Forelesninger i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk på nettet

Dette er en serie forelesninger som gir en elementær innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og statistisk analyse. Det er en åpen ressurs som fritt kan benyttes av alle interesserte. STV1020 er revidert, og videoforelesningene dekker et gammelt pensum i faget

Forelesningene er basert på læreboka Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap av Ottar Hellevik (7nde utgave, Universitetsforlaget 2002.

1. Introduksjonsforelesning - Hva er metode?

  1. Kursopplegget
  2. Miljøkrisen: Et tema for samfunnsforskning?
  3. Kjennetegn ved samfunnsforskning
  4. Opplegget for en intervju-undersøkelse
  5. Alternativ: bruk av foreliggende materiale
  6. Alternativ: kvalitative undersøkelser
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Hvordan går en samfunnsforsker fram for å undersøke et sosialt fenomen? I forelesningsserien brukes en undersøkelse av nordmenns oppfatninger om miljøproblemene som gjennomgangs-eksempel. Utgangspunktet er intervjuer med Erik Damman, Magnar Norderhaug og Thomas Chr. Wyller. Eksempler på ulike tilnærmingsmåter og datakilder som kan brukes gjennomgås.

2. Problemstillingen

  1. Arbeidet med problemstillingen
  2. Enheter, variabler og verdier
  3. Ulike typer problemstillinger
  4. Hypoteser
  5. Årsaksmodeller
  6. Definisjoner
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Forelesningen tar opp hvordan en kan gå fram når en skal forsøke å klargjøre hva en ønsker å belyse ved hjelp av en undersøkelse. Utgangspunktet er tidligere forskning, som en kan skaffe seg oversikt over ved hjelp av et moderne bibliotek. Dernest kan en forsøke å avklare problemstillingen gjennom å definere sentrale begreper og utvikle modeller for de aktuelle sosiale fenomenene.

3. Utvelging av enheter

  1. Datamatrisen
  2. Forskningsstrategier
  3. Univers og utvalg
  4. Utvelgingsopplegg
  5. Feilmarginer
  6. Veiing av utvalget
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Som regel vil en forsker nøye seg med å undersøke et utvalg av de forholdene problemstillingen gjelder. En må for eksempel begrense seg både når det gjelder hvor mange en kan intervjue og antall spørsmål en kan stille til hver enkelt. Forelesningen diskuterer ulike strategier når det gjelder hvordan en skal begrense seg. Utvelgingsmetoder som sikrer mot systematiske skjevheter i resultatene gjennomgås, sammen med feilmarginer som angir i hvilken grad resultatene kan være påvirket av tilfeldigheter.

4. Kvantitative undersøkelser

  1. Utarbeiding av spørreskjema
  2. Intervjuing
  3. Databehandling
  4. Analyse
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Forelesningen følger gangen i et typisk kvantitativt undersøkelsesopplegg, en intervju-undersøkelse der et stort, representativt befolkningsutvalg blir stilt spørsmål med faste svaralternativer. De mange fallgruvene når det gjelder utformingen av spørsmål illustreres, og det gis eksempler på ulike intervju-teknikker.

5. Kvalitative undersøkelser

  1. Kvalitative undersøkelsers særpreg
  2. Dybdeintervju
  3. Gruppesamtale
  4. Deltakende observasjon
  5. Veksling kvalitativt-kvantitativt
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Hva skiller en kvalitativ tilnærming fra en kvantitativ undersøkelse som ble gjennomgått i forelesning 4? Eksempler på kvalitative undersøkelsesopplegg, slik som samtalepregete intervjuer og diskusjoner i grupper, eller observasjon av naturlige sosiale situasjoner.

6. Prosenttabeller

  1. Bearbeiding av variablene
  2. Indekser
  3. Prosentuering
  4. Uavhengig og avhengig variabel
  5. Multivariat analyse
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Forelesningen gjennomgår de ulike trinnene i en kvantitativ analyse basert på prosenttabeller. Før en kommer til selve analysen vil det ofte være nødvendig å omkode variabler, eventuelt lage nye ved å kombinere flere av de opprinnelige variablene. I den vanligste formen for prosenttabeller sammenliknes fordelingen på en avhengig variabel innenfor grupper som er delt inn ut fra verdi på en eller flere uavhengige variabler.

7. Prediksjons- og kausalanalyse

  1. Prediksjons- og kausalanalyse
  2. Prediksjonseffekter og samspill
  3. Kausaleffekter
  4. Analyseopplegg
  5. Dekomponering og kausalfortolking
Last ned mediefil
Last ned mediefil

I forelesningen føres diskusjonen av multivariat (to eller flere uavhengige variabler) prosenttabell-analyse videre. Prediksjonsanalyse og kausalanalyse er to analyseopplegg som skiller seg fra hverandre både når det gjelder formålet med analysen - hvilke spørsmål den skal gi svar på, og gjennomføringen - hvilke tabeller en lager og hvordan statistisk sammenheng beregnes.

8. Tolking av resultatene

  1. Tolkingsmangfold
  2. Metodologiske tolkinger
  3. Substansielle tolkinger
  4. Tolking av aldersforskjeller
  5. Noen vanlige feilslutninger
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Når resultatene skal tolkes, er utfordringen å kunne se flest mulig alternative forklaringer på tendensen, ikke godta den første som faller en inn. Dernest gjelder det å avkrefte flest mulig, slik at de gjenværende får økt sin troverdighet ved at antallet konkurrerende forklaringer minsker.

9. Statistiske mål: En variabel

  1. Beskrivende statistikk
  2. Målenivå
  3. Hva er vanlig/typisk?
  4. Hvor stor spredning/variasjon?
  5. Fordelingers form
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Hvordan karakteristiske trekk ved fordelingen på en enkelt variabel, når det gjelder hva som er typisk og hvor stor variasjon en har, kan beskrives. Hvilke beregninger som kan gjennomføres, avhenger av hvordan variablene er målt. Dette varierer fra klassifisering i gjensidig utelukkende kategorier til bruk av en skala med fast måle-enhet og naturlig nullpunkt.

10 Statistiske mål for sammenheng

  1. Prosentdifferanser
  2. Korrelasjonskoeffisienten fi
  3. Korrelasjonskoeffisienten gamma
  4. Korrelasjonskoeffisienten r
  5. Sammenhengens form
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Ulike statistiske mål som beskriver sammenhengen mellom to variabler. Hvilket en velger å bruke avhenger av hvordan variablene er målt, og av hvilken type sammenheng en ønsker å påvise.

11. Statsistiske mål for samsvar og ulikhet

  1. Samsvar mellom målinger
  2. Sammenheng versus samsvar
  3. Ulikhet mellom grupper
  4. Sammenheng versus ulikhet
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Ved siden av sammenheng kan en også være interessert i samsvaret mellom to målinger av samme variabel, eller av hvor ulik fordelingen av et ettertraktet gode er mellom grupper. Det er viktig at en velger et statistisk mål som svarer til hva den typen forhold mellom variablene en ønsker å studere.

12. Induktiv statistikk

  1. Sannsynlighetsfordelinger
  2. Induktiv statistikk
  3. Gangen i en statistisk test
  4. Type I og type II feil
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Tankegang og prinsipper for hvordan en går fram når en ønsker å bruke resultatene fra en utvalgsundersøkelse (der det er brukt sannsynlighetsutvelging) til å trekke slutninger om alle de enhetene de skal representere (universet).

13.Statistisk hypoteseprøving

  1. Binomisk sannsynlighetsfordeling
  2. Normalfordelingen
  3. Binomisk hypoteseprøving
  4. Ensidige og tosidige tester
  5. Kjikvadrattesten
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Konkrete eksempler på noen vanlige statistiske tester, der en formulerer hypoteser om ukjente egenskaper ved universet, som så testes ved hjelp av resultater fra utvalget.

14. Estimering

  1. P-verdier
  2. Estimering av konfidensintervall
  3. Konfidensintervall for %-differanser
  4. Modellbasert induktiv statistikk
Last ned mediefil
Last ned mediefil

Forelesningen gjennomgår alternative framgangsmåter når en ønsker å generalisere fra utvalgsresultater til egenskaper ved universet. I stedet for å bekrefte eller avkrefte hypoteser om universet, beregnes et intervall rundt utvalgsresultatet som det er sannsynlig at det riktige tallet for universet vil befinne seg innenfor.

Publisert 21. aug. 2015 12:00 - Sist endret 27. aug. 2015 09:42