UV9917H1 - Metodiske og teoretiske innganger til literacy – et nordisk perspektiv

Kort om emnet

Studiet av literacy er studiet av hvordan samfunnet ved hjelp av skriften som teknologisk ressurs for meningsskaping utvikler menneskers tanke- og handlingsressurser. Det er også studiet av hvordan vi tar skriften i bruk for å utvikle komplekse samfunn. Literacy handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster. Forskningsfeltet er i dag verdsatt som viktig fordi det gir forskere tilgang til innsikt i hvordan komplekse samfunn utvikles, og hvordan de kan videreutvikles. Literacy fremheves som det overordnede formålet med all utdanning og legger føringer for både norsk og internasjonal utdanningspolitikk.

Literacy-forskningen gir også innsikter i hvilke ressurser og muligheter bruken av skrift gir for enkeltmennesker i et samfunn. Derfor er literacy-forskningen et viktig grunnlag for studiet av avanserte etterindustrielle samfunn. Slike samfunn preges av en høy grad av digitalisering der kunnskap om, ferdigheter i og erfaringer med avanserte former for literacy er nødvendig for å kunne delta som myndiggjort samfunnsmedlem. Literacy er dermed direkte assosiert med demokratisk medborgerskap. Alle tekster er en del av en større sosial og kulturell sammenheng. Dette påvirker hvordan tekster blir skrevet, hvordan de blir lest og hvordan de blir oppfattet.

Fra å beskrive skriveferdigheter, henviser dagens literacy-begrep til en sammensatt og kompleks tekstkompetanse som det å mestre grunnleggende lese og gjør en i stand til å skape mening i egne og andres tekster i en rekke ulike sammenhenger. Forskerkurset gir innsyn i hvordan ulike nordiske forskere med ulike problemstillinger og med bakgrunn i flere forskningsprosjektet, har forsket på nettopp literacy. Kurset tematiserer literacy teoretisk og metodisk. Det vil blir gitt innføringer i sentral literacy-forskning, og i hvordan innsikt fra literacy-forskningen er blitt tatt i bruk i forskningsprosjekt i undervisningssystemet og i arbeidslivet, og i studiet av menneskers hverdags-literacy i hjemmet og på fritida.

Hva lærer du?

Etter dette kurset skal PhD kandidaten ha fått kunnskap om:

  • Hva kjennetegner studiet av literacy som forskningsfelt metodisk og teoretisk?
  • Hvordan kan literacy beskrive og forklare kulturell endring og kulturell stabilitet i ulike samfunn og kulturer?
  • Hvordan literacy kan tas i bruk i forskningsprosjekt innenfor ulike deler av samfunnet: utdanning, arbeidsliv og privatliv?

Etter dette kurset skal PhD kandidaten ha fått ferdigheter til å:

  • Kunne beskrive og forklare ulike forskningstradisjoner innenfor literacy-forskningen
  • Begrunne  og forklare betydningen forskningsprosjekter med innsikter  fra literacy-forskningen
  • Utvikle og utforme forskningsprosjekter basert på innsikter fra literacyforskningen teoretisk og metodisk
  • Diskutere styrker og svakheter ved literacy som inngang til studier av skriftlige/digitaliserte tekster og tekstpraksiser

Opptak og adgangsregulering

Kursdeltakere må som et minimumskrav ha oppnådd en mastergrad.

PhD-kandidater fra UV melder seg på via Studentweb.
Andre bruker påmeldingsskjema.
Påmeldingsfrist: 28. November, 2017.

Undervisning

Datoer: 12. og 13. desember.

Sted: Rom 231, Helga Engs hus, Universitetet i Oslo. 

Format: Forelesninger og seminarer.

Gjesteforelesere: Ellen Krogh (Syddansk Universitet), Anna-Malin Karlsson (Uppsala universitet), Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (Universitetet i Stavanger).

Ansvarlige for kurset:  Marte Blikstad-Balas (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) og Kjell Lars Berge (Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO).

Program

Dag 1:

Presentasjonsrunde og oversikt over ulike prosjekter

Kort åpningsforelesning – Marte Blikstad-Balas & Kjell Lars Berge: Hva er literacy-forskningens status og utfordringer?

Bjørn Kvalsvik Nikolaysen: Literacyforskningens teoretiske og historiske forankring og utvikling

Ellen Krogh: Skrivekulturer i dansk skole - erfaringer med og innsikter fra danske literacyprosjekter

Dag 2

Marte Blikstad-Balas– å forske på digitale tekster – sentrale metodiske utfordringer

Anna-Malin Karlsson: Literacy i arbeidslivet: erfaringer med og innsikter fra svenske literacyprosjekter

Litteratur

  • Berge, K.L. 2006. “Perspektiv på skriftkultur I: Utfordringar for skriveopplæring og skriveforskning i dag. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag 2006. 57-76. (19 sider)
  • Blikstad‐Balas, M., & Sørvik, G. O. (2015). Researching literacy in context: using video analysis to explore school literacies. Literacy, 49(3), 140-148. (8 sider)
  • Blikstad-Balas, M (2016) Literacy i skolen (utvalg, ca 20 sider)
  • Cole, M & J  2006. ”Rethinking the Goody Myth I: D. Olsson & M. Cole (eds) Technology, Literacy, and the Evolution of Society. Implications of the work of Jack Goody. 305-325.  (20 sider)
  • Goody, J. & I. Watt. 1962. “The consequences of literacy I: Comparative Studies in Social History. 5 (1962-3), s. 304-45. Gjenopptrykt i J. Goody, 1968 (ed.). Literacy in traditional societies, s. 27-68. Cambridge UP: Cambridge. (41 sider)
  • Karlsson, Anna-Malin & Zoe Nikolaidou 2016. “The textualization of problem handling – Lean discourses meet professional competence in eldercare and the manufacturing industry.” Written Communication 33(3), s. 275–301. (26 sider)
  • Karlsson, Anna-Malin & Hans Strand. 2012. ”Text i verksamhet: mot en samlad förståelse.” Språk och Stil 22:1. S. 110–134. (24 sider)
    19+
  • Jakobsen, K. S., & Krogh, E. (2016). Skriveudvikling og skriverudvikling. I Skriverudviklinger i Gymnasiet. Syddansk Universitetsforlag. (30 sider)
  • Krogh (2016) De store formater. Et studie i skrive- og skriverudviklinger i undersøgende skrivning" (34 sider).
  • Michelsen, M. (2015). Teksthendelser i barns hverdag. En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping på Internett. Doktoravhandling for graden ph.d. Universitetet i Oslo. (utdrag – 10 sider)
  • Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse: arbeid med tekst som kulturdeltaking. Kulturmøte i tekstar: litteraturdidaktiske perspektiv, 9-31. (20 sider)
  • Street. B. u.å. Autonomous and Ideological Models of Literacy: approaches from the New Literary Studies.

Eksamen

Deltakelse to dager og paper: 3 poeng.
Deltagelse to dager uten paper, 1 poeng.

For godkjent deltakelse kreves minimum 80% deltakelse.

Paper: Paper leveres i etterkant av kurset innen gitt frist og vurderes  til bestått/ikke bestått.

Evaluering av emnet

Evalueringsskjema.

Fakta om emnet

Studiepoeng

3

Nivå

Ph.d.

Undervisning

Høst 2017

Eksamen

Høst 2017

Undervisningsspråk

Norsk/ skandinaviske språk.