JUS2111 - Statsforfatningsrett og internasjonal rett
Kort om emnet
Emnet består av følgende fagområder:
- Statsforfatningsrett (10 stp)
- Folkerett (5 stp)
- EØS-rett (5 stp)
Emnet gir grunnleggende forståelse av fagområdene som inngår: statsforfatningsrett, folkerett og EØS-rett.
Det er flere forbindelser mellom fagområdene. Statsforfatningsretten behandler de grunnleggende rettsreglene og prinsippene om stats- og rettssystemet internt i Norge og om dets forhold til det internasjonale samfunnet, derunder statsmaktenes forhold til hverandre og det konstitusjonelle rettighetsvernet.
Folkeretten handler primært om rettsforholdet mellom stater og om rettsforholdet til internasjonale organisasjoner. Enkelte deler av folkeretten handler om rettigheter og plikter for individer og minoriteter i kraft av internasjonale konvensjoner og av internasjonale rettsdannelser for øvrig.
Det internasjonale rettighetsvernet, som behandles i første studieår, kan betraktes som det internasjonale motstykket til, og som supplement til, de grunnlovsbestemte menneskerettighetene.
Også på andre måter er det tette forbindelser mellom statsforfatningsrett og folkerett. Det skyldes blant annet at statens folkerettslige forpliktelser i stor grad bygger på beslutninger i kraft av den nasjonale konstitusjonen, og at statens forpliktelser etter folkeretten på ulike måter er av stor betydning i nasjonal rett. Enkelte temaer blir berørt i begge fagene, så som statsterritoriets utstrekning og rettslige betydning og de nasjonale myndighetenes jurisdiksjon i og utenfor territoriet.
Statsforfatningsretten og EØS-retten belyser hverandre på flere måter. Blant annet belyser grunnlovens regler om overnasjonalt samarbeid (§§ 1, 26, 93 og 112) grensen mellom folkerettslige avtaler, som EØS-avtalen, og overnasjonale rettsdannelser, som reiser større konstitusjonelle problemer. Et annet eksempel er trinnhøydeprinsippet, som står sentralt i den konstitusjonelle retten, og som kan kontrasteres mot de spesielle rangordninger som EØS-loven § 2 og menneskerettighetsloven§ 3 innfører.
Forbindelsen mellom folkerett og EØS-rett blir spesielt tett. EU-retten kan gjøres til folkerettslige forpliktelser for Norge gjennom vedtak i EØS-organene. EØS-retten er gjort til intern rett gjennom lovgivning.
De tre fagområdene har endelig til felles at de bringer et internasjonalt, derunder komparativt (rettssammenlignende), perspektiv inn i rettsstudiet.
Emnet har flere forbindelser til emnet JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant. På den ene siden blir stoffet til examen facultatum illustrert og levendegjort gjennom studiet av statsforfatningsrett, folkerett og EØS-rett. Dette gjelder i særdeleshet den rettsfilosofiske delen av examen facultatum, men også stoffet om rettens forhold til noen nyere trekk ved samfunnsutviklingen, om profesjonsetiske perspektiver og om språk- og argumentasjonsteori blir lettere å få grep på såfremt stoffet blir satt i forbindelse med konkrete rettsregler i statsforfatningsrett og internasjonal rett. På den annen side berikes studiene av de juridiske enkeltfagene i emnet av de refleksjoner, samfunnstrekk og perspektiver som blir presentert i stoffet til examen facultatum.
Forbindelsen mellom dette og emnet JUS2211 - Forvaltningsrett, som tilbys i påfølgende semester av jusstudiet, blir enda tettere. Kjennskap til og forståelse for reglene som behandles i statsforfatningsretten, er på mange måter en forutsetning for å sette rettsreglene i (særlig) den alminnelige forvaltningsrett inn i sin rette faglige kontekst. Samtidig setter folkerett og spesielt EØS-rett på enkelte punkter rammer for alminnelig forvaltningsrett, skjønt først og fremst for spesiell forvaltningsrett, som miljørett og velferdsrett.
Hva lærer du?
Læringsmålene for emner i rettsstudiet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav for det aktuelle emnet.
Hovedformålet med undervisning og eksamen i JUS2111 Statsforfatningsrett og internasjonal rett er at studenten skal ha oversikt over tankegang og struktur i emnet og kunne bruke rettsreglene i fagene på forsvarlig vis. Det innebærer å ha evne til å oppdage hva rettsspørsmål går ut på, stille rettsspørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til...
- å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen og...
- å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays.
Bestemmelser om krav til kunnskaper som skal ligge til grunn for slike drøftinger er inntatt hvor hvert enkelt fagområde, se nedenfor.
I tillegg til denne basiskompetansen oppøves mer spesifikke muntlige og skriftlige ferdigheter.
Les mer om hva du lærer om fagområdene i emnet:
Opptak og adgangsregulering
Id eksisterer ikke i fellestekstenEmnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.
For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Id eksisterer ikke i fellesteksten- Bestått eksamen i EXPHIL03 - Examen philosophicum
- Bestått eksamen i JUS1111 - Privatrett I (alternativt bestått eksamen i JUR1000 - 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
Anbefalte forkunnskaper
Gjennomført JUS1211 - Privatrett II
Overlappende emner
20 studiepoeng overlapp mot JUR2000 - 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt), 20 studiepoeng overlapp mot JUROFFG - Offentlig rett grunnfag (nedlagt), 5 studiepoeng overlapp mot EURO2100 - EØS-regelverket; innhold og betydning for nasjonal handlefrihet (nedlagt) og 5 studiepoeng overlapp mot EURO2101 - EØS-regelverket; innhold og betydning for nasjonal handlefrihet.Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Masterprogrammet i rettsvitenskap. Regelen gjelder fra og med vår 2013.
Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med jusseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.
Undervisning
Forelesninger, kurs, oppgavegjennomgang, problembasert læring (PBL). Les mer om PBL her
Emnet inneholder et obligatorisk arbeidskrav i form av deltakelse på kurs i bruk av databaser for folkerettslige og EØS-rettslige kilder. Gjennomført og godkjent øvelse er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Kurset gis ved Fakultetsbiblioteket.
Les mer om obligatorisk undervisning
Obligatorisk undervisning er konsentrert til en kortere periode.
Adgang til undervisning
Id eksisterer ikke i fellestekstenRegler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Se programbeskrivelse for Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år) om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.
Eksamen
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen (evt. før sensur gis). Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.
6 timer skriftlig skoleeksamen.
Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.
Hjelpemidler
Id eksisterer ikke i fellestekstenOversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen
Eksamensspråk
Id eksisterer ikke i fellestekstenEksamensoppgaven gis på norsk, den kan besvares på norsk, dansk eller svensk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Id eksisterer ikke i fellestekstenDet arrangeres ikke utsatt prøve i emnet. Kandidater med gyldig forfall til eksamen har anledning til å gå opp til eksamen påfølgende semester.
Trekk fra eksamen
Id eksisterer ikke i fellestekstenEn student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
I tillegg til tregangersregelen vil kvoteordningen for jusstudiet ytterligere begrense mulighetene til gjentak av eksamen. Les i studieprogramsbeskrivelsen om begrensninger i adgangen til gjentak av eksamen
Tilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.