Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Faget rettsfilosofi er internasjonalt i sin karakter og går historisk tilbake så langt vi har skriftlige overleveringer. Faget har enkelte hovedemner som går igjen opp gjennom historien og på tvers av rettssystemer:

Rett og normativitet

Ett hovedemne er analyse av grunnbegreper som er nødvendige for å forstå positivt gitte rettssystemer. Hva er regler, og hvilke typer av regler opererer vi med i rett og jus? Hvordan forholder reglene seg til andre former for normativitet, som verdier og rettigheter? Og hva skiller normativitet i det hele fra beskrivelser?

Grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag

Lar det seg gjøre å bringe den uoverskuelige mengden av enkeltregler ned til visse grunnleggende prinsipper og verdier, som kan hjelpe oss til å lære, huske og  anvende enkeltreglene? Hva kan være grunnleggende prinsipper og verdier som preger et rettssystem som det norske? I forbindelse med verdiene kommer vi inn på avveiningers rolle i jusen og spørsmålet om jusens objektivitet. I flere av de spørsmålene som nå er nevnt, har rettsfilosofien også en side til faget rettskildelære og kan ses som en grunnlagsdiskusjon i forhold til dette faget.

Rett og praktisk fornuft

Hvilke muligheter har vi for å erkjenne og diskutere rettsreglenes godhet? Er rett lik makt, eller rår vi over kriterier til vurdering og kritikk av positiv rett? Dette kan vi i kortform kalle spørsmålet om “rett og praktisk fornuft”. Å hevde at vi har en spesifikt praktisk fornuft betyr at vi gjennom refleksjon over oss selv og vårt forhold til hverandre kan etablere målestokker til vurdering og kritikk av positiv rett. Hva som er god rett, kan da vise seg å være forskjellig fra oppfatningene til de som har mest makt. Spørsmålet om rett og praktisk fornuft melder seg dels i alminnelig rettspolitisk og samfunnspolitisk debatt, og dels i samfunnsmessige krigs- og krisesituasjoner. Tre hovedposisjoner har vist seg å gå igjen i diskusjonene:

  1. Benektelse av at vi rår over en praktisk fornuft. Skandinavisk rettsrealisme er her et sentralt typetilfelle.
  2. Utilitarisme, hvor den praktiske fornuft settes lik nyttetenkning.
  3. Fornuftsbasert naturrett. Kantiansk rettsfilosofi er her den sentrale posisjon.

Rett, jus og språk

Hva er forholdet mellom juristers utsagn de lege lata (deres utsagn om hva som er rett) og de grunnleggende utsagnstyper: er utsagn de lege lata deskriptive, normative eller sammensmeltet deskriptive og normative? Andre sentrale emner i rettens og jusens forhold til språk er forholdet mellom rettsnorm og rettskildefaktor; forholdet mellom begreper i rettsregler og begreper om rettsregler; definisjoners rolle i retten og i juridisk tenkning; og forholdet mellom juridisk tolking og filosofiske tolkingsteorier.

Rettspositivismedebatt

Debatt om «rettspositivisme» har i perioder fått mye oppmerksomhet i rettsfilosofien. Hva som er debattenes spørsmålsstilling er ikke alltid klart. Dette kan bare avklares gjennom analyse av de enkelte debatter. Det sentrale eksempel på rettspositivismedebatt i nyere tid er diskusjonen mellom Ronald Dworkin, på den ene side, og Herbert Hart og hans etterfølgere på den annen.

Rettsfilosofisk refleksjon

I rettsfilosofi som i all filosofi bør vi gjennomgående reflektere over statusen av egne utsagn: Hvilke kriterier og fakta (i videste og filosofisk mest åpne forstand) er
relevante til vurdering av holdbarheten av eget utsagn, dvs. hva slags utsagn setter jeg fram? En slik kritisk-refleksiv spørsmålsstilling og et begrunnelsesperspektiv er en gjennomgående linje i rettsfilosofien.

Hva lærer du?

Studenten skal få kunnskap om hovedspørsmål og hovedteorier som går igjen i refleksjon over hva rett og jus er. Emnet skal gi studenten en fordypet kompetanse til selvstendig og kritisk behandling av begreper og argumenter de kan møte i juridisk virksomhet.

Opptak og adgangsregulering

Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå. Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene.

Overlappende emner

5 studiepoeng overlapp mot JUS5500 - Allmenn rettsteori

Ved en eventuell overlapp: Hvis du avlegger JUS4123 som et semi-obligatorisk emne i Master i rettsvitenskap, vil studiepoengene trekkes fra emnet JUS5500.

Undervisning

Forelesninger og kurs.

Eksamen

4 timers skriftlig skoleeksamen. Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital.

Eksamenstema kan omfatte problemstillinger fra obligatoriske og anbefalte forkunnskaper.

Tidligere eksamensoppgaver

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Studenter som går på mastestudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Semi-obligatorisk emne eller valgemne

Emnet kan inngå i graden Master i rettsvitenskap som semi-obligatorisk emne på 4. studieår. Emnet kan også inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på enten 4. eller 5. studieår.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Vår og høst

Eksamen

Vår og høst

Undervisningsspråk

Norsk