Tidligere eksamensoppgaver for JUR1901 og JUS5901 - Rettshistorie

Dette emnet endret emnekode fra JUR5900 til JUR5901 høsten 2008, og JUR5901 til JUS5901 høsten 2011. Endringen medførte en redusering av studiepoeng fra 15 til 10, men læringskravene forble de samme.

Høst 2019

JUS5901 og JUR1901

Den norske grunnloven bygger bla.a. på folkesuverenitetsprinsippet. Hva innebærer dette prinsippet, og hvordan fremkommer det i teksten til 17. mai-grunnloven?  

Høst 2018

JUS5901 og JUR1901

Redegjør for den norske vetostriden på 1800-tallet. 

Høst 2017

Høst 2016

Høst 2015

JUS5901:

Gjør rede for forholdet mellom forfatning og unntakstilstand, derunder også utviklingen av den konstitusjonelle nødretten i norsk statsrett.

JUR1901:

Gjør rede for de karakteristiske trekkene ved det moderne forfatningsbegrepet rundt 1800 og hvorledes dette viste seg i den norske Grunnloven 1814.

 

Høst 2014

JUS5901:

1. Gjør kort rede for forholdet mellom politikk og juss i norsk statsrettshistorie på 1800-tallet.

2. Gjør rede for debattene på Riksforsamlingen på Eidsvoll om Stortingets organisasjon og myndighet.

Begge oppgaver skal besvares, men hovedvekten skal legges på oppgave nr 2.

JUR1901:

1. Gjør rede for debattene om riksrettsinstituttet på 1800-tallet: Var det en straffedomstol eller en konstitusjonsdomstol?

2. Gjør rede for Stortingets rolle ved unionsoppløsningen i 1905

Begge oppgavene skal besvares.

Høst 2013

JUS5901:

Riksretten i norsk forfatningshistorie 1814-1884

JUR1901:

1. Gjør rede for tilkomsten av unionen mellom Sverige og Norge i 1814: Fra Kieltraktaten til Novembergrunnlov og kongevalg

2. Gjør rede for hvorfor grunnlovskonservatismen oppstod rundt 1820

Begge oppgaver skal besvares og teller like mye.

Høst 2012

Oppgaven skal besvares av både master og bachelor kandidater

1. Gjør rede for de viktigste forfatningshistoriske hendelsene i Norge 1814
2. Gjør rede for forholdet mellom den personlige kongemakten og statsrådet fra 1814 til 1884
3. Gjør kort rede for hva Riksrettssaken i 1884 dreide seg om.

Alle tre oppgavene skal besvares.

Høst 2011

1 . Den historiske bakgrunnen for Eidsvollsgrunnloven
2.  Stortingets rolle i unionsoppløsningen i 1905

Begge oppgaver skal besvares.

TIdligere eksamensoppgaver for JUR1901 og JUR5901

Høst 2010

Gjør rede for kong Carl Johans forslag til endringer av Grunnloven og Stortingets reaksjon på forslagene. Gjør også rede for grunnlovskonservatismen på første halvdel av 1800-tallet.

Høst 2009

Fra norsk statsforfatningshistorie:
1. Gjør rede for bakgrunnen for Eidsvollforsamlingen i 1814
2. Gjør rede for bakgrunnen for unionsoppløsningen i 1905, med særlig vekt på Stortingets rolle og den endrete konstitusjonelle rolle Stortinget fikk fra 1814 til 1905

Begge spørsmål skal besvares.

Høst 2008

1. Gjør rede for de viktigste historiske begivenhetene som førte frem til vedtakelsen av grunnloven på Eidsvoll i mai 1814

2. Gjør rede for debattene på den grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll i 1814 om den nye grunnlovens ordning for Stortingets organisasjon og myndighet

Begge oppgavene skal besvares.

Tidligere eksamensoppgaver for JUR5900

Vår 2008

Gjør rede for kong Carl Johans forslag til endringer av Grunnloven og Stortingets reaksjon på forslagene. Gjør også rede for grunnlovskonservatismen på første halvdel av 1800-tallet.

Høst 2007

Variant Romersk rett:
"Konsensualkontraktene"

Variant Norsk statsrettshistorie
"Riksretten i norsk forfatningshistorie 1814-1884"

Vår 2007

Variant statsrettshistorie:

Gjør rede for domstolenes prøvingsrett av lovers grunnlovsmessighet, ca 1820 til ca 1930. Kommenter ulike forfatteres synspunkter på prøvingsrettens historiske bakgrunn og karakter.

Variant romersk rett:

1)Om formularprosessen i klassisk romersk tid.

2) Gjør rede for hovedpunkter i 1800-tallets debatt om "den aktualiserte pretor".

Begge spørsmål skal besvares.

Høst 2006

Variant 1 Romersk rett:

Om ekteskap, formuesforhold mellom ektefeller, umyndighet og arv i romersk familierett.

Variant 2: Statsforfatningshistorie

  1. Gjør rede for den historiske bakgrunnen for Eidsvolls- og Novembergrunnloven av 1814.
  2. Det formelle og det reelle forholdet mellom den personlige konge og hans regjering i norsk statsliv 1814-1905.
  3. Hvilken rolle spilte Stortinget ved unionsoppløsningen i 1905?

Alle tre spørsmål skal besvares.

Publisert 7. juni 2013 09:45 - Sist endret 20. jan. 2020 15:04