JUS5550 – Helserett
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Helseretten omfatter lovbestemte rettigheter og plikter i forbindelse med medisinsk behandling og annen helsehjelp. Eks. hvilke rettigheter den enkelte har i forbindelse med somatisk eller psykisk sykdom.
Rettigheter dreier seg om tilgangen til helsehjelpen, kravene til helsehjelpen og til informasjon – og hvordan pasienten og pasientopplysninger skal behandles. Helsetjenesten lagrer omfattende opplysninger om hver enkelt som brukes i helsehjelpen og til andre formål.
Emnet Helserett tar for seg de sentrale rettighetene, samtykkeordninger, det vil si hva som ligger i et samtykke og hvilke krav som stilles til kompetanse, og regler for tvang. Eks. når behandling blir gitt selv om personen motsetter seg hjelp.
Emnet tar for seg klageordninger og de forvaltningsorganer som skal ta stilling til om helsehjelpen er i samsvar med loven, tilsynssystemet og erstatningsordninger.
Plikter som påhviler helsepersonell, eier og tilbyder av helsetjenesten korresponderer til en viss grad med rettigheter. I dette emnet gis det en oversikt over hvordan helsetjenesten er organisert og plikter på de ulike nivåene. Det omfatter krav til hvordan behandlingsvirksomheter er innrettet og plikter til å sørge for at helsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet, samt hvordan tilbudet skal fordeles (rettferdig og likeverdig) og utvikles på bakgrunn av ny kunnskap og tilgangen til nye teknologier.
Menneskerettigheter og EU/EØS-retten har fått gradvis større betydning innenfor helseretten og behandles i dette emnet. Dette omfatter reguleringer av hvordan mennesket, biologisk materiale og personopplysninger skal behandles i forbindelse med helsehjelp, folkehelsearbeid (smittevern) og helseforskning. Hovedvekten i emnet legges på reguleringer av helsehjelp. Studentene vil få en viss innsikt i reguleringer av folkehelsearbeid og helseforskning.
Ønsker du faglig fordypning på masterprogrammet i rettsvitenskap? Emnet inngår i profilen Individvern, rettsstat og velferd.
Hva lærer du?
Kunnskap
Studenten får god kunnskap om de fem hovedtemaene som behandles innenfor dette emnet. Dette gjelder innholdet i:
-Retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp og plikter for å oppfylle retten.
-Retten til informasjon, medvirkning og samtykkeordninger og samtykkekompetanse.
-Grunnlaget for tvang i somatisk og psykisk helsetjeneste.
-Retten til konfidensialitet og plikter i forbindelse med behandling av pasientopplysninger som taushetsplikt, meldeplikt og dokumentasjonsplikt.
-Rettsvirkninger og rettslige systemer: Helsetilsyn, erstatningsordning og straff.
Studenten får god kunnskap i helserettens begreper, kilder, metode som grunnlag for kunnskapen om disse emnene. Det legges vekt på å behandle sammenhenger og ulikheter når det gjelder nasjonale og overnasjonale reguleringer og kildebruk.
Ferdigheter
Studenten lærer seg å:
-Identifisere rettslige spørsmål.
-Bruke de rettslige kildene for å løse rettslige spørsmål.
-Vurdere hvilke forvaltningsorganer som bør ta stilling til rettslige spørsmål.
-Reflektere over håndhevelsen av regelverket.
-Vurdere hvordan lovene bør videreutvikles.
Studenten skal kunne bruke helselovene og andre rettskilder, blant annet overnasjonale kilder, til å vurdere rettslige spørsmål. Det å identifisere rettslige spørsmål er relevant på generell basis og er særlig krevende ved nye teknologier.
Generell kunnskap
Studenten får økt forståelse for betydningen av internasjonale menneskerettigheter og EU/EØS-retten innenfor norsk rett og i særlig grad innenfor helseretten.
Studenten opparbeider generell kunnskap om utfordringer som oppstår når de faktiske forholdene er komplekse og endret sammenlignet med da loven ble vedtatt. Studenten får en forståelse for de rettslige utfordringene som oppstår i forbindelse med innføring av nye teknologier som kunstig intelligens, genterapi og persontilpasset medisin.
Studenten får generell kunnskap om rettigheter og lovgivningslære.
Dagsaktuelle temaer vil bli benyttet for å belyse rettslige problemsstillinger. I emnet brukes personer innenfor fagfeltet til intervjuer og formidling i tillegg til boken Helseretten. Det legges ut videomateriell ol.
Opptak og adgangsregulering
Du kan melde deg til dette emnet dersom du er registrert student ved Universitetet i Oslo og har avlagt forkunnskapskravene her. Har du avlagt forkunnskapskravene ved annen utdanningsinstitusjon må du søke opptak til valgemner på masternivå. Alle søkere må oppfylle forkunnskapskravene.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Studenter må fylle ett av disse kravene:
- Bestått 1. - 3. studieår i masterstudiet i rettsvitenskap (eller eksamener som kvalifiserer for fritak for disse) eller
- Fullført masterstudium i rettsvitenskap ved UiO (profesjonsstudium) eller tilsvarende.
Du er unntatt fra forkunnskapskravene hvis du har opptak til et annet masterprogram ved UiO der juridiske valgemner er integrert i studieprogrammet.
Anbefalte forkunnskaper
Minst tre års jusstudier.
Merk at undervisning og pensum er utarbeidet for emnet på masternivå. Imidlertid er læringskrav på dette emnet justert for studenter på bachelornivå (JUROFF1550).
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp mot VALHELSE – Helserett (nedlagt)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUXHELSE – Helserett (nedlagt)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUR1550 – Helserett (BA)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUVOHELSE
- 10 studiepoeng overlapp mot JUR5550 – Helserett (nedlagt)
- 10 studiepoeng overlapp mot JUROFF1550 – Introduksjon til helserett (videreført)
Undervisning
Forelesninger. Det utarbeides undervisningsmateriale.
Eksamen
Emnet har 4-timers hjemmeeksamen.
Bruk av kilder og regler for sitering:
Gjør deg kjent med bruk av kildehenvisning og sitering i juridiske tekster. Bruk av andres materiale på eksamen uten å henvise på en riktig og tydelig måte kan bli ansett som fusk eller forsøk på fusk. Du må henvise til alle kilder du bruker.
Eksamensbesvarelsen må være ditt eget selvstendige arbeid. Kandidater har ikke lov til å kommunisere om eksamensspørsmål eller dele notater eller deler av eksamensbesvarelser.
Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Sensorveiledning
Det juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Ta eksamen på nytt
- Egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen for studenter på masterstudiet i rettsvitenskap
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Studenter som går på masterstudiet i rettsvitenskap har egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
Annet
Dette emnet er på master-nivå. Vi tilbyr også emnet på bachelor-nivå (10 studiepoeng), se JUR1550 – Helserett (BA). Se oversikten over om overlappende emner. Ved overlapp vil vekttallsreduksjonen registreres på bachelor-emnet.