JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet består av følgende fagområder:
- Statsforfatningsrett (10 stp)
- Folkerett (5 stp)
- Internasjonale menneskerettigheter (5 stp)
Emnet gir grunnleggende forståelse av fagområdene som inngår: statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Det er flere forbindelser mellom fagområdene:
Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet, derunder statsmaktenes forhold til hverandre og det konstitusjonelle rettighetsvernet.
Folkeretten handler primært om rettsforholdet mellom stater og om rettsforholdet til internasjonale organisasjoner. Enkelte deler av folkeretten handler om rettigheter og plikter for individer og grupper, slik de følger av internasjonale konvensjoner og av internasjonale rettsdannelser for øvrig.
Det internasjonale rettighetsvernet som behandles i faget internasjonale menneskerettigheter bygger på folkerettslige traktateter (konvensjoner). De internasjonale menneskerettskonvensjonene omfatter både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Mange av de internasjonale konvensjonene er gjort til del av Grunnloven og nasjonal lovgivning.
Også på andre måter er det tette forbindelser mellom statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Det skyldes blant annet at statens folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger på beslutninger i kraft av den nasjonale konstitusjonen, at statens forpliktelser etter folkeretten på ulike måter er av stor betydning i nasjonal rett, og at flere av de grunnlovfestede rettighetene har blitt utformet med de internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter som forbilder. Enkelte temaer blir berørt i både fagene statsforfatningsrett og folkerett, så som statsterritoriets utstrekning og rettslige betydning og de nasjonale myndighetenes jurisdiksjon i og utenfor territoriet, inkludert på havet. Det er også temaer som blir berørt i alle tre fag, så som tolkningen av rettighetsbestemmelser og spørsmål om hvilken betydning ulike konvensjoner om menneskerettigheter har i nasjonal rett.
De tre fagområdene i emnet gir mulighet for å se sammenhenger og forskjeller mellom intern norsk rett, europeisk og internasjonal menneskerettighetsbeskyttelse og alminnelig folkerett.
Emnet har flere forbindelser til emnet JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant. På den ene siden blir stoffet til examen facultatum illustrert og levendegjort gjennom studiet av statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Dette gjelder i særdeleshet den rettsfilosofiske delen av examen facultatum, men også stoffet om rettens forhold til noen nyere trekk ved samfunnsutviklingen, om profesjonsetiske perspektiver og om språk- og argumentasjonsteori blir lettere å få grep på såfremt stoffet blir satt i forbindelse med konkrete rettsregler i statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. På den annen side berikes studiene av statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter av de refleksjoner, samfunnstrekk og perspektiver som blir presentert i stoffet til examen facultatum.
Det er en nær forbindelse mellom dette emnet og JUS2211 - Forvaltningsrett og EØS-rett, som tilbys i påfølgende semester av jusstudiet. Kjennskap til og forståelse for reglene som behandles i statsforfatningsretten, er på mange måter en forutsetning for å sette rettsreglene i (særlig) den alminnelige forvaltningsrett inn i sin rette faglige kontekst. Samtidig er også folkerett en forutsetning for forståelse av EØS-retten, og dens rammer for alminnelig forvaltningsrett, og spesiell forvaltningsrett, som miljørett og velferdsrett. Det er klare linjer mellom internasjonale menneskerettigheter og EØS-rett. Både EU- og EØS-retten inneholder regler som berører menneskerettslige problemstillinger. Menneskerettigheter, slik de følger både av Grunnloven og av internasjonale konvensjoner, setter dessuten grenser forvaltningens virksomhet og er dermed av betydning for både generell og spesiell forvaltningsrett.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Etter endt emne skal studenten ha god forståelse av de grunnleggende sidene av statsforvaltningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter og sammenhengen mellom disse.
Ferdigheter
Et hovedformål med JUS2111 er at studenten etter endt emne skal kunne bruke rettsreglene i fagene på faglig forsvarlig vis. Det innebærer å ha evne til å oppdage hva rettsspørsmål går ut på, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til:
- å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen, og
- å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays.
Studenten skal kunne løse spørsmål på det enkelte rettsområde og spørsmål som oppstår når ulike regelverk skal samvirke.
Generell kompetanse
Etter endt emne skal studenten kunne føre muntlige og skriftlige juridiske resonnementer om konstitusjonelle spørsmål, derunder spørsmål som gjelder forholdet mellom Grunnloven og underordnede rettskilder, og om folkerett og internasjonale menneskerettigheter basert på anerkjent juridisk metode innenfor disse emnene. Studentene vil ha et godt utgangspunkt for å se rettsspørsmål fra et overordnet perspektiv og å håndtere spørsmål som oppstår når regelverk av ulik karakter møtes.
Opptak og adgangsregulering
Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
- Bestått eksamen i EXPHIL03 – Examen philosophicum
- Bestått eksamen i JUS1111 – Privatrett I
Anbefalte forkunnskaper
Gjennomført JUS1211 – Privatrett II
Overlappende emner
- 20 studiepoeng overlapp mot JUR2000 – 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt)
- 20 studiepoeng overlapp mot JUROFFG – Offentlig rett grunnfag (nedlagt)
- 5 studiepoeng overlapp mot EURO2100 – EØS-regelverket; innhold og betydning for nasjonal handlefrihet (nedlagt)
- 5 studiepoeng overlapp mot EURO2101 – EØS-regelverket; innhold og betydning for nasjonal handlefrihet (nedlagt)
Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Masterprogrammet i rettsvitenskap. Regelen gjelder fra og med vår 2013.
Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med jusseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.
Undervisning
Forelesninger, kurs og oppgavegjennomgang.
Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav i form av en prosedyreøvelse og deltakelse på kurs for kildesøk i folkerett og menneskerettigheter. Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.
Les mer om obligatorisk undervisning
Obligatorisk undervisning er konsentrert til en kortere periode.
Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav på emnet JUS2111 foreldes ikke.
Adgang til undervisning
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Se programbeskrivelse for Rettsvitenskap (jus) (master – 5 år) om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.
Eksamen
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen (evt. før sensur gis). Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.
Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.
Normalt har emnet 6 timer skriftlig digital skoleeksamen. Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital.
Hjelpemidler
Emnet har digitale hjelpemidler i Lovdata Pro eksamensmodus.
Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform. Innarbeidelser er ikke tillatt.
Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Ta eksamen på nytt
- Egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen for studenter på masterstudiet i rettsvitenskap
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Studenter som går på masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.