Økonomene bidro til å bygge velferdsstaten

Børskrakk og dype økonomiske kriser i mellomkrigstiden underbygget politikernes interesse for hva vitenskapen kunne bidra med for å forhindre slike kriser for fremtiden. De innledet et tett samarbeid med økonomene ved Universitetet i Oslo.

Illustrasjon: Hanne Utigard, UiO

Økonomi som eksakt vitenskap

Alle ønsket seg mer presise verktøy for å kunne følge og styre den økonomiske utviklingen. Økonomene ved universitetet la vekt på at økonomi måtte bli en mer eksakt vitenskap etter mønster av naturvitenskapene.  Det var behov for å systematisere kunnskapen og utvikle nye metoder som kunne motvirke massearbeidsløshet og fattigdom når dette skyldtes dårlig økonomisk forvaltning.

Professor Ragnar Frisch, Foto: UiO

UiO-nobelprisvinnere i spissen for utviklingen

Professorene Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo sto i spissen for utviklingen. De ble tildelt hver sin nobelpris for innsatsen. Frisch ga navnet til ”økonometri”,  en ny disiplin innen økonomisk vitenskap. Han skaffet seg omfattende kunnskaper i matematikk i tillegg til økonomi og statistikk. Han var også godt orientert innen andre vitenskaper. Med sin tverrfaglige kunnskap bidro han og flere av hans samtidige fagfeller til å løfte økonomifaget både nasjonalt og  internasjonalt til et nytt nivå.

Metoder for økonomisk planlegging

Undervisningen og forskningsaktiviteten ved Økonomisk institutt fikk stor betydning for hvordan samfunnsøkonomene skulle prege utviklingen i Norge etter krigen.  Frisch hadde arbeidet med et større prosjekt før krigen om hvordan man kunne sette opp et realistisk nasjonalregnskap. Han utviklet metoder for makroøkonomisk planlegging som påvirket generasjoner av norske økonomer. 

Ragnar Frisch var ingen tilbaketrukket akademiker, men engasjerte seg aktivt i samfunnets utfordringer og i internasjonale spørsmål, blant annet i utviklingslandenes  problemer.  Han deltok som rådgiver blant annet for regjeringene i India og Egypt og hadde sentrale verv i FN.

Professor Trygve Haavelsmo, Foto: UiO

Frisch viste engasjement for å formidle moderne økonomisk innsikt til politikere og andre beslutningtakere i Norge.  Han var også opptatt av folkeopplysning. Denne tilnærmingen til faget førte naturlig nok til at samfunnøkonomene fikk gradvis innpass i politisk tenkning og handling.  Kritikere har ment at det stundom var bare en hårfin grense mellom vitenskap og politikk i Ragnar Frisch’ faglige virksomhet. Ikke desto mindre fikk forskningen og undervisningen ved Økonomisk institutt spille en avgjørende rolle i arbeidet med å grenreise Norge og anstrengelsene for å etablere den norske velferdsstaten.

”Jerntriangelet”

Sterk kontakt mellom Økonomisk institutt, Statistisk Sentralbyrå og fagfolkene i Finansdepartementet ble kalt ”Jerntriangelet”. Det var her mye av den økonomiske politikken i etterkrigstiden ble utformet i møte med internasjonale økonomiske drivkrefter.  Trygve Haavelmo likte ikke å stikke seg fram i offentligheten. Likevel ga han konkrete råd til sentrale politikere i etterkrigstiden som for eksempel Trygve Bratteli. Haavelmo ønsket å korrigere for det han mente var dogmatiske synspunkter på den økonomiske politikken. Han så styrken og svakheten både i markedsøkonomien og i reguleringsøkonomien. 

En annen person som hadde en betydelig ansvar for å holde forbindelsen mellom universitetet og det politiske liv var fagøkonomen Arne Skau. Han foreleste ved Økonomisk institutt. Etter hvert fikk han tunge posisjoner i det politiske liv som formann i Samordningsrådet i 1945 og senere som direktør i Statistisk Sentralbyrå. Som handelsminister bidro han til omlegging av den økonomiske politikken på femtitallet og spilte en avgjørende rolle for  Norges relasjon til internasjonale økonomiske og politiske organer i etterkrigstiden.

Velferdsstaten bygget

Det var i denne perioden at velferdsstaten ble bygget opp trinn for trinn gjennom en balansert kombinasjon av økonomisk regulering og markedsorientering.  Økonomene ga råd om tiltak og deres kortsiktige og langsiktige virkninger, ofte som medlemmer av offentlige styrer og utvalg der reformer og tiltak ble utarbeidet.  Haavelmo tok – riktignok motvillig – ansvaret for Nasjonalbudsjettet et år (1948).

UiO-økonomer har sentral rolle fortsatt

Økonomien i Norge styres i dag i langt mindre grad etter planøkonomiske prinsipper.  Men fortsatt har økonomene ved Universitetet i Oslo en sentral, rådgivende rolle overfor myndigheter og andre samfunnsaktører. De analyserer økonomiens rammebetingelser og hvordan drivkreftene og tiltakene virker. 

Senter for fremragende forskning

Den erfaringen som er opparbeidet  gjennom forskningen på Økonomisk institutt blir blant annet videreført gjennom et Senter for fremragende forskning, ESOP, ledet av professor Karl Ove Moene.  Der konfronterer de økonomisk teori med nordiske erfaringer om hvordan etablering av velferdsstater har skjedd.  ESOP arbeider med svarene på hva som er kostnadene og gevinstene for samfunn som ønsker å motvirke store økonomiske forskjeller.

Økonomene har hatt sterk innvirkning på norsk historie etter krigen. 

Artikkelserie

Denne artikkelen er en av flere i en serie om 200-årsjubilanten Universitetet i Oslo og betydningen institusjonen har hatt for det norske samfunnet.

Av Helge Kjøllesdal
Publisert 20. juni 2011 11:45 - Sist endret 26. nov. 2012 10:24