Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Svingninger i mekanikken og i elektriske svingekretser. Resonans og Q-verdi. Bølger i mekaniske system og i elektromagnetismen. Fasehastighet og gruppehastighet. Stående og vandrende bølger. Koherens. Diffraksjon og interferens. Fourier- og wavelet-analyse. Refleksjon, brytning, dispersjon. Skinndybde. Bølgeledere. Enkel geometrisk optikk, inkludert øyets optikk.

Hva lærer du?

Læringsmål: Etter kurset skal studentene kunne:

  • gjenkjenne og bruke en matematisk svingeligning og bølgeligning og utlede disse ligningene for enkelte systemer, påpeke det begrensede gyldighetsområdet og kunne vise til svært ulike løsninger av identiske svingeligninger på grunn av ulike initial- og randbetingelser.
  • gjøre rede for hvordan flere bølger eller deler av bølger virker sammen og kunne beregne og analysere diffraksjons- og interferensfenomener og kunne gjøre rede for betingelser for at slike fenomener skal kunne oppstå.
  • beskrive og beregne hva som skjer når bølger går fra ett medium til et annet, og kunne gjøre rede for dispersjon og gruppe- og fasehastighet.
  • bruke regneregler innen geometrisk optikk for å beskrive og forklare optiske instrumenter og ved hjelp av svært enkle målinger kunne beregne omtrentlig hvilken brillestyrke en person trenger.
  • gjøre rede for et titalls fenomener vi kan observere i hverdagen som forklares som bølgefenomener, og kunne identifisere grunnleggende prinsipper, så som Fresnels prinsipp, i våre forklaringer av til dels sært ulike fenomener.
  • bruke både analytisk matematikk og numeriske metoder ved beregninger knyttet til læringsmålene nevnt ovenfor. Spesielt skal studenten kunne analyse eksperimentelle svinge- og bølgefenomener, for eksempel lyd, ved hjelp av egnede metoder.
  • innhente opplysninger på egen hånd og søke hjelp fra andre for å kunne løse en omfattende oppgave der ikke alle opplysninger er gitt av kursledelsen.
  • lage en grundig prosjektrapport som beskriver problemstilling, arbeidsmetoder, resultater og slutninger/konklusjoner på en klar måte.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse må du dekke spesielle opptakskrav:

En av disse:

  • Matematikk R1
  • Matematikk (S1+S2)

Og en av disse:

  • Matematikk (R1+R2)
  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningslære (1+2)

De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.

Anbefalte forkunnskaper

MAT1100 - Kalkulus, MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra, MAT1120 - Lineær algebra, MAT-INF1100 - Modellering og beregninger, INF1100 - Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser (videreført), FYS-MEK1110 - Mekanikk og FYS1120 - Elektromagnetisme

Overlappende emner

10 studiepoengs overlapp mot FY105, som ble undervist for siste gang våren 2003. I tillegg 3 studiepoengs overlapp mot FYS111, som ble undervist for siste gang våren 2001.

Undervisning

Det er obligatorisk oppmøte til første forelesning. Du mister plassen på emnet dersom gyldig forfall til første forelesning ikke er meldt til Fysisk institutt studieinfo@fys.uio.no før forelesningen starter!

Emnet går over et helt semester m/ 11 timer undervisningstilbud per uke (3 t forelesning og 8 t åpent regneverksted).Ukentlige obligatoriske oppgaver (totalt 14). Prosjektoppgave tilsvarende 1 uke heltidsjobb utføres i første uke i mai.

Eksamen

Minst 8 av 14 obliger må være godkjent for å få gå opp til avsluttende eksamen. Av disse må det være minst 3 + 3 + 2 godkjent innen nærmere bestemte grupper av obliger (se detaljer annetsteds). For å få bestått i emnet må man ha bestått både prosjektoppgaven og den avsluttende eksamenen.
Prosjektoppgaven teller ca. 25% av karakteren, avsluttende eksamen ca 75%.

Hjelpemidler

Godkjent kalkulator. Øgrim og Lian eller Angell og Lian: "Fysiske størrelser og enheter". Rottman: "Matematisk formelsamling". Et formelark (gjort kjent i god tid før eksamen) blir delt ut sammen med eksamensoppgavene.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Dette emnet tilbyr både utsatt og ny eksamen. Les mer:

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Periodisk emneevaluering:

- rapport fra våren 2011

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Hver vår

Eksamen

Hver vår

Undervisningsspråk

Norsk