• Studier
• Emner
• Samfunnsvitenskap
• Statsvitenskap
  • STV4448B

STV4448B - Makt, marked og institusjoner

Kort om emnet

Studiet av markedsøkonomiens institusjonelle forutsetninger har opplevd et oppsving etter den kalde krigens slutt. Tidligere ”forsvant” mange sammenligninger i skyggen av den store forskjellen mellom sentralplanlagte og mer markedsorienterte (blandingsøkonomiske) systemer. Dagens debatt om makt og institusjoner i markedsøkonomien favner mange dagsaktuelle tema: I EU diskuteres det om ”den nordiske modellen” og ”flexicurity” representerer en ideell kombinasjon av velferd, sosial likhet og vekstfremmende fleksibilitet. Et annet spørsmål som blir stadig viktigere er i hvilken grad et aksjeselskap kan holdes ansvarlig for andre forhold enn maksimal inntjening for aksjonærene (miljø, arbeidstageres rettigheter, forhold til lokalmiljøet). Hvorfor har vi fått korrupsjons- og svindelskandaler som Enron, WorldCom i USA, Parmalat i Italia og Finance Credit i Norge. Betyr det noe om selskapenes finansiering er sikret gjennom aksjemarkedet eller på andre måter? Hvilken rolle spiller fagforeninger og bransjeorganisasjoner for verdiskapingen i en økonomi? Hvilken rolle kan statsbedrifter spille? Hvorfor har lederlønninger i alt fra amerikanske gigantselskap til norske statsselskaper eksplodert de siste 10 årene? Hvor står debatten om statens rolle i en økonomi som blir stadig mer markedsdrevet? Sikrer privatisering alltid bedre kvalitet til lavere pris, eller kan privatisering av og til handle om profittering og markedsmakt i mange ulike former?

Hva lærer du?

Emnet vil gi kunnskap om variasjon i markedsøkonomiens institusjonelle forutsetninger på tvers av store og rike land som Tyskland, USA, Storbritannia, Frankrike, Japan og Norge og Norden. Litteraturen om ”Varities of Capitalism” er stor og voksende. På sitt beste kombinerer denne teoretiske innsikter i samspillet mellom politikk og økonomi med penetrerende analyser av det institusjonelle rammeverket og dets effekter i enkeltland.

Opptak og adgangsregulering

Emnet er forbeholdt studenter på masterprogrammet i statsvitenskap.

Det er mulig å søke om å bli opptatt som hospitant på dette emnet.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Bachelorprogram i statsvitenskap eller tilsvarende.

Anbefalte forkunnskaper

Bachelorprogram i statsvitenskap eller tilsvarende.

Undervisning

Undervisningssted for emnet er Universitetet i Oslo, Blindern, eller eventuelt andre undervisingslokaler i Oslo. Fronter kan bli brukt i undervisningen. Emnet er en del av det ordinære studietilbudet. Undervising vil stort sett foregå på dagtid. For detaljer, se emnets semestersider.

Emnet vil ha 10 dobbelttimer med obligatoriske forelesninger/seminarer, med to møter hver uke i undervisningsperioden. Det tas sikte på å gi 8 dobbelttimer med forelesninger og 2 med seminarundervisning til diskusjon av hjemmeoppgaver. Dette vil imidlertid kunne justeres hvis deltagerantallet tilsier det. Undervisningen foregår intensivt i en periode på 5. uker, med eksamen i den 6. uken.

Vurdering og eksamen

Du blir vurdert ut fra en hjemmeoppgave med selvvalgt problemstilling på 15-20 sider og en muntlig presentasjon av den (med kort eksaminasjon). Den muntlige delen har en samlet ramme på 15-20 minutter. Det gis én samlet karakter der oppgaven teller ¾ og presentasjonen (med eksaminasjon) ¼. For å bestå emnet må både hjemmeoppgaven og muntlig være bestått. Hjemmeoppgaven skal tematisk høre inn under emnet, og den skal ha forankring i pensum. Dette er vilkår for å bestå emnet. Tema og problemstilling skal være forhåndsgodkjent av emneansvarlig. Det gis bokstavkarakter.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet er ansvarlig for eksamensgjennomføringen og eksamenssted er Universitetet i Oslo, Blindern, eller eventuelt andre eksamenslokaler i Oslo.

Hjelpemidler

Ordbok.Ordbøker må leveres inn til instituttet for gjennomsyn minst en dag før skoleeksamen.

Eksamensspråk

Det er mulig å besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til kontaktpunkt for emnet. Om bruk av målform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.

Sensur

Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen .

Begrunnelse og klage

Se her for retningslinjer ved søknad om begrunnelser og klager

Adgang til utsatt eller ny eksamen/vurdering

Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt .

Trekk fra eksamen og antall eksamensforsøk

En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.

Tilrettelagt eksamen/vurdering

En student som har en funksjonshemming og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen. Søknad om tilrettelagt skoleeksamen sendes til Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Søknad om tilrettelegging i andre typer eksamen, sendes til emneeier/institutt.

Evaluering av emnet

Det foretas underveisevalueringer av emnet hver gang det arrangeres undervising. Det foretas en periodisk sluttevaluering hvert fjerde år.

Tilsynssensor har ansvar for vurdering av emnet, og han/hun skriver en årlig rapport.

Kontakt oss