Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Siktemålet med faget er å gi studentene anledning til å se retten i et videre perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten og rettssosiologien.

Det gis plass til nordiske sosiologer, jurister og rettssosiologers ulike tilnærminger til faget. Dette gjelder ideer om hvordan rettssosiologisk kunnskap produseres, om rettens formater og formål, samt spørsmålet om hva rettsosiologi egentlig er for?

Du blir introdusert for grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver på retten med fokus på rettsliggjøring, rasjonalitet, makt og kjønn.

Faget anlegger et profesjonssosiologisk blikk på jussens aktører og praktisering av juss. Fremveksten av advokatrollen, grunnleggende dilemmaer for dommere og kvinnenes inntog i jussen, gis særlig fokus. 

Faget fokuserer på forholdet mellom velferd og medborgerskap. En innføring i klassisk perspektiver i nordisk rettssosiologi kombineres med analyser av rettighetskamper og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Kjønn belyses særlig. Tilgangen til rettshjelp er et annet viktig tema.

Faget belyser også aspekter ved rettens globalisering. Viktig her er begrepet rettspluralisme som et trekk ved retten i moderne samfunn, hvor en enhetlig nasjonal rett blir utfordret på flere måter. Kritisk oppmerksomhet rettes også mot fremveksten av internasjonale domstoler og organisasjoner som skal håndtere miljøproblematikk, menneskerettigheter, handel, krigsoppgjør, migrasjonsstrømmer og så videre.

I rettssosiologien er forholdet mellom rett, politikk og administrasjon et grunnleggende tema. Debatten om rettsliggjøring i kjølvannet av Makt- og demokratiutredningen belyser sider ved dette. Den historiske og nåtidige utviklingen av samenes rettigheter belyser viktige sider ved Norge som multi-etnisk samfunn.

Du vil også lære om ulike perspektiver på konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur. Fokus gis her til forholdet mellom klassiske rettssosiologiske perspektiver på «konflikttyveri» og nåtidens rettslige rammeverk for å ivareta og mektig gjøre ofre, samt hva som er rettens grenser i forhold til å skape rettferdighet. Forholdet mellom straff og forvaltningspraksis, og straff og barns beste blir problematisert. Faget vil også bidra til forståelse av forholdet mellom retten og angrepet den 22 Juli 2011 og konsekvensene for norsk rettskultur.

Hva lærer du?

Læringsmålene for emnet omfatter obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten skal ha god forståelse av:

  • Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Luhmann)
  • Utviklingen av nordisk rettssosiologi.
  • Rettssosiologiske temaer som: forhold mellom rett og makt, rettsliggjøring, rettspluralisme, konfliktløsningsordninger, og den juridiske profesjon.

                  

Ferdigheter

Studenten skal:

  • kunne presentere, drøfte og sammenligne rettssosiologisk teori og empirisk forskning.

  • kunne belyse retten og rettslig baserte ordninger i et samfunnsmessig perspektiv, basert på rettssosiologisk teori og forskning.

  • vise evne til kritisk refleksjon om retten, rettslig baserte ordninger, rettssosiologisk teori og forskning.

     

    Generell kompetanse

  • Studenten skal kunne formidle og drøfte sentralt fagstoff om rettssosiologiske teorier, problemstillinger og empiriske undersøkelser skriftlig.

Opptak og adgangsregulering

Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå. Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene.

Overlappende emner

Foreldelse av tidligere eksamen
Juseksamener eldre enn 10 år vil ikke godskrives i Rettsvitenskap (jus) (master - 5 år). Regelen gjelder fra og med vår 2013.

Det gjøres følgende unntak:
Hvis slike eldre eksamener inngår sammen med juseksamener som er yngre enn 10 år, vil de kunne godskrives i studiet.

Undervisning

Forelesninger og kursundervisning.

Adgang til undervisning

Regler for Adgang til undervisning finner du i programbeskrivelsen

Eksamen

4 timers skriftlig skoleeksamen. Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital.

Eksamenstema kan også omfatte problemstillinger fra anbefalte og obligatoriske forkunnskaper for emnet.

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler

Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Studenter som går på mastestudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Som en del av prosjektet Digital eksamen vil alle kandidater som avlegger eksamen bli invitert til å evaluere eksamensgjennomføringen.

Annet

Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Vår og høst

Eksamen

Vår og høst

Undervisningsspråk

Norsk

Det blir også undervist på andre skandinaviske språk.