Rettskildelære

Fagområdet "Rettskildelære" inngår i emnet JUS1211 Privatrett I.'

Scroll ned for å finn fagbeskrivelse og læringskrav for Juridisk metodelære som gjelder for våren 2018

Beskrivelse av fagområdet - Gjelder for høsten 2017

Faget gir kunnskap om hovedpunkter i læren om rettskilder og juridisk metode og om grunnleggende trekk ved rettssystemet. Faget skal også utvikle studentens forståelse av grunntrekk i juridisk arbeids- og tenkemåte. Ett sentralt formål er å oppøve evnen til å stille juridiske spørsmål og til å finne, tolke og anvende rettsregler, generelt (som gjeldende rett) og i enkelttilfeller.

Faget skal belyse spørsmål om juridisk metode (argumentasjon) knyttet til lovtolking og anvendelse av ulovfestet rett. Dette innebærer å finne frem til, tolke og anvende sentrale rettskilder som lov, lovforarbeider, rettspraksis, internasjonale rettskilder samt reelle hensyn (vurderinger), såvel som former for praksis og sedvane, og måter å samordne kildene på, innenfor forskjellige rettsområder.

Faget skal også gi en forståelse av individuelle normsettelser, særlig avtaler, og samspillet med de generelle rettsreglene.Faget skal videre gi et inntak til forståelse av rettslige grunnbegreper så som begrepene om rett, rettsregler, rettigheter, skjønn, rettsanvendelse (subsumpsjon), av skillet mellom lovtekst og rettsregel, og av sammenhenger mellom regler i lys av regelverkets fragmentariske karakter.

Faget skal gi første introduksjon til temaer som behandles mer inngående senere i studiet, f.eks. om forholdet mellom rett og moral, rett og makt og rett og politikk. Samlet skal faget gi grunnlag for arbeid med faglitteratur og metodespørsmål i de enkelte fagene samt for rettskildelærefaget senere i studiet.

Et særlig mål er å oppøve evnen til å stille juridiske spørsmål og til å finne juridiske svar på ukjente områder og ved helt eller delvis ukjente lovbestemmelser. Eksempler på rettskildebruk skal hentes fra fagkretsen til Privatrett I og II for å styrke sammenbindingen av fagene innen emnet, men bør også på grunn av fagets generelle karakter hentes fra offentligrettslige fag.

Hva lærer du? Gjelder for høsten 2017

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om:

  • Sentrale rettslige grunnbegreper, så som begrepene om rett, rettsregel, rettskilde, rettighet, rettsanvendelse, skjønn, plikt (påbud, forbud), kompetanse

  • Hovedtrekk i det norske rettskildesystemet

  • Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserende, utvidende og innskrenkende lovtolkning, antitese og analogi

  • Hovedprinsipper for slutning fra andre sentrale rettskilder

  • Hovedprinsipper for samordning av slutningsresultater fra forskjellige rettskilder

  • Skillet mellom skreven (lovfestet) og uskreven (ulovfestet) rett

  • Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer, f.eks. slike som er gitt ved avtale

  • Skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål

  • Det tradisjonelle skillet mellom en drøftelse av gjeldende rett (de lege lata) og en drøftelse av hvordan retten bør være (de lege ferenda)

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

  • Identifisere rettslige emner og spørsmål

  • Finne frem til sentrale skrevne rettskilder på papir og gjennom Internett

  • Påvise og ta hensyn til relevante reelle hensyn for løsning av rettsspørsmål

  • Tolke, samordne og anvende lov og andre sentrale rettskilder i samsvar med grunnprinsippene for dette

  • Utarbeide en drøftelse (teoretisk) og eventuelt en mulig løsning (praktisk) av rettslige emner og spørsmål

Generell kompetanse

Studenten skal:

  • Kunne planlegge og gjennomføre drøftelser og løsninger av rettslige spørsmål

  • Kunne formidle sentralt fagstoff i fagene under Jus 1111 og Jus 1211, som teorier, problemstillinger og løsninger, - skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

  • Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet

  • Ha innsikt i etiske problemstillinger i faget

  • Kunne gjenkjenne fagrelevante kunnskaper og skjelne mellom etablerte og nye kunnskaper på fagområder studenten kjenner.

Se semestersiden for litteratur.

 

Fagområdet "Juridisk metodelære" inngår i emnet JUS1211 Privatrett I.

Beskrivelse av fagområdet - Gjelder for våren 2018

Faget skal utvikle studentens forståelse av grunntrekk i juridisk arbeids- og tenkemåte. Et sentralt formål er å oppøve evnen til å stille juridiske spørsmål og til å finne, tolke og anvende rettsregler, generelt og i enkelttilfeller. Faget formidler idealet om at juridiske standpunkter skal være objektivt forankret og at vurderingene rettsanvenderen gjør under rettsanvendelsesprosessen skal være transparente. Det betyr at både de kilder og de konkrete overveielser som leder rettsanvenderen frem til et resultat, skal fremgå av begrunnelsen for et rettslig standpunkt. Rettsanvenderen må vise hvilken vekt ulike kilder og momenter er blitt tillagt i den rettslige analysen, og hvorfor.

Faget belyser spørsmål om juridisk metode og argumentasjon knyttet til både lovtolking og anvendelse av ulovfestet rett. Dette innebærer å finne frem til, tolke og anvende sentrale rettskilder som lov, lovforarbeider, rettspraksis, internasjonale rettskilder, reelle hensyn, myndighetspraksis og sedvane - og måter å samordne kildene på, innenfor forskjellige rettsområder. Faget skal også gi en forståelse av private normfastsettelser, særlig avtaler, og samspillet med de generelle rettsreglene.

Faget gir en introduksjon til rettslige grunnbegreper som rett, rettsregler, rettigheter, skjønn, rettsanvendelse og subsumsjon. Faget belyser stegene fra identifikasjon av relevante rettskilder og rettslig problemstilling til å innta et bestemt standpunkt ved praktisk løsning av konkrete enkeltspørsmål. Forholdet mellom jus og faktum står sentralt. Sammenhengen mellom formell kildebruk og praktiske, analytiske og språklige virkemidler blir belyst både teoretisk og praktisk.

Faget gir en introduksjon til temaer som behandles mer inngående senere i studiet, blant annet om forholdet mellom rett og moral, rett og makt og rett og politikk. Samlet skal faget gi grunnlag for arbeid med faglitteratur og metodespørsmål i de enkelte fagene og for metodefaget senere i studiet.

Hva lærer du? Gleder for våren 2018

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om:
■Sentrale rettslige grunnbegreper, som begrepene om rett, rettsregel, rettskilde, rettighet, rettsanvendelse, subsumsjon, skjønn, plikt (påbud, forbud), kompetanse
■Hovedtrekk i det norske rettskildesystemet
■Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserende, utvidende og innskrenkende lovtolkning, antitese og analogi
■Hovedprinsipper for slutning fra andre sentrale rettskilder
■Hovedprinsipper for samordning av slutningsresultater fra forskjellige rettskilder
■Skillet mellom lovfestet og ulovfestet rett
■Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer, f.eks. slike som er gitt ved avtale
■Skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål
■Klart språk, avsnittsstrukturer og aktiv skriveform
■Det tradisjonelle skillet mellom en drøftelse av gjeldende rett (de lege lata) og en drøftelse av hvordan retten bør være (de lege ferenda)
■Forskjellige teknikker for å bygge opp og strukturere løsningen av konkrete rettsspørsmål (subsumsjon)

Ferdigheter

Studenten skal kunne:
■Identifisere rettslige emner og spørsmål
■Finne frem til sentrale skrevne rettskilder på papir og gjennom Internett
■Påvise og ta hensyn til relevante reelle hensyn for løsning av rettsspørsmål
■Tolke, samordne og anvende lov og andre sentrale rettskilder i samsvar med grunnprinsippene for dette
■Utarbeide en drøftelse av (teoretisk) og angi mulige løsninger på (praktisk) rettslige spørsmål

Generell kompetanse

Studenten skal:
■Kunne planlegge og gjennomføre drøftelser og løsninger av rettslige spørsmål, herunder utvikle forståelse for at en hensiktsmessig oppbygning og struktur av en konkret juridisk analyse varierer avhengig av rettsspørsmålets karakter.
■Kunne formidle sentralt fagstoff i fagene i Jus 1111 og Jus 1211, som teorier, problemstillinger og løsninger, - skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
■Ha innsikt i etiske problemstillinger i faget.
■Kunne gjenkjenne fagrelevante kunnskaper og skjelne mellom etablerte og nye kunnskaper på fagområder studenten kjenner.

Publisert 1. juni 2016 08:27 - Sist endret 24. nov. 2017 17:30