sosial mobilitet?

Prosjektbeskrivelse

Fritidsklubbsektoren sysselsetter i dag om lag 3200 ungdomsarbeidere og har 60 000 – 80 000 brukere. I 2009 eksisterte det 692 fritidstiltak for ungdom i Norge.

Et fritidstiltak er et tilbud til ungdom som er åpent for alle barn og ungdommer mellom 10 og 18 år, og det kreves ikke at de har noen forkunnskaper for å kunne bruke tilbudet. I Norge kalles disse tiltakene ungdomshus, klubber, juniorklubber, ungdomskulturhus og liknende. Ungdomshusene har eksistert i Norge siden 50 – tallet, men har siden utviklet seg og tilpasset seg samfunnsendringene og endringene innen relevante fagfelt. De skal i dag kunne gi ungdom mulighet til å lære en rekke aktiviteter og å utfolde seg etter eget behov, og på eget initiativ. Vi kaller det et sted å være, et sted å lære.

I Norge har vi tradisjon for å ha en sosialfaglig tilnærming til ungdomshus og fritidsklubber, men verktøyet som brukes er ofte kulturfaglig. Ungdomshusene fremstår derfor ofte som ungdomskulturhus.

Tema/problemstillinger

Ungdom & Fritid ønsker å se på mobilitet i fritidsklubbsektoren. Vi har tenkt mobilitet som et overordnet tema, og vi har trukket ut enkelte indikatorer som sosial klasse, tilknytning til arbeidslivet, stedsidentitet og helse, i temaene vi ønsker studert.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse fra oppdragsgiver (pdf).

Nedenfor følger noen temaer Ungdom & Fritid ønsker å vite mer om:

• Bidrar fritidsklubben til sosial mobilitet for ungdom? Hva kjennetegner fritidsklubber som bidrar til sosial mobilitet, og hva kan fritidsklubbene gjøre for å bidra til sosial mobilitet?
• Vi ønsker kunnskap om hvor mye frivillighet som genereres på klubben, hvem som jobber som frivillig og hvilke konsekvenser det får for integreringen i arbeidslivet.
• Bidrar fritidsklubber og liknende tilbud til at ungdom som flytter fra bygda til storbyene for å studere, flytter tilbake når de blir voksne? Det vi ønsker mer kunnskap om er hvilken rolle klubben spiller for ungdoms stedsidentitet og stedtilhørighet. Kan klubben eller andre tilbud til barn og ungdom bidra til at de ønsker å bo i hjemkommunen når de blir voksne?
• På fritidsklubber tilbys det mat, og det gis rom for å tilstrebe en livsstil som ofte tar utgangspunkt i ungdoms ønsker eller ungdommenes antatte ønsker. I tillegg har fritidsklubber strenge og bevisste holdninger til rus og seksualitet, som også er andre helseaspekter. Vi ønsker kunnskap om hvordan praksis på fritidsklubben påvirker ungdoms helse, og hvilken rolle klubben spiller for ungdoms bevissthet om helse.
• Ansatte på fritidsklubber jobber i et uregulert felt uten lovfesting, men det er også et felt som er preget av sterk kultur, normdannelser og tradisjoner. Det vi ønsker å kartlegge er ”taus kunnskap”. Hvordan måle taus kunnskap på klubben? Hvordan forvaltes og formidles kunnskap når det ikke finnes et felles regelverk eller en spesifikk utdannelse for fritidsklubber?
• Flere kommuner nevner fritidsklubber i sitt planverk. Internrevisjon i kommunene søker først og fremst å undersøke om regelverk overholdes, men hva med kommunenes ulovfestede ungdomsarbeid? Vi ønsker å undersøke i hvilken grad virkeligheten i kommunene samsvarer med kommunens styringsdokumenter når det gjelder barn og unge.
• Hva slags samfunn ønsker man seg, og hvilken rolle bør fritidsklubben spille i utviklingen av et lokalsamfunn? Hvor bør fritidsklubbene ligge? Bør klubben legges til bysentra eller være et lokalt tiltak i bydeler?

Vi er åpne for andre innfallsvinkler og problemstillinger i tillegg. Vi kan bidra med datamateriale, med å nå ut til relevante kontaktpersoner, med en fast kontakt her i sekretariatet til oppfølging underveis og som sparringspartner. I perioder med lav bemanning kan vi også tilby skriveplass.

Emneord: Kriminologi, Pedagogikk, Psykologi, Rettssosiologi, Samfunnsgeografi, Sosialantropologi, Sosiologi, Statsvitenskap