JUS2111 – Statsforfatningsrett og internasjonal rett - Høst 2017

Kort om emnet

Emnet er oppdatert våren 2018. Denne emnebeskrivelsen gjelder til og med høstsemesteret 2017.

Gå til emnebeskrivelsen gjeldende fra og med våren 2018

Emnet består av følgende fagområder:

  • Statsforfatningsrett (10 stp)
  • Folkerett (5 stp)
  • EØS-rett (5 stp)

Emnet gir grunnleggende forståelse av fagområdene som inngår: statsforfatningsrett, folkerett og EØS-rett. Det er flere forbindelser mellom fagområdene:

Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet, derunder statsmaktenes forhold til hverandre og det konstitusjonelle rettighetsvernet.

Folkeretten handler primært om rettsforholdet mellom stater og om rettsforholdet til internasjonale organisasjoner. Enkelte deler av folkeretten handler om rettigheter og plikter for individer og minoriteter i kraft av internasjonale konvensjoner og av internasjonale rettsdannelser for øvrig.

Det internasjonale rettighetsvernet, som behandles i første studieår, kan betraktes som det internasjonale motstykket til, og som supplement til, de grunnlovsbestemte menneskerettighetene.

Også på andre måter er det tette forbindelser mellom statsforfatningsrett og folkerett. Det skyldes blant annet at statens folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger på beslutninger i kraft av den nasjonale konstitusjonen, og at statens forpliktelser etter folkeretten på ulike måter er av stor betydning i nasjonal rett. Enkelte temaer blir berørt i begge fagene, så som statsterritoriets utstrekning og rettslige betydning og de nasjonale myndighetenes jurisdiksjon i og utenfor territoriet.

Statsforfatningsretten og EØS-retten belyser hverandre på flere måter. Blant annet belyser grunnlovens regler om overnasjonalt samarbeid (§§ 1, 26, 93 og 112) grensen mellom folkerettslige avtaler, som EØS-avtalen, og overnasjonale rettsdannelser, som reiser større konstitusjonelle problemer. Et annet eksempel er trinnhøydeprinsippet, som står sentralt i den konstitusjonelle retten, og som kan kontrasteres mot de spesielle rangordninger som EØS-loven § 2 og menneskerettighetsloven§ 3 innfører.
Forbindelsen mellom folkerett og EØS-rett blir spesielt tett. EU-retten kan gjøres til folkerettslige forpliktelser for Norge gjennom vedtak i EØS-organene. EØS-retten er gjort til intern rett gjennom lovgivning.

De tre fagområdene har endelig til felles at de bringer et internasjonalt, derunder komparativt (rettssammenlignende), perspektiv inn i rettsstudiet.

Emnet har flere forbindelser til emnet JFEXFAC04 – Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant. På den ene siden blir stoffet til examen facultatum illustrert og levendegjort gjennom studiet av statsforfatningsrett, folkerett og EØS-rett. Dette gjelder i særdeleshet den rettsfilosofiske delen av examen facultatum, men også stoffet om rettens forhold til noen nyere trekk ved samfunnsutviklingen, om profesjonsetiske perspektiver og om språk- og argumentasjonsteori blir lettere å få grep på såfremt stoffet blir satt i forbindelse med konkrete rettsregler i statsforfatningsrett og internasjonal rett. På den annen side berikes studiene av de juridiske enkeltfagene i emnet av de refleksjoner, samfunnstrekk og perspektiver som blir presentert i stoffet til examen facultatum.

Det er en nær forbindelse mellom dette emnet og JUS2211 – Forvaltningsrett og EØS-rett, som tilbys i påfølgende semester av jusstudiet. Kjennskap til og forståelse for reglene som behandles i statsforfatningsretten, er på mange måter en forutsetning for å sette rettsreglene i (særlig) den alminnelige forvaltningsrett inn i sin rette faglige kontekst. Samtidig setter folkerett og spesielt EØS-rett på enkelte punkter rammer for alminnelig forvaltningsrett, skjønt først og fremst for spesiell forvaltningsrett, som miljørett og velferdsrett.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Etter endt emne skal studenten ha god forståelse av de grunnleggende sidene av statsforvaltningsrett, folkerett og EØS-rett og sammenhengen mellom disse.

Ferdigheter

Et hovedformål med JUS2111 er at studenten etter endt emne skal kunne bruke rettsreglene i fagene på faglig forsvarlig vis. Det innebærer å ha evne til å oppdage hva rettsspørsmål går ut på, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til:

  • å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen, og
  • å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays.

Studenten skal  kunne løse spørsmål på det enkelte rettsområde og spørsmål som oppstår når ulike regelverk skal samvirke.

Generell kompetanse

Etter endt emne skal studenten kunne føre muntlige og skriftlige juridiske resonnementer om konstitusjonelle spørsmål, derunder spørsmål som gjelder forholdet mellom Grunnloven og underordnede rettskilder, og om folkerett og EØS-rett basert på anerkjent juridisk metode innenfor disse emnene. Studentene vil ha et godt utgangspunkt for å se rettsspørsmål fra et overordnet perspektiv og å håndtere spørsmål som oppstår når regelverk av ulik karakter møtes.

 

Les mer om hva du lærer om fagområdene i emnet:

Opptak og adgangsregulering

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Gjennomført JUS1211 – Privatrett II

Overlappende emner

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Masterprogrammet i rettsvitenskap. Regelen gjelder fra og med vår 2013.

Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med jusseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Forelesninger, kurs, oppgavegjennomgang, problembasert læring (PBL). Les mer om PBL her

Emnet inneholder et obligatorisk arbeidskrav i form av deltakelse på kurs i bruk av databaser for folkerettslige og EØS-rettslige kilder. Gjennomført og godkjent øvelse er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Kurset gis ved Fakultetsbiblioteket.

Les mer om obligatorisk undervisning

Obligatorisk undervisning er konsentrert til en kortere periode.

Adgang til undervisning

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Se programbeskrivelse for Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år) om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.

Eksamen

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen (evt. før sensur gis). Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.

Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.

6 timer skriftlig digital skoleeksamen. Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital.

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Studenter som går på mastestudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

20

Undervisning

Vår og høst

Eksamen

Vår og høst

Undervisningsspråk

Norsk