JUS4121 - Rettsøkonomi I
Kort om emnet
Emnet består i hovedsak av å utnytte samfunnsøkonomisk teori til å analysere virkninger av eksisterende og alternative rettsregler, særlig i forbindelse med vurdering av reelle hensyn. Faget har derved ambisjon om å bidra til å bestemme gjeldende rett og til å klargjøre rettspolitiske spørsmål. Siden rettens virkninger står sentralt, kan faget bidra til innsikt i konsekvenser av rettslige avgjørelser og til forståelse av rettsutviklingen.
Enkel markeds- og velferdsteori presenteres og brukes til å drøfte hvorvidt visse rettsreglers formål kan oppnås gjennom foreskrevne virkemidler. For å forstå rettens virkninger legges det her vekt på å forklare hvordan forskjellige aktører tilpasser seg rettsreglene, og hvordan sluttresultatene oppstår gjennom samhandling mellom aktørene. Transaksjonskostnadenes betydning for samhandling og ressursutnyttelse beskrives.
Teoriene brukes til å studere i hvilken grad forskjellige privatrettslige regler bidrar til effektiv utnyttelse av forskjellige ressurser. Innen tingsretten dreier det seg bl.a. om virkninger av forskjellige eiertyper og regler for erverv, innen erstatningsretten om virkninger av culpa og objektivt ansvar, og innen kontraktsretten om virkninger av forskjellige markedstyper, erstatningsregler og utfylling av kontrakter. Også visse fordelingsvirkninger analyseres.
Som innledning til en offentligrettslig del presenteres relevansen av rettsøkonomiske analyser i forbindelse med statens tre former for myndighetsutøvelse: lovgivning, forvaltning og dømmende virksomhet.
Et sentralt tema er hvordan skatteregler påvirker folks adferd og velferd. Et annet tema er i hvilken grad en sanksjonstrussel bidrar til at personer og bedrifter holder seg innenfor lovens ramme. Videre behandles faktorer som påvirker omfanget av prosesser og spørsmål knyttet til bevisbedømmelse. En rekke analyser av miljørettslige spørsmål viser at rettsøkonomi favner både privatrettslige og offentligrettslige emner og at rettsøkonomiens generelle analysemetoder således har en fagovergripende funksjon i studiet.
Emnet er flyttet fra 7. til 8. semester i rettstudiet f.o.m. våren 2013. Les mer om endringen
Hva lærer du?
Læringsmålene for emner i rettsstudiet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav for det aktuelle emnet.
Det er en generell målsetning at studentene skal kunne analysere visse virkninger av rettigheter og plikter på forskjellige rettsområder.
Det kreves god forståelse av følgende temaer:
- Enkel markeds- og velferdsteori
- Transaksjonskostnadenes betydning for valg av rettsregler
- Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse, særlig i tilknytning til skatterett, strafferett og miljørett.
Opptak og adgangsregulering
Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå. Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Vår 2013:
- Bestått eksamen i EXPHIL03 - Examen philosophicum
- Bestått eksamen i JUS1111 - Privatrett I og JUS1211 - Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR1000 - 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Bestått eksamen i JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
- Bestått eksamen i JUS2111 - Statsforfatningsrett og internasjonal rett og JUS2211 - Forvaltningsrett (alternativt bestått eksamen i JUR2000 - 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P - Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap)
- Bestått eksamen i JUS3111 - Formuerett I (alternativt bestått eksamen i JUR3000 - 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
Høst 2013 og framover:
- Bestått eksamen i EXPHIL03 - Examen philosophicum
- Bestått eksamen i JUS1111 - Privatrett I og JUS1211 - Privatrett II (alternativt bestått eksamen i JUR1000 - 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt))
- Bestått eksamen i JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant (se også forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 3.6 nr.4)
- Bestått eksamen i JUS2111 - Statsforfatningsrett og internasjonal rett og JUS2211 - Forvaltningsrett (alternativt bestått eksamen i JUR2000 - 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR2000P - Privatisteksamen i 2. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap)
- Bestått eksamen i JUS3111 - Formuerett I, JUS3211 - Formuerett II og valgemne på bachelornivå fra 3. studieår i jusstudiet (alternativt bestått eksamen i JUR3000 - 3. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap (nedlagt) eller JUR3000P - Privatisteksamen i 3.avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap)
Anbefalte forkunnskaper
Våren 2013:
Gjennomført JUS3211 - Formuerett II og et valgemne på bachelornivå fra 3.studieår i jusstudiet.
Høsten 2013 og framover:
Gjennomført JUS4211 - Prosess og strafferett
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot JUR4000 - 4. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap og 10 studiepoeng overlapp mot JURPFDEL - Fellesdelen av det juridiske profesjonsstudiet (nedlagt).Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.
Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.
Undervisning
Forelesninger og kursundervisning
Adgang til undervisning
Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen
Eksamen
4 timers skriftlig skoleeksamen.
Eksamenstema kan også omfatte obligatoriske og anbefalte forkunnskaper for emnet.
Hjelpemidler
Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven gis på norsk, kan besvares på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Det arrangeres ikke utsatt prøve i emnet. Kandidater med gyldig forfall til eksamen har anledning til å gå opp til eksamen påfølgende semester.
Trekk fra eksamen
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
I tillegg til tregangersregelen vil kvoteordningen for jusstudiet ytterligere begrense dine muligheter for gjentak av eksamen. Les i studieprogramsbeskrivelsen om begrensninger på gjentak av eksamen
Tilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.
Annet
Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.