TFF1004 - Bibelen - tekster og lesninger
Kort om emnet
Bibelen (Det gamle og Det nye testamentet) har vært, og er, en viktig tekst for kristne kirker, kristen teologi og som undertekst for store deler av vestlig kultur. I kraft av den normativitet som er blitt tilskrevet denne boksamlingen, har tekstene opp gjennom historien spilt viktige roller også for samfunnsmessige spørsmål. Derfor er det nødvendig å kunne foreta kritisk og selvstendig lesning av konkrete bibeltekster og bøker, samt å ha en god forståelse av hva det betyr at tekster regnes som hellige eller kanoniske.
På den ene siden hører bibeltekstene tydelig til i kontekster og historiske situasjoner som er svært forskjellige fra de vi kjenner i dag. På den andre siden har disse tekstene, fordi de har blitt oppfattet som hellige eller kanoniske, alltid vært lest og brukt i nye situasjoner. Denne dobbelheten er vesentlig for alle som vil forstå og bruke bibeltekstene, og den blir særlig utfordrende på grunn av lesernes ulike kontekster. Bøker fra begge Bibelens testamenter har vært lest og brukt gjennom historien i både kristne, jødiske og islamske kulturer. Når tekstene leses i vesteuropeisk kontekst i dag, taler de eksempelvis inn i et samfunn som har en sekulær grunnforståelse av virkeligheten. En slik virkelighetsforståelse er grunnleggende forskjellig fra den som tekstene opprinnelig sto i forhold til. Disse og liknende forhold gjør at et grundig vitenskapelig studium av Bibelen må inkludere ulike måter å lese og tolke bibeltekstene på. For å sette det på spissen vil ikke en bibelsk tekst være tilgjengelig før den blir lest. Det vitenskapelige studiet av ulike tolkninger og lesestrategier kalles gjerne “hermeneutikk”.
Det er leserens privilegium og ansvar å velge en god lesemåte eller lesestrategi. I møtet med den kristne Bibelen er tilfanget av lesestrategier så stort at det kan være vanskelig å danne seg en oversikt over dem og å vurdere hvilken man skal benytte. I dette emnet legger vi vekt på et samspill av tre ulike hovedstrategier for bibellesning. Den første er å fokusere på det man kaller verden bak teksten (forfatterens verden), på historiske og religionshistoriske spørsmål, hvordan tekstene ble til osv. Dette er den verden tekstene speiler. Den andre er å fokusere på verden i teksten (tekstens verden), på litterære perspektiv. Dette er den verden tekstene fremstiller. Den tredje strategien er å fokusere på verden foran teksten (leserens verden), på ulike lesninger og bruk av tekstene blant troende, blant forskere, kunstnerne osv. Dette kunne man kalle den verden tekstene skaper hos sine lesere.
Universell utforming
Emnet er utviklet etter prinsipper om universell utforming. Det vil si at det er tenkt gjennom mange spesielle læringsbehov og tilrettelagt for dem så godt som mulig allerede ved semesterstart. Eksempelvis holdes undervisningen i godt tilrettelagte omgivelser, og lydfiler av forelesninger er tilgjengelig for studenter i Fronter, universitetets nettbaserte læringsplattform.
Hva lærer du?
Kunnskap: Dersom du fullfører dette emnet, skal du ha kunnskap om sentrale bibeltekster og bøker i Det gamle og Det nye testamente: deres hovedinnhold, sjangere, litterære særpreg og historiske kontekst. Du skal også ha kunnskap om ulike lesestrategier som har vært anvendt overfor bibeltekstene, og særlig om fokus på verden bak, i og foran tekstene.
Ferdigheter: Du skal kunne anvende lesestrategier på utvalgte tekster. Du skal også være i stand til å reflektere over samspillet mellom ulike lesestrategier i tolkningen av en gitt bibeltekst.
Holdninger: Møtet med bibeltekster og deres ulike lesninger skal bidra til å modne din kritiske refleksjon over bibeltekstene som historiske og hellige tekster, og over fenomenet hellig tekst i seg selv. Du skal bli oppmerksom på hvordan ulike lesestrategier ofte speiler eller betinger ulike religiøse og sosiale verdibaserte valg.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Du må ha plass på undervisningen for å ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot KRIS1004 - Innføring i Bibelen (nedlagt), 5 studiepoeng overlapp mot KRIS1811, 5 studiepoeng overlapp mot KRIS1812 og 10 studiepoeng overlapp mot KRIS1820.Undervisning
Undervisningen består av forelesninger to dobbelttimer per uke (én i GT og én i NT) og en dobbelttime gruppeundervisning annehhver uke. Vanligvis vil det være 20 forelesninger og 8 dobbelttimer gruppeundervisning, men det kan bli endringer enkelte semestre.
Undervisningen består av to ukentlige dobbeltforelesninger (én i GT og én i NT) og gruppeundervisning.
Forelesningene vil sikte mot å gi overblikk over stoffet og over ulike lesestrategier (hermeneutiske problemstillinger). I gruppeundervisningen vil studentene i stor grad arbeide med å lese bibeltekster og å dokumentere slik lesning i oppgaveskrivning.
Emnet har et digitalt klasserom i Fronter til disposisjon for lærerne og studenter med undervisningsopptak. Lydfilen av forelesninger gjøres tilgjengelig for studenter i Fronter i etterkant av forelesningene.
Obligatoriske aktiviteter
I løpet av semesteret skal studentene skrive to oppgaver, hver på 1500 ord – én basert på en tekst eller tematikk hentet fra Det gamle testamentet og én basert på tekst eller tema fra Det nye testamente. Oppgavene diskuteres løpende i gruppeundervisningen. Tilbakemelding på førsteutkastet gis i form av en obligatorisk individuell samtale med faglærer. Mot slutten av semesteret leverer studenten inn den endelige versjonen av sine to oppgaver.
Begge oppgavene må være godkjent for å få gå opp til eksamen.
Det er obligatorisk nærvær på 80% av gruppene. Studenter med for lavt fremmøte må ta kontakt med foreleser/gruppelærer for å gjøre avtale om annen obligatorisk aktivitet som kan kompensere for manglende deltagelse.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Seks timers skriftlig prøve med tilsyn.
Hjelpemidler
Som norsk bibelutgave tillates Det norske Bibelselskaps oversettelser av 1978/1985 eller 2011, eventuelt også selskapets oversettelse av 1930, eller utgaven Bibelen - Den hellige skrift , (utgitt av Norsk Bibel), 1988-utgaven eller senere.
Som bibelordbok brukes: Johnstad, G. (red.) Ord i Bibelen , Oslo 1987 (eller senere) eller også Kvalbein, A. (utarb.) BibelOrd , Oslo 1992 (eller senere).
Ved eksamen er det kun anledning til å bruke standardutgaver av disse biblene, ikke studiebibler. Fremmedspråklige utgaver av hjelpemidlene kan anvendes, men må individuelt godkjennes før eksamen.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og du kan klage over karakterfastsettingen eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.
Tilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.