print logo
Dette emnet er nedlagt

HIS1331 - Nyere global historie, med metodedel

Kort om emnet

Emnet gir en innføring i global historie etter 1800. Både temaer fra de ulike verdensdeler og regioners historie samt mer overgripende problemstillinger tas opp.

Sentralt er blant annet reformpolitikk i ikke-vestlige regioner på 1800-tallet, imperialisme, nasjonalisme og avkolonisering, verdenskrigene og den kalde krigen som globale fenomener, verdensøkonomi og ulik økonomisk utvikling, internasjonale regimer i det 20. århundret, ”globalisering” som økonomisk og kulturelt fenomen, og demokratisering som globalt tema.

Emnet behandler bl.a. sammenhengen mellom økonomisk/teknologisk utvikling og endringer i sosial organisering, forholdet mellom verdslig makt og religion, forsøkene på dannelser av store riker, migrasjon, imperialisme, kulturell kontakt og økonomisk samhandling på tvers av kontinentene. Sammen med andre historieemner på 1000-nivå gir kurset en innføring i historisk forståelse av menneskelige samfunns utvikling. Emnet gir også innføring i historiefagets metodelære og fagets egen historie. I metodelæren presenteres sentrale emner som historisk kildekritikk, bruken av kilder som "levning" eller "beretning", problemstillinger og begrunnelsesforhold. Disse temaene behandles med utgangspunkt i konkrete kildeeksempler og utdrag av historiske framstillinger. Historiografidelen (faghistorien) skal gi kunnskap om historiefagets vekslende vitenskapsteoretiske tilnærminger.

Hva lærer du?

Studentene skal ha grunnleggende kjennskap til og forståelse av globalhistoriske prosesser og sammenhenger i perioden. De skal kunne se sammenhenger mellom ulike sider av samfunnslivet, så som økonomi, demografi og politikk. Pensum er delt i to: et oversiktspensum på ca. 700 sider og en metodedel på ca. 300 sider. Oversiktspensum gir innsikt i lange linjer og viktige perioder i historien.

Studentene skal beherske de metodiske prinsippene som kjennetegner dagens historieforskning. De skal også kjenne hovedtrekkene i historiefagets utvikling. Studentene skal oppøve sin evne til skriftlig framstilling, til samarbeid i grupper, og til å gi og motta kommentarer til andres og eget arbeid. Gjennom undervisning, veiledning og egenstudier skal studentene utvikle evne til kritisk lesning, til å formulere problemstillinger og drøfte disse i skriftlige og muntlige framstillinger. Studentene skal kunne skille mellom vesentlig og mindre vesentlig og kunne trekke ut sentrale poenger fra pensum.

Opptak og adgangsregulering

Kun studenter som mangler dette emnet i bachelor-graden sin får anledning til å melde seg opp. Oppmelding til dette emnet må skje manuelt ved henvendelse til instituttet, enten i ekspedisjonen eller ved å sende mail til historie-student@iakh.uio.no.

Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Emnet overlapper 10 studiepoeng med det nye emnet HIS1300 - nyere verdenshistorie.

I tillegg til: 5 studiepoeng mot HIS1330 - Nyere global historie. 5 studiepoeng mot HIS1111 - Eldre norsk historie, med metodedel. 5 studiepoeng mot HIS1121 - Eldre europeisk historie, med metodedel. 5 studiepoeng mot HIS1131 - Eldre global historie, med metodedel. 5 studiepoeng mot HIS1311 - Nyere norsk historie, med metodedel. 5 studiepoeng mot HIS1321 - Nyere europeisk historie, med metodedel.

Emnet kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.

Emnet overlapper med HISG2 – Moderne historie. Her finner du mer informasjon om overgangsordninger.

Undervisning

Undervisningen gis i form av oversiktsforelesninger (12 eller 18 dobbelttimer) og metodeundervisning (5 dobbelttimer). Forelesningene vil være delvis felles med det nye HIS1300 - nyere verdenshistorie. For nærmere informasjon se detaljert undervisningsplan på emnets semestersider.

Obligatorisk oppmøte: Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang på metodeseminaret (dette gjelder ikke oversiktsforelesningene). Hvis du unnlater å møte, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven skrives i metodedelen. Oppgaven skal være på ca. 4 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. For å kunne framstille seg til den skriftlige eksamenen, må kvalifiseringsoppgaven være godkjent. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Det er utformet retningslinjer som kan være til hjelp når kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.

Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Kvalifiseringsoppgaven må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Emnet vurderes med en 4-timers skriftlig eksamen. Studentene kan prøves både i oversiktspensum og særemnepensum.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Alle institutter ved Det humanistiske fakultet tar fra våren 2008 i bruk det elektroniske plagiatkontrollsystemet Ephorus.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Det vil bli gitt én mulighet til gjenopptak av eksamen, i forbindelse med utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding og tidspunkt for eksamen, vil bli lagt ut semestersiden.

Tilrettelagt eksamen

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Annet

Emnet bygger ikke på andre emner, men er ment som et introduksjonsemne i de 80-grupper eller 40-grupper der det inngår.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Høst 2008

Høst 2007

Høst 2006

Eksamen

Høst 2008

Høst 2007

Høst 2006

Undervisningsspråk

Norsk

Semestersider

Timeplan, pensum, eksamensdato