FRM2040 - Bruk av legemidler, del I
Kort om emnet
Studentene skal i dette emnet systematisk bygge kompetanse om bruk av legemidler, ved å sette sammen fagkunnskap fra flere farmasøytiske fagdisipliner (fysiologi, farmakoterapi, mikrobiologi, samfunnsfarmasi, farmakognosi). Kurset innledes med en generell del hvor det tas opp emner av generell art med betydning for riktig legemiddelbruk, som blant annet lovkunnskap, farmasøytisk omsorg og legemiddelinformasjon. Det legges særlig ved på betydningen av pasienters legemiddel-etterlevelse. Også placebo-begrepet gjennomgås grundig. I en påfølgende spesialisert del undervises det i bruk av legemidler (inkludert fysiologi, patofysiologi og sykdomsetiologi) ved sykdommer i følgende organsystemer: fordøyelsesorganer, blod- og bloddannende organer, hud. Bruk av legemidler ved infeksjonssykdommer behandles som eget tema. De ulike fagområdene undervises hovedsakelig integrert, og rundt PBL-temaer. Andre undervisningsformer benyttes mellom PBL-gruppemøtene, for å utvide og belyse PBL-temaet. Det er for hver undervisningsuke utarbeidet detaljerte målformuleringer, fordelt i kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål.
Emnet vil sammen med emnene FRM 3020 Bruk av legemidler del II og FRM 3030 Bruk av legemidler del III danne et helhetlig bilde for bruk av legemidler i Norge.
Hva lærer du?
Systematisk bygge kompetanse om bruk av legemidler ved å integrere kunnskap fra flere farmasøytiske fagdisipliner (farmakologi, samfunnsfarmasi, mikrobiologi og farmakognosi). Danne den første del av et helhetlig bilde for bruk av legemidler i Norge.
Etter gjennomgang av hvert uketema skal studentene ha tilegnet seg følgende:
Kunne beskrive de enkelte sykdommers patogenese, etiologi og symptomatologi.
Kunne redegjøre for prinsippene rundt den aktuelle legemiddelterapi.
Kunne foreslå hensiktsmessig legemiddel.
Kunne foreslå hensiktsmessig dosering av legemiddelet.
Kjenne til de viktigste "problemlegemidler" som krever spesielle forhåndsregler ved dosering og bruk.
Kunne vurdere fordeler og evt. interaksjonsrisiko ved samtidig bruk av flere legemidler.
Kunne identifisere sannsynlige bivirkninger av de aktuelle legemidler.
Kunne vurdere legemiddelterapi i relasjon til annen ikke-medikamentell behandling.
Kunne vurdere hva slags informasjon som er viktig å gi til ulike pasientgrupper for at legemiddelet skal brukes riktig.
Kunne foreta etiske vurderinger av aktuelle problemstillinger i apotekhverdagen.
Opptak og adgangsregulering
Id eksisterer ikke i fellestekstenEmnet er kun tilgjengelig for studenter som har opptak til det 5-årige masterstudiet i farmasi ved UiO.
Id eksisterer ikke i fellestekstenForkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Id eksisterer ikke i fellestekstenFor undervisning og eksamen: bestått alle tidligere emner i det 5-årige masterstudiet i farmasi t.o.m. FRM2010 og godkjent obligatoriske deler av FRM2020 og FRM2030 .
For studenter med alternativ studieplan for reseptarer til det 5-årige masterstudiet i farmasi:
For undervisning og eksamen: bestått FRM1010 og FRM2010 og godkjent obligatoriske deler av FRM1030, FRM1040 og FRM2020R.
Undervisning
Forelesninger, laboratorieøvelser, gruppearbeid, temadager, og PBL-oppgaver (problembasert læring).
Deltagelse i obligatorisk PBL-undervisning og obligatoriske laboratorieøvelser kreves godkjent for å kunne gå opp til avsluttende eksamen.
Inaktivitet og/eller for stort fravær i obligatorisk undervisning medfører at studenten ikke får sluttvurdering/eksamen.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Fire timers skriftlig eksamen med bokstavkarakter.
Hjelpemidler
Id eksisterer ikke i fellestekstenKalkulator
Eksamensspråk
Id eksisterer ikke i fellestekstenKarakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Id eksisterer ikke i fellestekstenStudenter som har strøket, har hatt gyldig forfall (sykdom og lignende) eller trukket seg under eksamen, blir automatisk meldt opp til ny/utsatt eksamen. Utsatt eksamen arrangeres enten senere i samme semester eller tidlig i påfølgende semester.
Studenter som selv melder seg av eksamen eller som som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende, periodisk evaluering av emnet.