print logo

JUS2211 - Forvaltningsrett

Kort om emnet

Emnet består av følgende fagområdet:

  • Alminnelig forvaltningsrett (15 stp)
  • Velferdsrett (8 stp)
  • Miljørett (7 stp)

Emnet formidler god forståelse av de grunnleggende sidene av fagene som inngår.

Det er flere forbindelser mellom fagene i emnet. I alminnelig forvaltningsrett behandles reglene som er felles for forvaltningsorganer og felles for virksomhet som forvaltningen driver. Disse reglene om krav til kompetanse, krav til saksbehandling, domstolskontroll og mer til gjelder også i miljørett og i velferdsrett, med mindre det er etablert særregler på disse områdene. I velferdsretten og i miljøretten beskrives det materielle innholdet til velferdsrettslige ordninger og miljørettslige virkemidler. Dette stoffet – som opptar mesteparten av oppmerksomheten i velferdsretten og i miljøretten – står på egne ben, og har intet motstykke i den alminnelige forvaltningsretten. Andre sider av velferdsretten og særlig miljøretten har tettere forbindelser til alminnelig forvaltningsrett. Enkelte alminnelige forvaltningsrettslige temaer blir forfulgt i velferdsretten og spesielt i miljøretten. Velferdsretten og miljøretten inneholder videre regler for blant annet saksbehandling og domstolskontroll som avviker fra de alminnelige forvaltningsrette reglene, og som er egnet til å sette de alminnelige reglene i relieff.

Også mellom emnet forvaltningsrett og examen facultatum, og mellom emnet forvaltningsrett og emnet statsforfatningsrett og internasjonal rett, som begge deler ligger til 1. semester, er det flere forbindelser.

På den ene siden blir stoffet til eksamen facultatum illustrert og levendegjort gjennom studier av rettsreglene i alminnelig forvaltningsrett, i miljørett og i velferdsrett. I særdeleshet blir den rettsfilosofiske delen det, men også stoffet som gjelder rettens forhold til noen nyere trekk ved samfunnsutviklingen samt de profesjonsetiske perspektivene blir lettere å få grep på såfremt disse trekkene og perspektivene blir satt i forbindelse med konkrete rettsregler i enkeltfagene i emnet forvaltningsrett. På den annen side berikes studiene av de juridiske enkeltfagene i emnet av refleksjonene, samfunnstrekkene og perspektivene som blir presentert i stoffet til examen facultatum.

I sin tur har emnet forvaltningsrett flere forbindelser til emnet statsforfatningsrett og internasjonal rett. Kjennskap til og forståelse av reglene som behandles i faget statsforfatningsrett, utgjør på mange måter grunnlaget for rettsreglene i alminnelig forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett, og dermed forutsetningen for å få satt disse enkeltfagene inn i den rette faglige konteksten. Forvaltningsretten må også ses i sammenheng med folkeretten, inkludert internasjonale menneskerettigheter og EØS-rett, som setter viktige rammer for innholdet i alminnelig forvaltningsrett, men først og fremst for miljørett og for velferdsrett.

Hva lærer du?

Læringsmålene for emner i rettsstudiet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav for det aktuelle emnet.

Hovedformålet med undervisning og eksamen i JUS2211 Forvaltningsrett er at studenten skal ha oversikt over tankegang og struktur i emnet og kunne bruke rettsreglene i fagene på faglig forsvarlig vis. Det innebærer å ha evne til å oppdage hva rettsspørsmål går ut på, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til...

  • å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen og...
  • å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays.

Bestemmelser om krav til kunnskaper som skal ligge til grunn for slike drøftinger, er inntatt for hvert enkelt fag nedenfor.
I tillegg til denne basiskompetansen oppøves mer spesifikke muntlige og skriftlige ferdigheter.

Les mer om hva du lærer om fagområdene i emnet:

Opptak og adgangsregulering

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Anbefalte forkunnskaper

Gjennomført JUS2111 - Statsforfatningsrett og internasjonal rett og JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant

Overlappende emner

30 studiepoeng overlapp mot JUR2000 - 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) og 30 studiepoeng overlapp mot JUROFFG - Offentlig rett grunnfag (nedlagt).

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.

Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Forelesninger, Kurs i forvaltningsrett (obligatorisk), kurs og problembasert læring (PBL)


Kurs i forvaltningsrett (obligatorisk):

Som et obligatorisk arbeidskrav, skal du delta på Kurs i forvaltningsrett hvor de tre siste dobbelttimene er obligatoriske. Du skal delta i gruppearbeid og levere en individuell besvarelse. Tema er saksbehandlingsreglene i forvaltningsretten.

Les om gjennomføring av obligatorisk undervisning

Obligatorisk undervisning er konsentrert til en kortere periode.

Adgang til undervisning

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Se programbeskrivelse for Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år) om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.

Eksamen

6 timer skriftlig skoleeksamen.

Eksamenstemaet kan også omfatte obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.

Hjelpemidler

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen

Eksamensspråk

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Eksamensoppgaven gis på norsk, den kan besvares på norsk, dansk eller svensk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Id eksisterer ikke i fellesteksten

Det arrangeres ikke utsatt prøve i emnet. Kandidater med gyldig forfall til eksamen har anledning til å gå opp til eksamen påfølgende semester.

Trekk fra eksamen

Id eksisterer ikke i fellesteksten

En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.

I tillegg til tregangersregelen vil kvoteordningen for jusstudiet ytterligere begrense dine muligheter for gjentak av eksamen. Les i studieprogramsbeskrivelsen om begrensninger på gjentak av eksamen

Tilrettelagt eksamen

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.

Fakta om emnet

Studiepoeng

30

Nivå

Bachelor

Undervisning

Vår og høst

Eksamen

Vår og høst

Undervisningsspråk

Norsk

Semestersider

Timeplan, pensum, eksamensdato