KRIM1300 - Sosial kontroll, ekskluderingsprosesser og livsstrategier
Kort om emnet
Utformingen av kontrollapparatet og utvalget av de som kontrolleres, virker inn på hverandre. Emnet presenterer møtet mellom samfunnets ulike kontrollapparater og de som kontrolleres. Emnet tar opp hvordan dagens kontrollformer preger vår forståelse av ulike typer handlinger; om vi ser handlingen som synd, sykdom, galskap, brysomhet, ungdomsopprør, lovbrudd eller noe annet, og hvordan slike klassifikasjoner henger sammen med maktforhold. Emnet beskriver og analyserer hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat opplever møtet, og hvilke virkninger ulike former for kontroll har på den enkelte og på samfunnet. Analyser av politiets og fengslets virkninger står sentralt.
Hva lærer du?
Handlinger og relasjoner oppfattes forskjellig fra ulike sosiale posisjoner. Kontroll- og hjelpeapparatets forståelse av de som kontrolleres og behandles, blir ofte sett på som sanne. Du vil lære å se at dette perspektivet ikke er det eneste; de kontrollertes syn på seg sjøl, deres egne livserfaringer og prosjekter som vokser ut av disse livserfaringene, kan være helt annerledes. Du får kunnskap om:
- Hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat oppfatter sin egen situasjon? Hvilke prosjekter prøver de å realisere, og hvilke strategier bruker de?
- Ulike former for sosial kontroll, som straffereaksjoner, kompensasjonsordninger, konfliktløsningsmodeller og behandling
- Kontrollformenes sammenheng med kjennetegn ved dem som kontrolleres og med kjennetegn ved ulike samfunnstyper
- Kjennetegn ved møtet mellom dem som kontrolleres og samfunnets kontroll- og hjelpeapparat?
- Nyere utviklingstrekk i kontrollen av avvik og lovbrudd i vestlige samfunn.
Du vil tilegne deg begreper og analytiske redskaper for å tilnærme deg emnets problemstillinger på en systematisk måte.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Id eksisterer ikke i fellestekstenAnbefalte forkunnskaper
KRIM1000 - Innføring i kriminologi eller tilsvarende
Overlappende emner
KRIM1002 - Sosial kontroll og kontrollformer (nedlagt) (10stp.), KRIM1202 - Marginalisering og livsstrategier (nedlagt) (10stp.) og grunnfag kriminologi (20stp.).
Undervisning
Forelesninger og seminarer.
Deltakelse på seminarene er obligatorisk. Maks en gangs fravær ved gyldig grunn, dvs sykdom o.l. Fravær utover dette må dokumenteres. Som del av seminarundervisningen skriver studentene en obligatorisk semesteroppgave. Semesteroppgaven inngår i mappen som er del av eksamen.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Innlevering av mappe med semesteroppgave (2400 ord / 6sider) og skoleeksamen (4 timer).
Mappe med semesteroppgave: Semesteroppgaven skal være på maks 2400 ord som tilsvarer ca 6 sider med de fleste moderne skrifttyper, font 12 og linjeavstand 1 ½. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg.
Som ledd i seminarundervisningen leverer studentene et utkast til semesteroppgaven, som skal godkjennes av seminarleder og inngå i mappa. Studentene vil få tilbakemelding på utkastet fra seminarleder, og skal også skrive tilbakemeldinger til to andre studenters utkast. Godkjent utkast, tilbakemeldinger (fra seminarleder og tilbakemeldinger som studenten selv har skrevet til to andre studenter) og endelige semesteroppgave skal inngå i mappa.
Mappa vurderes med gradert karakter A-F og teller 75% av karakteren. Besvarelsen skal leveres både elektronisk i Fronter, og i papirutgave.
Skoleeksamen: 4 timers skoleeksamen med gradert karakter A-F. Skoleeksamen teller 25% av karakteren.
Eksamen (mappeinnlevering og skoleeksamen) besvares anonymt med kandidatnummer. Kandidatnummeret ditt finner du i Studentweb ca en uke før eksamen.
Fusk og innlevering
Det gjennomføres automatisk fuskekontroll.
Hva regnes som fusk og hvordan det følges opp
Hjelpemidler
Id eksisterer ikke i fellestekstenSkoleeksamen: Ordlister og alminnelige ordbøker er tillatt, men skal leveres inn til eksamenskontoret via Infosenteret senest en uke før eksamensdatoen. Ordbøker på fremmedspråk må ha oversettelse til norsk eller engelsk.
Semesteroppgaven: Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av semesteroppgaven. Regler for kildehenvisning er avgjørende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.
Trekk fra eksamen
Id eksisterer ikke i fellestekstenTilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.