AST4320 – Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi

Kort om emnet

Emnet gir en oversikt over ekstragalaktisk astronomi med vekt på utvikling av strukturer på store skalaer og galaksedannelse. Den første delen av emnet tar for seg utviklingen av store strukturer fra små perturbasjoner og knytter de statistiske egenskapene til de kosmiske tetthetsperturbasjonene til de observerte statistiske egenskapene til galakser. Den andre delen av emnet fokuserer på dannelsen og utviklingen av galakser samt på forbindelsen mellom utviklingen av galakser og supermassive sorte hull. Denne delen tar for seg mange temaer som det for øyeblikket blir forsket aktivt på, slik som småskalaproblemene i modellen for kald mørk materie, stjernedannelse gjennom universets historie, dannelsen av supermassive sorte hull, supernovaer og aktive galaksekjerner.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet kan du:

• anvende Newtonsk perturbasjonsteori og forstå lineær strukturdannelse samt. de statistiske metodene som brukes til å beskrive den.
• forstå den sfærisk kollaps-modellen i strukturdannelse, både kvalitativt og kvantitativt.
• diskutere og få kunnskap om fordelingen av galakser og galaksehoper og hvordan de avhenger av de kosmiske tetthetsperturbasjonene.
• drøfte rollen til baryoner i dannelse av galakser og hvordan baryoniske feedback prosesser påvirker utvikling av galakser.
• oppnå god forståelse for baryonenes rolle i galaksedannelse.

Opptak til emnet

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer kan, etter søknad, få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Emnet har maks 25 plasser. Erfaringsmessig er det plass til alle som søker opptak til emnet innen fristen.

Anbefalte forkunnskaper

Bachelorgrad fra programmet Fysikk og astronomi (bachelor) eller tilsvarende.

Undervisning

Undervisningen strekker seg over ett semester. Det er 4 timer forelesninger og 2 timer gruppeundervisning/seminarer per uke.

Eksamen

• Én obligatorisk oppgave som vurderes med bestått/ikke bestått, og kun de med bestått kan gå opp til avsluttende eksamen. Karakteren på den obligatoriske oppgaven teller ikke med i sluttkarakteren. Les om gjenbruk av obligatoriske oppgaver.
• Ett numerisk prosjekt om kosmisk strukturdannelse, som teller 30 % av sluttkarakteren.
• En muntlig presentasjon (20-25 minutter) om et valgt tema knyttet til kursinnholdet (liste med emner vil bli delt ut). Presentasjonen teller 20 % av endelig karakter.
• En avsluttende skriftlig eksamen, som teller 50 % av den endelige karakteren. 

Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av alle delene. 

Hjelpemidler til eksamen

Du kan bruke ressurser slik som forelesningsnotater, lærebøker, artikler i litteraturen og nettressurser til innleveringene. Det er også tillatt å kommunisere med medstudenter. Du må imidlertid fullføre arbeidet selv, og kopiering av andres arbeid eller oppgaver og løsninger fra tidligere år anses som plagiat.

Ingen hjelpemidler er tillatt på avsluttende skriftlig eksamen. Du kan bruke en kalkulator som oppfyller standardkravet til UiO og formelbok av Rottmann.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven blir gitt på engelsk, og du skal besvare eksamenen på engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.