RSOS4001 - Sentrale teoretiske perspektiver i rettssosiologi
Kort om emnet
I tillegg til en gjennomgang av sentrale eldre og moderne klassikere i faget får du en innføring i internasjonale/nordiske perspektiver i rettssosiologi: Det legges vekt på sentrale debatter der rettssosiologiens sentrale tema eller ”kjerne” drøftes. Rettssosiologiens plass mellom og forhold til de to ”mor-disiplinene” juss og sosiologi står sentralt.
Mens disse delene av pensum tar opp generelle spørsmål om rettssosiologiens egenart, tar de nedenforstående delene opp sentrale og mer konkrete emner. Emnene går i praksis over i hverandre og belyser hverandre og studentene oppfordres til å se etter sammenhengene mellom dem. Mange problemstillinger og deltemaer drøftes i undervisningen og andre blir behandlet i pensum. Det legges vekt på å benytte norsk litteratur.
- Kjønn og rett: Kjønn og rett er et omfattende tema som
blant annet belyser rettens forhold til feminismen og til kvinnebevegelsene,
kjønnet og rettens internasjonalisering. - Kommunikasjon og rett: Kommunikasjon og rett er et
omfattende tema som berører domstolene, lovene, advokatene, mediene mv.
- Makt og rett: Makt og rett reiser spørsmålet om makt til å
skape og endre rett, rettens evne til å styre makt, bruken av retten som
maktmiddel m.v. Ulike definisjoner av maktbegrepet blir drøftet. - Verdier og rett: Grunnleggende spørsmål om forholdet
mellom verdier og rettssystemet blir tatt opp og man ser retten både i kontrast
til og i sammenheng med grunnleggende samfunnsmessige verdier. - Globalisering og rett. Retten blir i vår tid i stigende
grad internasjonalisert, noe som blir en del av globaliseringen i tiden. Dette
reiser mange interessante rettssosiologiske problemstillinger.
Dessuten skal du i samråd med faglærer velge én rettssosiologisk monografi eller redigert artikkelsamling som fordypning. Monografien/artikkelsamlingen kan godt ligge innenfor ovennevnte temaer. Det er naturlig å velge en monografi/artikkelsamling som ligger i forlengelsen av din egen faglige bakgrunn eller som samsvarer med spesielle interesser du har. Det er utarbeidet en litteraturliste som du kan velge fra, men du kan også velge andre arbeider med godkjenning av faglærer. Hvis en monografi/artikkelsamling overstiger det naturlige antall sider som er satt av til dette (ca. 250 sider), kan du i samråd med faglærer velge deler av boken. Du kan også velge deler av flere bøker; da bør delene henge faglig sammen. Artikler kan legges opp som supplement til bøker.
Hva lærer du?
Du vil tilegne deg det nødvendige teoretiske fundamentet for å kunne ta fatt på masteroppgaven i 2. semester. Samtidig blir du trenet i å anvende rettssosiologisk teori for å forstå spørsmål som diskuteres i samtiden. Du oppøver evnen til selvstendig og kritisk tenkning om rettens virkemåte i samfunnet og får erfaring i å delta i diskusjoner om rettslig relevante temaer.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke undervisningsopptak til emner i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Id eksisterer ikke i fellestekstenForkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Id eksisterer ikke i fellestekstenOpptak til masterprogrammet i rettssosiologi. Studenter med studierett på andre relevante masterprogrammer kan søke om hospitantstatus.
Anbefalte forkunnskaper
RSOS1801 - Innføring i rettssosiologi på bachelornivå eller tilsvarende. Litteraturen som er pensum i emnet anbefales imidlertid lest.
Undervisning
Forelesning.
Adgang til undervisning
Id eksisterer ikke i fellestekstenEksamen
Hjemmeeksamen 7 dager. Maksimalt 4000 ord. 4000 ord tilsvarer om lag 10 sider med de fleste moderne skrifttyper, font 12 og linjeavstand 1 ½. Innholdsfortegnelse, fotnoter og litteraturliste kommer i tillegg.
Besvarelsen skal leveres både elektronisk i Fronter, og i papirutgave.
Fusk og innlevering
Det gjennomføres automatisk fuskekontroll.
Hva regnes som fusk og hvordan det følges opp
Hjelpemidler
Id eksisterer ikke i fellestekstenEksamensspråk
Id eksisterer ikke i fellestekstenKarakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.