HIS2359 - Ideologi og terror: Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Totalitarisme er betegnelse på et politisk system som sikter mot universell og total kontroll over alle individer og alle aktiviteter i samfunnet. Totalitære regimer undertrykker all opposisjon, om nødvendig med terroristiske virkemidler. Slike regimer krever ikke bare full lydighet – de forsøker også å mobilisere store befolkningsgrupper til støtte for seg og sin ideologi.

Selve ordet ble opprinnelig brukt for å beskrive den italienske fascismen fra 1923. Men allerede i 1930-årene var det enkelte kritikere og teoretikere som anvendte totalitarismebegrepet også om Det tredje riket og stalinismen i Sovjet. Deres allmenne poeng var at de to regimene hadde mange viktige fellestrekk og at disse trekkene utgjorde noe nytt i historien. Etter utbruddet av den kalde krigen ble totalitarismebegrepet brukt for å beskrive de kommunistiske regimene i Sovjetunionen og andre steder. Innflytelsesrike teoretikere som Karl Popper, Hannah Arendt, Carl Friedrich og Juan Linz har utviklet og brukt totalitarismebegrepet på ulike måter og oppfattet begrepet som et fruktbart analyseverktøy.

I vår tid er det økende interesse for totalitære elementer i den politiske ideologien islamisme, ikke minst utløst av angrepet 11. september 2001. Nyere forskere, som Roger Griffin og Emilio Gentile, har også interessert seg for sammenhengen mellom totalitarisme og begrepet politisk religion.
 

Totalitarismebegrepet har også vært kontroversielt. En vanlig kritisk innvending er at det overdriver likhetene mellom helt forskjellige regimer og bevegelser. En annen innvending er at det primært er et ideologisk begrep eller et skjellsord. Debatten om totalitarisme er en av de lengste og mest omfattende faglige debattene innenfor moderne historie, sosiologi, religionshistorie og statsvitenskap. Er det bare snakk om et ideologisk begrep? Eller er begrepet et fruktbart analytisk verktøy? Hvor fruktbart er det i så fall, og på hvilken måte? Kan vi ved å studere totalitære regimer og bevegelser i det 20. århundre få en dypere historisk forståelse av aktuelle fenomener i det 21. århundre?

Hva lærer du?

Studentene får en oversikt over den historiske utviklingen av totalitære regimer i det 20. århundret: Det fascistiske Italia, det sosialistiske Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Studentene får kjennskap til de viktigste hovedmomentene i den totalitære tenkningen innenfor fascisme, nazisme, kommunisme og islamisme. De vil også kjenne hovedtrekkene i forskningsdiskusjonene om totalitære regimer, ideeer og bevegelser, og om bruken av totalitarismebegrepet. Studentene lærer å lese kritisk og tenke selvstendig, de kan drøfte forskjellige forhold knyttet til totalitære regimer, ideer og bevegelser, samt å fremstille kompliserte
sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Emnet har 100 plasser.

Deltagelse i seminarundervisning krever undervisningsopptak på emnet.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot HIS4359 - Ideologi og terror: Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden.

Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og gruppeundervisning (fire dobbelttimer).

Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent. Krav til godkjenning av kvalfiseringsoppgaven finnes her.

Kvalfiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres på semestersiden for inneværende semester kl. 12:30 første eksamensdag. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.

Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen. Merk filen med kandidatnummer (ikke navn) og emnekode (HIS2359)

Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere gitte eksamensoppgaver

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Periodisk emnerapporter

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Dette emnet undervises ikke høsten 2016

Eksamen

Undervisningsspråk

Norsk