UNIK9361 - Radar - systemer og signalbehandling

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet gir en innføring i radarens virkemåte, og spesielt den digitale signalprosesseringen som benyttes i moderne systemer. I emnet gjennomgås de viktigste prosessene som har betydning for radarens ytelse, bl.a. forplantning og refleksjon av elektromagnetisk stråling, radarligningen, bølgeformer, arrayantenner, Doppler-prosessering, deteksjonsteori og målfølging (tracking). Gjennom regneøvelser, hvor moderne numeriske verktøy brukes, får du praktisk erfaring med numeriske metoder for digital signalbehandling og for beregning av radarytelse.

 

Som ph.d.-kandidat vil du fokusere på flere avanserte temaer innen radar-fagområdet, hvor minst ett tema fordypes gjennom forskningsarbeid mot doktorgradsavhandlingen (mulige tema er blant annet passiv radar, teknikker for adaptiv beamforming og avanserte bølgeformer).

Hva lærer du?

Etter å ha fullført kurset skal du:

  • Vite hvordan en radar er bygget opp og forstå prinsippene for virkemåten.
  • Ha en grunnleggende forståelse for hvordan radarsignaler forplanter seg gjennom et medium, og mekanismene for refleksjon av signalet fra mål og uønskede refleksjoner (såkalt clutter).
  • Forstå de grunnleggende prinsippene for signalprosesseringen som gjøres i en radar.
  • Kunne anslå ytelsen til en radar ut fra oppgitte parametre, f.eks. i hvilken avstand den vil være i stand til å oppdage mål av en gitt størrelse.
  • Være i stand til å vurdere hvilken type radar som egner seg til hvilken oppgave (valg av bølgeformer, frekvensbånd, osv.).
  • Kunne bruke numeriske verktøy for å beregne radarytelse og for å simulere signalprosesseringen i en radar.
  • Ha fordypet innsikt i minst ett tema innen radar, og kunne formidle dette videre.

Opptak og adgangsregulering

Ph.d.-kandidater ved UiO søker plass på undervisningen og melder seg til eksamen i Studentweb.

Hvis emnet har begrenset kapasitet, vil ph.d.-kandidater som har emnet i sin utdanningsplan ved UiO bli prioritert. Noen nasjonale forskerskoler kan ha egne regler for rangering av søkere til emner med begrenset kapasitet.

Ph.d.-kandidater som har opptak ved andre utdanningsinstitusjoner må innen angitt frist søke om hospitantplass.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Emnet forutsetter grunnleggende matematikkunnskaper, bl.a. regning med komplekse tall, enkel Fourier-analyse og sannsynlighetsregning. Regneøvelsene tar utgangspunkt i moderne numeriske verktøy (python, matlab, octave, idl eller tilsvarende), og studenter uten erfaring med iallfall ett slikt verktøy bør påregne noe ekstra innsats her.


Enkeltkurs som gir nyttig bakgrunnskunnskap, men som ikke er nødvendige for å ha utbytte av emnet, er MAT1100 - Kalkulus, MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra, MAT-INF1100 - Modellering og beregninger, INF1100 - Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser (videreført), FYS1120 - Elektromagnetisme.

Overlappende emner

Undervisning

2 timer forelesning og 1 time regneøvelse pr. uke. Fordelingen mellom forelesninger og regneøvelser kan variere gjennom kurset.


En obligatorisk innleveringsoppgave og en fordypningsoppgave innen studenttilpasset tema må være levert og bestått før studenten kan avlegge eksamen. 

Eksamen

Avsluttende muntlig eksamen. Ved stort antall kandidater kan det bli holdt skriftlig eksamen.

En obligatorisk innleveringsoppgave, samt en fordypningsoppgave, må være bestått før studenten kan avlegge eksamen.

Ved gjentagelse av eksamen er det ikke krav om at innleveringsoppgaven må være bestått samme semester som eksamen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Ph.d.

Undervisning

Hver høst

Eksamen

Hver høst

Undervisningsspråk

Norsk (engelsk på forespørsel)