Erfaringene knyttet til massakren 22. juli har understreket at kunnskap om religion er en viktig forutsetning for å kunne forebygge konflikter.
Slik forandret UiO Norge
Universitetet i Oslo har endret landet vårt i over 200 år. I jubileumsåret 2011 publiserte vi en serie fortellinger om universitetets bidrag til samfunnet.
Vi har mye å takke juristen Jens Evensen for. Sammen med medarbeidere i rettsavdelingen til Utenriksdepartementet formulerte han i setningen ”Retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten”.
Fridtjof Nansens akademiske oppdagertrang har satt spor som inspirerer en rekke fagdisipliner selv i vår tid. Hans forskning var betydningsfull for en ung nasjon og Nansen inspirerte til en kurs for Norge som gikk bort fra Sverige, mot havet, og mot nordområdene.
Okkupasjonsmakten stengte Universitetet i Oslo 30. november 1943. Dette vakte sterke reaksjoner.
En av de viktigte grunnene til at ledende nordmenn kjempet for et universitet her i landet for mer enn 200 år siden, var behovet for å utdanne lærere som kunne styrke kunnskapsnivået i et fattig land under fremmed herredømme.
For 200 år siden ble norske leger utdannet i Danmark. Parallelt med at Norge i 1814 fikk sin egen grunnlov ble også Det medisinske fakultet opprettet som en del av det unge Kongelige Frederiks Universitet. Nasjonen kunne utdanne sine egne leger og starte oppbygning av et nasjonalt helsevesen.
Børskrakk og dype økonomiske kriser i mellomkrigstiden underbygget politikernes interesse for hva vitenskapen kunne bidra med for å forhindre slike kriser for fremtiden. De innledet et tett samarbeid med økonomene ved Universitetet i Oslo.
En fiasko ble til en verdenssuksess fordi den vitenskapelige innsikten var til stede. Kunstgjødsel er av NRK kåret til Norges viktigste oppfinnelse.
I 1811 ga danskekongen opp motstanden mot det han trodde ville bli en politisk separatistinstitusjon. Han fikk rett – universitetet fikk en uvurderlig betydning for Norges frigjøring.