Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Et fungerende apparat for sosial kontroll er en nødvendig forutsetning for at mennesker skal kunne leve fredelig sammen i samfunn. KRIM1300 handler om sosial kontroll, forstått som alle de ulike systemene, tiltakene og ordningene som gjør at mennesker som regel oppfører seg innenfor rammene av det som er normativt forventet av dem. Emnet tar opp spørsmål knyttet til de ulike formene for sosial kontroll og hvordan de henger sammen, eller ikke henger sammen, som en helhet. Hverdagslivets uformelle sosiale kontroll som vi alle utøver tematiseres, men det legges en hovedvekt på den formelle strafferettslige sosiale kontrollen staten benytter seg av i forsøket på å kontrollere enkeltmenneskers handlinger. Analyser av politiets, domstolens og fengslets virksomhet står sentralt.

Vi tar opp fordeler og ulemper ved ulike former for sosial kontroll, og vi diskuterer kontrollens omkostninger. Den sosiale kontrollen kan ikke minst ha konsekvenser for dem som kontrolleres. Hvordan preger dagens kontrollformer vår forståelse av ulike typer handlinger? Virker ulike former for sosial kontroll inkluderende eller ekskluderende? Emnet beskriver og analyserer hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat opplever møtet, og konsekvensene ulike former for kontroll har for den enkelte og for samfunnet.

Hva lærer du?

Kunnskap

Emnet gir deg kunnskap om:

  • De mange ulike formene for sosial kontroll som er virksomme i samfunnet, fra den uformelle kontrollen i familien til statens formelle kontrollformer
  • Særlige kjennetegn ved strafferettslig sosial kontroll, herunder politiets, domstolens og straffesystemets virksomhet
  • Ulike alternativer til straff
  • Den sosiale kontrollens konsekvenser
  • Sosial kontroll i historisk perspektiv
  • Hvordan ulike grupper blir gjenstand for ulike former for sosial kontroll
  • Møtet mellom dem som kontrolleres og kontroll- og hjelpeapparatet
  • Hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat reagerer på kontrollen
  • Nyere utviklingstrekk i kontrollen av avvik og lovbrudd i vestlige samfunn

Ferdigheter

Du skal kunne:

  • Kjenne igjen ulike former for sosial kontroll og se dem i forhold til hverandre
  • Vurdere mulige positive og negative konsekvenser av kontrollens utvikling og av nye kontrolltiltak som blir foreslått
  • Diskutere i den sosiale kontrollens konsekvenser på både samfunns- og individnivå

Generell kompetanse

Emnet skal kvalifisere deg til:

  • Å drøfte en problemstilling
  • Å gjennomføre et selvstendig, skriftlig arbeid
  • Å diskutere konkrete eksempler i forhold til en bred samfunnskontekst

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

KRIM1100 – Innføring i kriminologi eller tilsvarende

Overlappende emner

KRIM1002 – Sosial kontroll og kontrollformer (nedlagt) (10stp.), KRIM1202 – Marginalisering og livsstrategier (nedlagt) (10stp.) og grunnfag kriminologi (20stp.).

Undervisning

Forelesninger og seminarer.

Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav:

  • Deltakelse på seminarundervisningen
  • Studentene må levere et utkast til semesteroppgaven, som skal godkjennes av seminarleder. Studentene vil få tilbakemelding på utkastet fra seminarleder, og skal også skrive tilbakemeldinger til to andre studenters utkast. 

Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav på emnet foreldes ikke.

Les mer om obligatoriske arbeidskrav og fravær.

Maks en gangs fravær ved gyldig grunn, dvs sykdom o.l. Fravær utover dette må dokumenteres. Selv med dokumentasjon av gyldig fravær er det allikevel krav om minst 50 % oppmøte på seminarene.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Semesteroppgave (2400 ord / 6sider) og skoleeksamen (4 timer).

Semesteroppgaven skal være på maks 2400 ord som tilsvarer ca 6 sider med de fleste moderne skrifttyper, font 12 og linjeavstand 1 ½. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Besvarelser på over 2400 ord vil ikke bli sensurert.

Semesteroppgaven vurderes med gradert karakter A-F og teller 75% av karakteren. Besvarelsen skal leveres elektronisk i Inspera.

Skoleeksamen: 4 timers skoleeksamen med gradert karakter A-F. Skoleeksamen teller 25% av karakteren.

Eksamen (semesteroppgave og skoleeksamen) besvares anonymt med kandidatnummer. Kandidatnummeret ditt finner du i Studentweb ca en uke før eksamen. Begge eksamenselementer må bestås for å bestå emnet i sin helhet. Dersom man får ikke bestått på semesteroppgaven eller skoleeksamen, må begge deler tas på nytt.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.

Hjelpemidler

Skoleeksamen: Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform. Innarbeidelser er ikke tillatt. Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.

Semesteroppgaven: Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av semesteroppgaven. Regler for kildehenvisning er avgjørende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Sensorveiledning

Institutt for kriminologi og rettssosiologi har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet. 

Begrunnelse og klage

Du kan påklage karaktervedtaket på semesteroppgaven og skoleeksamen uavhengig av hverandre.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Dersom kandidaten har levert semesteroppgaven, men har gyldig forfall for skoleeksamen, gis det anledning til å avlegge skoleeksamen som utsatt prøve, dersom slik prøve avholdes.
Kandidaten kan framstille seg til neste ordinære eksamen etter kandidatens eget ønske, men da må hele eksamen avlegges på nytt.

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
20
Nivå
Bachelor
Undervisning
Hver vår
Eksamen
Hver vår
Undervisningsspråk
Norsk