print logo

MEVIT2110 - Medie- og kulturteori

Kort om emnet

Emnet gir en teoretisk og historisk innføring i kulturteorienes viktigste bidrag fra Marx til i dag og relaterer sentrale teorier og begreper til aktuelle spørsmål knyttet til medienes, kunstens og kulturens roller i samfunnet. Sentralt står begreper som ideologi, makt og dominans: Hvordan har disse begrepene vært forstått og studert innenfor ulike teoritradisjoner og forfatterskap? Med utgangspunkt i nærstudier av originaltekster følger vi utviklingen av forskning og teori på medier, kunst og kultur gjennom overganger fra modernitet til postmodernitet og fra strukturalisme til poststrukturalisme.


Emnet forener samfunnsvitenskapelige og humanistiske teorier og forskningstradisjoner. Den digitale medieteknologiens endringer har ført til at betingelsene for produksjon, formidling og konsumpsjon av kunst og kulturindustrielle produkter er vesentlig endret. Spesielt i den britiske kulturstudietradisjonen og i Pierre Bourdieu's analyser problematiseres kulturbegrepet i forhold til sosiale klasser, kjønn, identitet og makt. I vår tid hevdes det imidlertid at kulturene blandes, at globalisering endrer kulturens betydning i samfunnet. Et mangfold av stiler, sjangre og sosiale medier skaper nye identiteter og nye fellesskap. Her blir skiller mellom høy-og lavkultur stadig mer utvisket. I kunsten er det imidlertid fortsatt strid om hva som er kunst og hva som dessuten er god kunst. Emnet tar opp hva dette betyr for fremtidige studier og analyser av medier, kunst og kultur i samfunnet.

Hva lærer du?

Etter å fullført emnet forventes du å kunne reflektere analytisk og historisk bevisst over hvordan dagens medie- og kultursituasjon påvirker kunstens og kulturens rolle og posisjon i samfunnet. Ferdigheter du spesielt skal ha tilegnet deg er å kunne nærlese originaltekster, og presentere og drøfte sentrale begreper og argumenter i ulike teorier og tekster. Det blir lagt vekt på innlæring av riktig siteringspraksis og refereringsteknikker. Du skal kunne forstå faghistoriske linjer og være i stand til å se og sammenligne ulike originaltekster i den internasjonale faglitteraturen.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.   

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer,  eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Dette emnet vil bli fullt. Studenter med emnet i sitt anbefalte studieløp vil komme først i køen hvis de søker i første opptaksrunde.

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.

Kurset fordrer imidlertid lesing og forståelse av tildels komplekse, teoretiske originaltekster, og det vil være en betydelig fordel om man har avlagt eksamen i Exfac og/eller Exphil.

Overlappende emner

Overlapper med det tidligere MEVITM110, MEVIT2110- Popular culture og MEVIT3110- medier og populærkultur.

Undervisning

Undervisningen er basert på forelesninger og seminarer. Den innledende delen av undervisningen gir en innføring i kulturteoretiens begreper og grunnleggende problemstillinger. Andre del tar for seg de teoretiske bidragene i historisk, kronologisk rekkefølge. Kurset forutsetter aktiv deltakelse og kontinuerlig lesning av pensum gjennom hele semesteret. Man kan med hell lese introduksjonsboken første gang tidlig i semesteret for å få en viss oversikt, deretter en gang til i sammenheng med originaltekstene. Seminarene er spesielt viktige i dette kurset, som møtested og læringsarena med eget pedagogisk opplegg og mye av treningen for kvalifiseringsoppgavene vil foregå her. Studentene på kurset forventes også å orientere seg aktivt i samtidens kulturdebatter i ulike medier og periodika.

Adgang til undervisning

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Eksamen

Kvalifiseringsoppgave
En kvalifiseringsoppgave må godkjennes for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Se mer informasjon om kvalifiseringsoppgaven og frist for levering på emnets semesterside.

Eksamenform
Tredagers hjemmeeksamen på inntil 10 normalsider (á 2300 tegn uten mellomrom).

Hjelpemidler

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Hver vår

Eksamen

Hver vår

Undervisningsspråk

Norsk

Semestersider

Timeplan, pensum, eksamensdato