Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet er oppdatert og endret for vårsemesteret 2018.

Se emnebeskrivelse gjeldende til og med høst 2017

Emnet består av følgende fagområder:

  • Alminnelig forvaltningsrett (13 stp)
  • Velferdsrett (7 stp)
  • Miljørett (5 stp)
  • EØS-rett (5stp)
     

Det er flere forbindelser mellom fagene i emnet. I alminnelig forvaltningsrett gis det en oversikt over hva offentlig forvaltning er, og det gis en grundig behandling av reglene som er felles for forvaltningsorganer og for virksomhet som forvaltningen driver. Det omfatter både saksbehandlingsregler og generelle materielle regler og prinsipper. I EØS-retten behandles foruten alminnelige regler i EØS-avtalen og EU-retten, også de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. EØS-reglene har stor betydning for forvaltningen, både som generelle rammer for forvaltningens virksomhet og som sektorspesifikke krav på de aller fleste forvaltningsområder. De alminnelige forvaltningsrettslige og EØS-rettslige reglene om kompetanse, saksbehandling, domstolskontroll og mer til gjelder også innenfor miljørett og velferdsrett, med mindre det er etablert særregler på disse områdene. Særreglene har forbindelseslinjer til EØS-retten, fordi de gjennomfører direktiver og forordninger innlemmet i EØS-avtalens vedlegg i norsk rett. I velferdsretten og i miljøretten beskrives det materielle innholdet til velferdsrettslige ordninger og miljørettslige virkemidler. Dette stoffet – som opptar mesteparten av oppmerksomheten i velferdsretten og i miljøretten – står på egne ben. Enkelte alminnelige forvaltningsrettslige og EØS-rettslige temaer blir forfulgt i velferdsretten og i miljøretten. I velferdsretten og miljøretten behandles også regler for blant annet saksbehandling og domstolskontroll som avviker fra hva som følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler, og som derfor er egnet til å sette de alminnelige reglene i relieff.

Det er en rekke forbindelser mellom emnet forvaltningsrett og EØS-rett, og emnene examen facultatum og JUS2111 (statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter), som begge ligger til 1. semester.

Det er en nær forbindelse mellom statsforfatningsretten og forvaltnings- og EØS-rett. God innsikt i statsforfatningsrett gjør det enklere å forstå viktige trekk ved alle fag på 2211. Stoffet til eksamen facultatum konkretiseres og illustreres gjennom studier av rettsreglene i alminnelig forvaltningsrett, i EØS-rett, i miljørett og i velferdsrett. Det gjelder så vel den den rettsfilosofiske delen som behandlingen av rettens forhold til nyere trekk ved samfunnsutviklingen samt de profesjonsetiske perspektivene. Det gir en økt forståelse både av fagene på 2111 og ex fac og på 2211 de mer generelle filosofiske, etiske og samfunnsvitenskapelige perspektivene blir satt i forbindelse med konkrete rettsregler i enkeltfagene i emnet forvaltningsrett og EØS-rett. Samtidig berikes studiene av de juridiske enkeltfagene i emnet av refleksjonene, samfunnstrekkene og perspektivene som blir presentert i stoffet til examen facultatum.

Emnet forvaltningsrett har flere forbindelser til emnet statsforfatningsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter. Kjennskap til og forståelse av reglene som behandles i statsforfatningsretten, utgjør på mange måter grunnlaget for rettsreglene i alminnelig forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett, og er dermed en forutsetning for å sette disse enkeltfagene inn i den rette faglige konteksten. Forvaltningsretten må også ses i sammenheng med folkeretten, inkludert internasjonale menneskerettigheter, som setter viktige rammer for innholdet i alminnelig forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Etter endt emne skal studenten ha god forståelse av de grunnleggende sidene ved forvaltningsrett, EØS-rett, velferdsrett og miljørett og for sammenhengen mellom disse.

Ferdigheter

Studenten skal etter endt emne kunne bruke rettsreglene i EØS- og offentligrettslige fag på faglig forsvarlig vis ved å føre muntlige og skriftlige juridiske resonnementer basert på anerkjent juridisk metode. Det innebærer å identifisere rettsspørsmål, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til:

  • å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen, og
  • å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays.

Generell kompetanse

Etter endt emne skal studenten kunne arbeide med forvaltningsrettslige spørsmål i forvaltningsorganer og andre institusjoner, domstoler og advokatvirksomhet.

Les mer om hva du lærer om fagområdene i emnet:

Opptak og adgangsregulering

Emnet inngår i studieprogrammet Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Du søker opptak til studieprogrammet gjennom Samordna opptak.

For å delta på emnets kurs-/seminarundervisning må du søke om plass via Studentweb innen gitte frister.

Overlappende emner

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.

Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Forelesninger, kurs oppgavegjennomgang og problembasert læring (PBL)

Emnet inneholder et obligatorisk arbeidskrav i form av deltakelse på kurs i bruk av databaser for EØS-rettslige kilder. Gjennomført og godkjent øvelse er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Kurset gis ved Fakultetsbiblioteket.

Les mer om obligatorisk undervisning

Obligatorisk undervisning er konsentrert til en kortere periode.

Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav på emnet JUS2211 foreldes ikke.

Adgang til undervisning

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Se programbeskrivelse for Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år) om gjentak av obligatorisk undervisning som ikke er godkjent, eller etter stryk ved eksamen.

Eksamen

Eksamen i emnet består av tre deler:  

  • En semesteroppgave med ordgrense på 6000 ord
  • 4 timer skriftlig digital skoleeksamen. 
  • En justerende muntlig eksamen (ca. 20 min), en presentasjon av den innleverte semesteroppgaven som forsvarer og utdyper oppgaven

Det settes en endelig karakter for emnet som helhet, skoleeksamen teller 60 % og semesteroppgaven med justerende muntlig teller 40 % av endelig karakter. Delkarakterene vil fremkomme på karakterutskrift og vitnemål. Endelig karakter beregnes automatisk av databasesystemet på bakgrunn av at bokstavkarakterene har følgende tallverdier: A = 65, B = 64, C = 63, D = 62, E = 61, F = 60. 

Midlertidig karakter på semesteroppgaven vil bli publisert i Studentweb før muntlig. Denne karakteren kan endres. Det er karakteren etter justerende muntlig som vil bli gjeldende delkarakter.   

Eksamenstemaet kan også omfatte obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.

Tidligere eksamensoppgaver

Veiledning for sensorer til muntlig eksamen

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Du kan påklage karaktervedtaket på semesteroppgaven og skoleeksamen uavhengig av hverandre. Dersom midlertidig karakter på semesteroppgaven er endret etter klagerunden vil det bli gjennomført en ny justerende muntlig.

Karakter fra muntlig eksamen kan ikke påklages i henhold til UH-lovens § 5-3 (5).   

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Dersom du skal gjenta dette emnet må du gjenta alle eksamenselementene i gjentakssemesteret. Du kan ikke velge å gjenta kun ett eksamenselement og kombinere det med ett annet eksamenselement fra ett tidligere semester.  

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Studenter som går på mastestudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

30

Nivå

Bachelor

Undervisning

Vår og høst

Eksamen

Vår og høst

Undervisningsspråk

Norsk