UiOs medisinske utdanning bygget det norske helsevesenet

For 200 år siden ble norske leger utdannet i Danmark. Parallelt med at Norge i 1814 fikk sin egen grunnlov ble også Det medisinske fakultet opprettet som en del av det unge Kongelige Frederiks Universitet. Nasjonen kunne utdanne sine egne leger og starte oppbygning av et nasjonalt helsevesen.

Ilustrasjon: Francesco Saggio/Hanne Utigard/Colorbox

Lite var tilrettelagt i begynnelsen

Da Det medisinske fakultet startet undervisning var det lite som var tilrettelagt. Det manglet blant annet preparater til anatomiundervisning, men ikke minst manglet det et egnet sykehus. Det var et presserende behov for et praksissted for professorer og studenter i tiden etter opprettelsen av Det medisinske fakultet. Praksis i Norge på den tiden var å behandle syke i deres eget hjem og mange var usikre på om det i det hele tatt var mulig å få til et helhetlig legestudium i Oslo. Spørsmålet var om studentene måtte reise til København for å avslutte studiene. Begivenheter i 1814 la føringer for dette og behovet for et sykehus i Oslo ble om mulig enda sterkere.

Universitetet og sykehuset

Universitetets behov var avgjørende for opprettelsen av Norges første virkelige sykehus. Det medisinske fakultet var i det hele tatt svært sentralt i styrkingen av det norske helsevesenet. Professor Frederik Holst[i] er blitt kalt ”den største institusjonsbygger norsk medisin har fostret”, og han var en pådriver for oppbygging av institusjoner utenfor universitetet. Universitetet benyttet i starten militærhospitalet på Hammersborg, hvor også det første rikshospitalet åpnet i 1826. Rikshospitalet ble etablert i tett tilknytning til Det medisinske fakultet. Professorene ved universitetet var også overleger ved Rikshospitalet og studentene fikk her sin kliniske undervisning. Rikshospitalet ble flyttet til Pilestredet i 1883. Den dag i dag foregår den kliniske virksomheten ved fakultetet i meget nært samarbeid med universitetssykehusene og deres laboratorier, blant annet Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Forskningen er innvevd i sykehusarbeidet. I tillegg til at fakultetet har egne lærerkrefter ved sykehusene, har ofte sykehusansatte bistilling som for eksempel professor II.

En professor per student

Det første året tok det Medisinske fakultet opp tre studenter og hadde tre professorer. Det fantes på denne tiden om lag 100 leger i Norge. Det eksisterte formelle krav til legers utdanning, men i praksis var det mange leger som ikke hadde de rette eksamener i orden. I realiteten opplevde den norske legestanden et hamskifte i tiden etter 1814 og opprettelsen av Det medisinske fakultet. Fra en status som nærmest en håndverkstradisjon, ble leger skolert til vitenskaplige fagmenn. Ved slutten av århundret var det 1200 leger her til lands, praktisk talt alle utdannet i Norge. Fram til Universitetet i Bergen ble opprettet i 1946, var Oslo det eneste sted i landet det ble utdannet leger.

Legene og vitenskapen

Parallelt med vitenskapliggjøringen av utdannelsen opplevde leger en statushevning og ble delegert makt i utformingen av det norske helsevesen. Fra 1824 ble Det medisinske fakultet et formelt rådgivende organ for regjeringen. Lenge var professorer ved fakultetet også å finne i ledende stillinger ved Rikshospitalet.

Utdanning først, etter hvert forskning

Utdanningen av leger for oppbygging av det norske helsevesen var lenge hovedaktiviteten ved universitetet, men fra ca 1870 kom forskningen for alvor i gang. Da var emner som ernæring og hygiene mest aktuelle. Etter hvert utviklet det seg et bredt spekter av forskningstemaer. På denne tiden var infeksjoner fortsatt et dominerende helseproblem, og derfor var mikrobiologien sentral i fakultetets forskning. Innenfor basalfagene var blant annet fysisk antropologi et kjerneområde i mellomkrigstiden, mens nevroanatomi senere utviklet seg til et stort forskningsmiljø på høyt internasjonalt nivå. Fra 1950-årene vokste også generell fysiologi og biokjemi til å bli store fag innen forskning.

Utdanner nå (også) leger

I dag har Det medisinske fakultet over 2000 studenter, nærmere 600 vitenskapelig ansatte og et budsjett på mer enn én milliard kroner. Fakultetet er delt opp i tre institutter og deltar i tre sentre for fremragende forskning. Fakultetet utdanner fortsatt leger - så mange som 60 prosent av studentene tar profesjonsstudiet i medisin. Men i tillegg tilbys masterprogrammer i sykepleievitenskap, helsefag, helseadministrasjon, helseøkonomi, internasjonal helse, psykososialt arbeid og ernæring.

Artikkelserie

Denne artikkelen er en av flere i en serie om 200-årsjubilanten Universitetet i Oslo og betydningen institusjonen har hatt for det norske samfunnet.

Av Stein Roar Fredriksen
Publisert 23. aug. 2011 13:55 - Sist endret 24. aug. 2011 12:38