Juss og verdiskaping i 200 år

Vi har mye å takke juristen Jens Evensen for. Sammen med medarbeidere i rettsavdelingen til Utenriksdepartementet formulerte han i setningen ”Retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten”.

(Ill. Hanne Utigard)

Dette er den sentrale bestemmelsen i loven av 1963 om ”vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster.”

Dermed la han grunnlaget for at Norge ligger på en trygg plass blant verdens rikeste land.

Juridisk nyskapende

Det geniale lå selvsagt ikke i å komme på disse seks ordene. Det geniale var å se at det var nødvendig å formulere dem på et tidspunkt da man ennå ikke visste hvilke rikdommer som lå under havbunnen utenfor norskekysten.

Det var også juridisk nyskapende å se at det i det hele tatt var mulig å formulere en lov langs disse linjer i et folkerettsregime hvor multinasjonale oljeselskaper forsynte seg av ressurser der de var å finne rundt om i verden, uavhengig av nasjonale grenser.

Dette er ikke det eneste eksempelet på at juridiske innovasjoner har sikret verdier og vekst for det norske samfunnet. I dager hvor Universitetet i Oslo feirer 200 år har vi grunn til å se tilbake på hva universitetet har bidratt til også på dette området.

Hjemfallsretten

For hundre år siden sto Norge på kanten til sitt første energieventyr. De norske fossene skulle utnyttes for å bringe landet ut av fattigdommen. Utenlandske investorer sto i kø med sårt tiltrengt kapital for å høste fruktene av norsk vannkraft.

Fremsynte jurister og politikere etablerte en konsesjonslov med hjemfallsrett til staten. Etter den etablerte juridiske lære kunne staten ikke gjøre dette uten å betale erstatning. Men slik statens finanser var for hundre år siden ville det enten ført til at utbyggingen av Norge ville gått mye saktere, eller til store overføringer av fellesskapets midler til noen få eiere av fallrettigheter.

I en berømt sak fra 1918 fant Høyesterett en vei ut som sikret hjemfallsretten slik Stortinget hadde vedtatt den. Investorene kunne slik få avkastning på sine investeringer, men ressursene forble i fellesskapets eie.

Ansvar uten skyld

Industrialiseringen og den teknologiske utviklingen som la til grunn for den skapte nye farer og risikomomenter i samfunnet. Kjemiske bedrifter eksploderte, jernbane skar gjennom landskapet og spredte gnister og biler for inn i glassruter og meide ned personer.

Etter den etablerte rettstilstanden var det ingen erstatning å få hvis ikke den ansvarlige hadde utvist skyld. Men hvem har skyld ved teknisk ufullkommenhet og svikt?

Jurister ved universitetet og i Høyesterett etablerte prinsippet om ansvar uten skyld og la dermed grunnen for en sosial plassering av økonomisk risiko og for utviklingen av våre forsikrings- og trygdeordninger.

Konkurransekontroll

I den første halvdelen av det tyvende århundre, så man tendenser til utviklingen av truster, monopoler og dominerende storbedrifter lokalt og regionalt.

Samtidig var det en periode preget av hyppige og til dels dype økonomiske kriser. I denne situasjonen utviklet juristen Wilhelm Thagaard det som skulle legge grunnlaget for seksti års konkurransepolitikk og markedsstyring.

Meldeplikt ble innført for å kontrollere konsentrasjoner i markedet og prisregulering for å motvirke både konkurser og dyrtid.

Historikeren Harald Espeli skriver at denne omfattende meldeplikten for konkurransebegrensende ordninger var en regulatorisk innovasjon som bidro til å gi norsk konkurransepolitikk og konkurranseforvaltning et særpreg i flere tiår. Pris- og konkurransekontrollen la grunnlaget for den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.

Banklovkommisjonen

Vi behøver ikke gå så langt tilbake i tiden. Med den stadig økende betydningen som tilgangen på kapital fikk i den siste delen av forrige århundre, ble vår pantelovgivning og gjeldsbrevslovgivning håpløst foreldet.

For å få kreditt måtte næringsdrivende overlate produksjonsmidler og varer til banken i håndpant, og da hadde de liten nytte av dem. Nye kreditformer som eiendomsforbehold, leasing og factoring, som kunne gjøre det mulig å reise kapital på grunnlag av kundefordringer var nødvendig, men ble stanset av en umoderne rettstilstand.

I en rekke voldgiftsdommer, forelesninger og juridiske artikler og bøker så jussprofessor Sjur Brækhus mulighetene og skisserte løsningene. Dermed kunne bedriftene utnytte de verdiene som ellers lå bundet som ”død” kapital i ny og produktiv virksomhet. I de siste tiårene har jussprofessor Erling Selvig som leder av banklovkommisjonen lagt grunnlaget for vårt moderne kapital- og kredittmarked.

Nasjonal juridisk ekspertise er nødvendig for å bringe den norske reguleringen blant de fremste internasjonalt, og for å se og utnytte de mulighetene man har i en stadig mer globalisert verden.

Urfolks rettigheter

Et av de store spørsmålene fra den siste tiden er fordeling av rettigheter i de nordligste fylkene og anerkjennelse av samenes rettigheter som urfolk. Urfolksproblematikk er en utfordring til etablerte stater i de fleste deler av verden, og sikring av urfolksrettigheter er sentralt både for utvikling og utnyttelse av naturressurser.

I Norge har jurister som Carsten Smith og Kirsti Strøm Bull hatt en sentral betydning. Strøm Bulls rettshistoriske studier av rettighetsforhold i Finnmark har vært grunnleggende både for arbeidet med Finnmarksloven og for det arbeidet som pågår ved Finnmarkskommisjonen som skal kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk.

Jurister fra UiO

I de eksemplene som er nevnt, og i mange andre, har jurister som er utdannet ved og som er virksomme ved UiOs juridiske fakultet bidratt til utvikling, verdiskaping og verdisikring for det norske samfunnet.

I mange tilfeller er det politikere som driver sakene frem og som sørger for de nødvendige vedtakene. Men politikere og folk i næringslivet og offentlig forvaltning er avhengig av dyktige jurister som kan se når juridisk innovasjon er nødvendig, hva som er mulig og skissere løsningsalternativene.

Tekniske innovasjoner og utvikling er av vital betydning for befolkningens velferd. Men den blir så uendelig mye mer verdifull i samfunn som har kontroll over sine ressurser og som har velfungerende markeder og styringssystemer. UiO har utdannet landets dyktige og innovative jurister i 200 år, og vil fortsette med det i de neste 200 år.

Av professor Hans Petter Graver, dekan, Det juridiske fakultet UiO
Publisert 5. okt. 2011 12:36 - Sist endret 26. nov. 2012 10:22