Gymnaslærerne kom fra UiO

En av de viktigte grunnene til at ledende nordmenn kjempet for et universitet her i landet for mer enn 200 år siden, var behovet for å utdanne lærere som kunne styrke kunnskapsnivået i et fattig land under fremmed herredømme.

Illustrasjon: Hanne Utigard, UiO

– Universitetet i Oslo, eller Det Kongelige Frederiks Universitet, som det het fram til 1939, har utdannet lærere i alle de to hundre årene det har eksistert, presiserer amanuensis Geir Knudsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Dette begynte ikke med at pedagogikken fikk fotfeste ved UiO for hundre år siden. Norge trengte embetsmenn i forvaltningen av en ung nasjon. Og da universitetet ble grunnlagt i Christiania i 1811 ble lærerutdanningen innført som et eget filologisk embetsstudium på linje med utdanningen  av prester, leger og jurister.

Gjensidig påvirkning

De aller fleste lærerne i videregående utdanning i Norge er blitt uteksaminert fra universitetet etter å ha studert enten humanistiske fag eller realfag. Fagutviklingen ved universitetet har påvirket skolefagene og omvendt. I 1860 ble lærerutdanningen fordelt på to fakulteter,  Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige. I 1869 fikk gymnaset en reallinje som ble likestilt med latinlinjen.

Utdanningen ble ytterligere styrket gjennom innføringen av hovedfag og bifag ved begge lærerfakultetene i 1905. Samtidig ble Pedagogisk Seminar opprettet som en halvt års praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning på toppen av fagstudiene. Otto Anderssen, seminarets første leder, fikk et professorat ved universitetet og var en førende skikkelse som knyttet lærerutdanningen nærmere skolen gjennom tydelige teoretiske og praktiske grep. Seminaret ble organisert som frittstående institusjon fra 1922 og fram til 1988.

"Den pedagogiske Theori, som ikke staar i levende Forbindelse med konkrete Kjendsgjerninger, vil let bli abstrakt og svævende og ikke yde unge Mennesker den nødvendige Hjelp", skrev Anderssen som også poengterte nødvendigheten av et teoretisk grunnlag for pedagogikken.

Eliteskole

Den dyktige læreren har lært eleven å lære. Det er avgjørende for et yrkesliv. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

– Gymnaslærerne utgjorde ikke store tall til å begynne med. Husk at gymnaset var lenge en eliteskole. Under 10 prosent av ungdomskullet tok artium så sent som på 1950-tallet, påpeker Knudsen. Men disse lærernes betydning for utviklingen av norsk samfunnsliv har vært helt avgjørende.

De sørget for en ny faglig bredde og kvalitet i undervisningen og bidro sterkt til å møte kravene til hva et moderne samfunn krevde av kunnskaper innen språk, historie, matematikk, fysikk og kjemi.

Den store veksten i antall lærere skjedde først i mellomkrigstiden og utover. Studentene ble etter hvert sendt ut i praksisperioder i skoleverket. Det utdanningsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1996 og har bidratt til ytterligere å profesjonalisere utdanningen og styrke den pedagogiske forskningen.

Lærerutdanningen foregår nå ved ett av fakultetets tre institutter – Institutt for lærerutdanning  og skoleforskning (ILS).

To hovedveier til lektoryrket

I dag kan studenten velge mellom to hovedveier til lektoryrket. Fortsatt er det mulig å gjennomføre sammenhengende fagstudier med praktisk-pedagogisk undervisning på toppen. Den andre valgmuligheten er et eget femårig integrert lektorprogram som kombinerer faglige emner og praktisk-pedagogiske emner. Dette avsluttes med en masteroppgave.

Kongerekke av forbilder

Mange tidligere elever minnes den dyktige lektoren som en nøkkelfigur og et inspirerende forbilde for deres liv. Gudmund Hernes kaller det en kongerekke av forbilder:

– De gjorde meg til en bedre utgave av meg selv – selvsagt ikke så bra som lærerne i norsk skole senere ønsket. Men så  hadde de som formet meg mye å bøte på! forteller han i et intervju med Lektorbladet.

Mange kan berette om hvordan den engasjerte læreren som voktet kravene til kunnskap og utdypet forståelsen av de større sammenhenger, ga den kunnskapstørste eleven noe å strekke seg etter. Og samtidig sikret læreren samfunnet en ballast av kunnskap som må til for å videreutvikle offentlig og privat virksomhet.

Den dyktige læreren har ikke minst lært eleven å lære. Dette er avgjørende for et yrkesliv som kan endre seg sterkt for den enkelte underveis. Globaliseringen krever ofte hurtige omstillinger av samfunnet for å kunne delta i den internasjonale konkurransen.

Den universitetsutdannede lektoren i den videregående skole er fortsatt en nøkkelperson i samfunnet.
 

Av Helge Kjøllesdal
Publisert 9. sep. 2011 08:45 - Sist endret 14. sep. 2011 09:31