Startet med fysikk-professors fiasko
Kristian Birkeland. Foto: UiO
Kristian Birkeland var fysikkprofessor ved Universitetet i Kristiania fra 1898 og ble tidlig en berømt nordlysforsker. Han var banebrytende innenfor vitenskapelig utforsking av magnetisme og stråling.
7. mars 1903 skulle han demonstrere en kanon som han hadde bygget og som var drevet av elektrisk kraft. På benkeradene i Gamle Festsal satt blant mange andre representanter fra verdens ledende våpenfabrikanter og den norske forsvarsministeren. Prøveskytingen ble en dundrende fiasko. En enorm kortslutning førte til et øredøvende smell og en kraftig lysbue kom til syne ved kanonmunningen.
Birkeland sa etterpå at dette var det mest dramatiske øyblikket i hans liv. Han hadde etablert et forretningsselskap, ”Birkeland skytevåben”. Hensikten var blant annet å skaffe mer penger til sin egen forskning. Meningen var at bedriften skulle selge en kanon der et magnetisk prosjektil ble drevet fremover av magnetfelt i en rekke induksjonspoler langs et kanonløp. I stedet opplevde professoren at han skjøt sine aksjer i selskapet fra 300 prosent til null i løpet av et lynglimt, selv om prosjektilet faktisk traff blink!
Industrielt eventyr
Hydro-grunnlegger Sam Eyde. Foto: UiO
Fiaskoen med kanonen kunne ha gått over i historien – bare som en fiasko. Men erfaringen fra eksperimentet ga i stedet støtet til et industrielt eventyr. Det hadde neppe skjedd dersom ikke den sprenglærde Kristian Birkeland hadde hatt kunnskap til å se hvilke muligheter som lå i det han var vitne til.
Allerede en uke etter den dramatiske presentasjonen møtte Birkeland ingeniøren og forretningsmannen Sam Eyde i et middagsselskap. Det utspant seg en samtale der Sam Eyde fortalte at han var opptatt av at det ville komme til å oppstå mangel på salpetergjødsel. Eyde kjente til at det var gjort forsøk på å oksydere nitrogen i luften ved elektriske utlandninger.
–Jeg ønsker meg verdens største lysbue, skal Eyde ha sagt.
–Det skal jeg skaffe Dem, skal Birkeland ha replisert.
Prøving og feiling før produksjon av kunstgjødsel
Allerede 20. februar samme år (1903) leverte de inn en patentsøknad. Birkelands dybdekunnskaper om magnetismens innvirkning på lysbuer utløste patentet. Men det måtte mye prøving og feiling til i samarbeidet mellom universitetsfysikerne rundt Birkeland og ingeniørene rundt Eyde før det var mulig å bruke metoden til å fremstille kunstig kalksalpeter som trengs til kunstgjødsel.
Norsk Hydro ble etablert, ikke minst takket være finansiering og styreledelse av den svenske industrimannen Marcus Wallenberg. Hydro har siden distribuert kunstgjødsel over hele verden. Kunstgjødselproduksjonen er i nyere tid gått over på Yaras hender etter at Hydro og Yara ble to selvstendige selskaper.
Matnyttig forskning
Metoden som ble funnet opp av Kristian Birkeland og iverksatt av Sam Eyde har styrket landbruket globalt og økt matproduksjonen i stor skala. Kunstgjødsel har bidratt til å møte behovet for mer mat som følge av den kraftige befolkningsveksten som verden har opplevd de siste hundre år.
Dette industrielle eventyret banet også vei for det som senere er betegnet som ”den grønne revolusjon”. Forskeren Norman Borlaug fant frem til dyrkningsmetoder som ga vekstforedling. En rekke utviklingsland tok metodene i bruk. En av forutsetningene for at dette skulle lykkes var anskaffelse av kunstgjødsel i store mengder. Borlaug fikk Nobels fredspris for sin forskningsinnsats i møte med småbønder i fattige land.
Historien om Birkeland er beretningen om at forskning, kunnskapsutvikling og innovasjon på sitt beste kan bokstavelig talt vært svært matnyttig!
Artikkelserie
Denne artikkelen er en av flere i en serie om 200-årsjubilanten Universitetet i Oslo og betydningen institusjonen har hatt for det norske samfunnet.