• Studier
• Emner
• Humanistiske fag
• Historie, arkeologi og konservering
  • HIS2393

HIS2393 - Fra Den første internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie

Kort om emnet

Hvorfor har mennesker sluttet seg sammen for å håndtere sin situasjon eller fremme en sak? Det moderne samfunnet har vært perioden for kollektive bevegelser. I den klassisk moderne perioden, fra 1800-tallet, oppstod interesseorganisasjoner som arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen, men også mer ideelle sammenslutninger, som kvinnesaksorganisasjoner. I det høymoderne vestlige samfunnet, fra 1960-tallet, oppstod ”nye sosiale bevegelser”, som miljøbevegelsen eller organisasjoner for minoritetsrettigheter. Bevegelsene opererte i hovedsak innenfor hver sin nasjonalstat.

Hvorfor oppstod og vokste sosiale bevegelser? Virket interesser eller moral sterkest til å mobilisere? Er de ”nye sosiale bevegelsene” forskjellige fra de gamle? Er tida for kollektive bevegelser over i Vesten; er vi slik sett i et ettermoderne samfunn? Går vi mot stadig større individualisme eller mot mange subgrupper?

Mot dette kan en spørre om en tredje runde med organisering oppstår, denne gang på et transnasjonalt plan. Den nye bevegelsen er mot den globaliseringen de mener skjer på storkonsernenes vilkår, samtidig er bevegelsen selv global.

Emnet kan med fordel kombineres med:

• SOS2600 - Velferdsstat, medborgerskap, etniske relasjoner
• SGO2400 - Politisk geografi

Hva lærer du?

I løpet av studiet lærer du:

• En oversikt over ulike typer sosiale bevegelsers forskjellige faser i nyere tid, samt deres særart sett i forhold til fenomener som eldre spontane oppløp, revolusjoner eller partier.
• Ulike teorier om hvorfor mennesker handler kollektivt framfor å søke individuelle løsninger.
• Å se hvordan dette fenomenet både kan studeres med utgangspunkt i individers valg, i sosiale nettverk og ut fra strukturer på samfunnsnivå.
• Å forstå forholdet mellom historie og samfunnsvitenskapelige tilnærminger.
• Å reflektere over forholdet mellom vitenskap og egne synsmåter og samfunnsmessig praksis. Du skal utvikle evnen til kritisk lesning, akademisk skriving og sjølstendig tenking.
• Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast å framstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte og å se styrker og svakheter ved egen og andres tekster.
• Å presentere et faglig stoff muntlig.

Opptak og adgangsregulering

Emnet er adgangsregulert. Du kan ikke ta eksamen uten å ha undervisningsopptak. Søknad til undervisningsopptak skjer gjennom StudentWeb. Les mer om emne- undervisningsopptak for studenter ved UiO.

Etter at emne/undervisningsopptaket for semesteret er klart, finner du svaret på din søknad om opptak til undervisningspartier ved å følge peker til undervisningsopptak i menyen i StudentWeb.

NB: Det er obligatorisk oppmøte første gang det gis undervisning. Møter du ikke opp første gang, mister du plassen på emnet.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer)

Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Vurdering og eksamen

Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.

Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.

Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.

Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Universitetet i Oslo benytter det elektroniske plagieringskontrollsystemet Ephorus. Dette verktøyet brukes for å avdekke avskrift i innleverte besvarelser. Ephorus kan sjekke alle besvarelser opp mot internett, ulike tekstdatabaser og andre oppgaver levert samme semester eller tidligere.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Før du skriver oppgaver eller eksamener, bør du lære deg reglene for riktig bruk av sitater og referanser.

Sensur

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen .

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Begrunnelse og klage

Begrunnelse for eksamenskarakter – kandidaten kan be om begrunnelse for karakter. Dette må skje innen én uke etter kunngjøringsdato ved å sende en e-post til historie-student@iakh.uio.no. Kandidaten må oppgi kandidatnummer, samt telefonnummer og e-postadresse som han/hun kan nås på, da sensor avgjør om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig.

Klage på eksamenskarakter eller formelle feil – kandidaten kan klage på karakteren eller formelle feil ved skriftlig eksamen innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom kandidaten har bedt om begrunnelse, går klagefristen fra begrunnelsen er mottatt av kandidaten. Klagen må inneholde en forklaring på hvorfor kandidaten klager. Dersom kandidaten har mottatt en skriftlig begrunnelse for karakteren, skal denne legges ved. Det anbefales at følgende skjema for klage benyttes: bokmål / nynorsk / english (pdf). Klagen skal sendes eller leveres til Det humanistiske fakultet for registrering, adresse finnes på skjemaet. Klagen vil deretter oversendes emneansvarlig institutt for saksbehandling. For at klagen skal behandles, må alle obligatoriske opplysninger være oppgitt, og klagen signert.

For mer informasjon se Det humanistiske fakultets nettsider.

En student kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og kan også klage over karakterfastsettingen og/eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet.

Periodiske emnerapporter

Kontakt oss